Hvordan fullt utnytte åtte timer i Hong Kong? Vi måtte jo prøve.. Flyet fra Kuala Lumpur landet lørdag kveld kl. 22:00, og med samme tidsforskjell til en forandring. Hong Kong international airport ligger på øya Chek Lap Kok, men vi bestemte oss for å dra inn til Kowloon for natten. Øyhopping med hotellets shuttlebus. Faktisk ganske så spennende der vi kjørte gjennom bo-komplekser med tusenvis av mennesker der vi kun så lysene i vinduene. Ikke visste jeg at disse høyblokkene skulle vise seg å være å skremmende både i størrelse og utforming. Kommer tilbake til det...
Bruene som knytter øysamfunnet sammen var imidlertid aldeles vakre. Og
svære! Fikk dessverre ikke tatt bilder av dem, så her har jeg "lånt" et
bilde fra nettet. Da vi ankom om natta der så var de opplyst med svære
lyskastere. Litt av et syn!
Vi tok inn på Regal Kowloon hotel. Det ligger et steinkast fra fjorden som skiller Kowloon fra Hong Kong Island. Hotellene er dyre her i forhold til Kuala Lumpur! I KL fikk vi et flott hotell for samme prisen som vi her fikk et helt standard hotellrom. Rommene var forsåvidt små, veldige lave under taket (ikke tvil om at kineserne er kortere enn oss europeere) og med få fasiliteter. Ingen spa eller basseng på hotellet, men det var ikke akkurat derfor vi var kommet. Rommene var rene, og badet var velutstyrt. Det var igrunnen det viktigste. Og plasseringen.
Det viste seg at hotellet lå kun en liten kilometers spasertur langs vannet til ferjeterminalen. Praktisk. Og flott, med et utsiktsdekk mot imponerende Hong Kong. Det er temmelig heftig mye smog her idag. Først trodde jeg det var "normal" tåke, men utover dagen så ble det bare tettere, og hadde enda mer guffen farge. Hong Kong har en alvorlig utfordring når det kommer til forurenset luft...
Erfarne ferjefanter som vi er så ble turen over til Hong Kong på Star Ferry ganske så trivelig. Dette er en skikkelig gammel båt, med åpne dekk og god lukt av maskinolje og treverk. Turen over pytten tok knappe 9 minutter. En trivelig svipp med halvtom ferje tidlig på søndagsqvisten.
Førsteinntrykket mitt etter å ha satt beina i selve byen var overveldende. Syyyyykt mange skyskrapere pakket tett sammen så man nesten ikke så himmelen. En mengde designerbutikker med svindyre merkevarer i første etasjen av byggene, og innimellom - i de trange smugene - lå det grønnsaktorg og markeder på rekke og rad. Tett i tett. Jeg er veldig glad at kineserne er kortvokste, for her var det nesten klaustrofobisk tett med mennesker. Søndag er definitivt ikke fri- og hviledag her som i Norge med stengte butikker. Det VRIMLET av mennesker!
Følte meg temmelig liten nedi her...
Men jeg var ikke alene... Her fikk jeg såvidt knipset et bilde mellom menneskemassene. Temmelig spesielt å ha disse markedene mellom de sinnsvakt høye skyskraperne.
Det vi imidlertid ikke forstod før det var gått noen timer utover søndagen var hvorfor det var så utrolig mange kvinner i byen. De lå i telt(!) over alt, utenfor de store merkebutikkene, på tog- og busstasjonene, i parkene og ellers på åpne, offentlige plasser.
Jeg spurte ei av kvinnene hva dette var for noe. Det var for fredelig for en demonstrasjon, og så var det jo ingen menn!? Svaret sjokkerte meg. Det viser seg at alle disse kvinnene i all hovedsak er indonesiske og filippinske kvinner som jobber som hushjelper i kinesiske hjem. Søndagen er den eneste dagen de har lovpålagt fri. Ellers er de ansatt 24 timer i døgnet, 6 dager i uka. Søndagen kalles derfor Maids Day Off, og da treffes de i byen for å hygge seg. De blir betalt så lite at de ikke har råd til verken restaurant eller kinobesøk, så derfor lager de seg sine egne "rom" av esker hvor de treffer hverandre. Kvinnene har jo ikke lov å få besøk hjemme der de jobber...
Det anslås at det er ca. 200.000 kvinnelige hushjelper fra andre land som bor og jobber i Hong Kong. Ikke rart at det var proppe, pakke fullt rundtforbi! Levekårene til disse kvinnene er ikke bra, og de sender det lille de tjener hjem for å sikre skolegang for ungene sine. De gjør det beste de kan ut av livene sine, men jeg må si jeg ble temmelig satt ut da jeg fikk høre hvordan de levde. Og der kom jeg, en europeisk kvinne på en liten svipptur innom Hong Kong, fra Kuala Lumpur på vei tilbake til Whistler og frihet til å gjøre hva jeg vil. Verden satt i perspektiv... og jeg fikk aldeles klump i magen...
Og forbi dro trikkene, og de usannsynlig mange dobbeldekker bussene. Fargeglade og fulle i mennesker, uansett hvor man snudde og vendte på seg. Vi tok ikke trikken, men beina fatt hele dagen. Foruten å få med oss alle ablegøyene hushjelpene fant på i gatene, med catwalk posering, dansing og sosialisering så var vi innom shoppingsenter og markeder, og tok mitt aller første utendørs rulletrappsystem. Hong Kong ligger nemlig i en skråning. En bratt(!) skråning. Det å komme opp er litt av et pes om man skal gjøre det flere ganger til dagen. Eller gå til og fra jobb. Byen har derfor utviket et rulletrappsystem med tak over. Vanskelig å få et godt bilde av, så jeg lånte nok et fra nettet.
Knallkult! Rulletrappene går oppover hele dagen frem til kl. 18:00. Da snus hele systemet i løpet av 20 minutter, for så å kjøre rulletrappene nedover mot byen. Aldeles helt spesielt! Vi tok rulletrappene så langt vi kom opp - og det var jammen et stykke opp fjellet! Tanken var å ta gondolheisen videre helt opp til toppen for å få utsikten over hele Hong Kong, men køen var 1,5 time lang da vi kom til parkanlegget hvor gondolen startet, så det la vi på is. Smog'en var tjukk, så det var nok ikke beste dagen å få med seg utsikten uansett. Vi tok derfor en tur i Hong Kong Park som offisielt ble åpnet i 1991. En grønn lunge midt i byen som tidlig i kolonitiden var bedre kjent som Cantonment Hill. Hong Kong er fremdeles sterkt preget av kolonitiden når det gjelder navn på både gater, steder og severdigheter.
Flott park å rusle rundt i, og temperaturen var deilig. 18 graders perfekt sightseeing, delvis overskyet og null nedbør. Litt flaks må man ha!
Tilbake i Kowloon etter 7 timers hektisk Hong Kong sightseeing så måtte vi selvfølgelig prøve Dim Sum når vi først var i byen. Bildet av selve maten gikk skeis, så menyen og tomme tallerkner er det jeg har å vise til. Når det er sagt så må jeg si at maten vi fikk servert på Dim Sum restauranten i Kuala Lumpur var noen hakk bedre enn denne. Restauranten her i Kowloon var pakket med lokale mennesker, så kvaliteten var nok veldig god, men ... vi foretrakk likevel KL-versjonen, selv om maten her også var nydelig. En spesiell opplevelse, uansett!
Det ble en flott dag i Kowloon og Hong Kong. Litt kjipt at køen til gondolen var såpass lang, men det var vi igrunnen forberedt på. Vi snakket nemlig med en kineser i skiheisen i Whistler(!) om hva som var verd å se på en dags besøk og han advarte oss ang. søndagen. Inntrykket mitt fra Hong Kong er delt. Det var en spennende, men altfor kort visitt. Byen ble for meg temmelig klaustrofobisk, og jeg følte jeg befant meg i en bo-maskin. Kineserne kan virkelig det å skyfle mennesker i alle retninger uten altfor kaotiske tilstander. Kulturen er derimot svært interessant, så jeg vil gjerne tilbake. Da på et mye lenger opphold så jeg får se noe mer enn kun flash av byen. Vi må få oss noen kinesiske kunder! :-)
Dette er sisteinntrykket jeg fikk fra byen, og det var også førsteinntrykket da vi kom - med lys på nattestid. Ikke høyblokker, men bo-maskiner. På rekke og rad. Det var faktisk temmelig skremmende. Som å kjøre gjennom en science fiction scene fra en film. Dette er bare ei av ufattelig mange rekker med leilighetskomplekser. Ca. 7,4 millioner mennesker på et lite område, da blir dette resultatet... Overgangen tilbake til den kanadiske fjellheimen blir stor!
Et flott, om enn i overkant intenst besøk av en by jeg svært gjerne vil tilbake til. Da med litt mer tid tilgjengelig.
.
