Whistler uke 5 og 6

Etter hjemkomsten fra Houston har ukene rett og slett bare føket avgårde. Det er som hjemme bare man kommer igang. Plutselig er flere uker gått, men hvor ble de av? Heldigvis har jeg tatt jevnlig med mobilbilder (og noen få kamerabilder) underveis. Fordelen med å skrive reiseblogg, man blir tvunget til å huske og får brukt bildene til noe fornuftig ;-)

Fordelen - og ulempen... - med Houston er at det blir en god del mat, fordi det er så ufattelig mange gode restauranter å forsyne seg av, og ingen mulighet til å lage mat selv. Derfor er det alltid godt å komme tilbake. Middag og lunchmat fra eget kjøkken er deilig etter en drøy uke på dill. Hjemmelaga pizza - nederste en vegetarpizza med asparges og karamellisert løk, øverst en pepperoni - er alltid velkomment. Fant en ny oppskrift på en veganer-webside av alle ting, og sausene der - yummm! De skal definitivt gjentas.

Siden det ble strikket en del i Houston så ble det lite lest av fysiske bøker, det gikk heller ut over lydbøkene, så derfor måtte jeg til biblioteket og forlenge lånet av papirbøkene mine. Siden jeg allerede var nede i landsbyen tok jeg turen til posten, det var "noe" som ventet på meg... Masse garn! Og resultatet av produksjonen i februar?

En Kastellet-topp strikket i Manos del Uruguay garn.

En bomullstopp av garnet jeg kjøpte i Houston, basert på oppskriften til en Cumulus-bluse.

Og garnet jeg hentet på posten i Whistler, som tok ca 5 uker fra bestilling hos KnitPicks i USA til levering... - ble til en hjemmedesignet uglegenser basert på Tiril-genseren. Nydelig garn å strikke med, men 5 ukers levering - det gjør jeg ikke igjen med mindre jeg bestiller lenge før vi reiser.

Det ble imidlertid ikke så mye innesitting som strikkeprosjektene kanskje tilsier, for været da vi kom hjem fortsatte å være aldeles fantastisk nydelig!

 

 Bildet er tatt på vei over til Crystal-området på Blackcomb. Det ser nesten falskt ut, så flott var det!

Himmelen var knallende blå i flere dager, så det nye Prior-snowboardet som var nytt i fjor har virkelig fått kjørt seg, til og med med dette kneet mitt.

Som ikke-boblende mennesker i utgangspunktet har vi begynt å sette mer og mer pris på boblebadet på terrassen. Ingenting er som å sige ned der etter gode turer i bakkene. Vannterapi!

Det har også skjedd noen endringer innomhus. På vei til Houston var vi innom IKEA i Vancouver og kjøpte oss en to-seter. Den ble levert på døra uka etter vi kom tilbake, og passet perfekt under TV'en! Bort og vekk med den horrible brun-svarte TV-benken/skjenken. Stua virket mye større med en gang, og nå er det omsider romslig nok for 6 voksne personer å sitte. Deilig!

I flytte-rundt-i-stua-rushet så ble det noe trangt for kontorpulten min i gamlekroken. Nå har jeg fått meg vindusplass og full utsikt til både terrassen og hagen med ekorn og fugler. Perfekt oppgradert kontorkrok. Her trives jeg, med mye bedre lys og større bord.

På TV-fronten har vi binget oss gjennom Punisher på Netflix etter vi fant ut at Shaw har et svært begrenset HBO-utvalg i forhold til Norge. Skuffende, men ok. Da har vi HBO å se fram til til høsten hjemme istedenfor. Det blir svært lite TV-titten fra påske og til september, tenker jeg. Aldri så galt osv...

De to ukene etter vi kom hjem fra Houston har igrunnen sett slik ut værmessig, så det har ikke vært manko på godt vær. Det er fremdeles kaldt, så det tiner lite snø langs Lost Lake. Jeg mistenker at i år blir første året vi ikke kan sykle i sykkelløypene før vi reiser hjem. Hmm... Over her er utsikten fra Blenz coffee-shop. Ikke verste utsikten over deler av Blackcomb-fjellet vårt :-)


.

Whistler uke 4

Gratulerer med 25-års dagen Pål! Det er mandag og Fompel er halvveis til femti. Skremmende! Skjønn gutt, stolt mor :-)

Starten av uka går med til restitusjon og bybesøk. Været er nydelig blått, så vi tar favoritten vår ned til landsbyen - krysser Wizardløypa til fots og tar Excalibur-gondolen istedenfor bussen. Føler meg alltid barnslig lykkelig når vi gjør det, hehe.

Vel plasserte på favoritten Dubh Linn Bar med godt å spise og drikke er det alltid kjekt bare å sitte og se på folk. Delte bord men en gjeng østerrikske menn som var godt på en snurr. Jeg tror ikke de helt forstod at man starter å drikke ETTER dagen i bakkene her i Whistler, ikke i lunchen. Hele miljøet er annerledes enn det man finner i Europa. Her er det bakkene, snøen og ski-/snowboardturene som står i fokus fra 08:00 - 16:00, SÅ party. Ikke kombinasjonen døgndrift som Europa er "kjent for" her borte. Jeg må si jeg foretrekker den kanadiske modellen, selv om gjengen fra Østerrike garantert koste seg likevel.

Det blir også en tur til det koselige biblioteket. Vi reiser til Houston neste uke, og jeg vil se om de har noen spennende bøker i papirform(!) jeg vil ta med meg, og ha i hus bare fordi. Parkert utenfor biblioteket er et typisk vårtegn i Whistler - en sykkel, et snowboard og slalomski. Her er det rom for alle :-)

 Det ble noen bøker, ingen bombe. Er spesielt nysgjerrig på boka fra norske Samuel Bjørk oversatt til engelsk. Han skrev "Det henger en engel alene i skogen" tidligere, og den var veldig bra!! Litt morsomt å plukke med seg en norsk forfatter på engelsk.

 Jeg har noen bøker i bokhylla mi i huset også her borte, men de er få. Normalt drar jeg med meg ebøker, selvfølgelig, så disse få har jeg tatt med over tid. Noen på engelsk, flest på norsk ser jeg.

Første februar kommer det igjen 15 cm fra oven over natt. Ikke blå himmel idag, men til gjengjeld fantastisk føre!

Ian med ny, flott HH-bukse (den forrige ble revet opp av noe) her i Crystal-området og vår gamle favorittløype Ridge Runner. Lite folk, herrrrlig pudder og forbausende godt kne! Smart å ha flere dager rekreasjon for så å slå til når snøen er perfekt!

Og så har jeg gått bananas på nettet, og kjøpt garn... Denne herlige ull-/silkeblandingen bestilte jeg på yarncanada.com og ble svært fornøyd. Supermykt og deilig å strikke med!

Det ble fort en Tiril-topp i det melerte garnet. For noen farger! Jepp, strikkedilla har tatt meg. Toppen ble ferdig i tide til vi drar til Houston neste uke. Skal bli spennende å se hva jeg finner (i garnbutikkene) der ;-)

.

Whistler uke 3

Vi har etterhvert funnet oss til rette og landet i huset. Det tar alltid et par uker før det blir hverdag her borte. Eller, hverdag og hverdag, ihvertfall til vi er kommet helt i orden og ting og stæsj på plass der det skal være. Denne uka stod juicing på programmet. Et anfall av å være litt sunn før vi drar til Houston i februar der Ian skal jobbe 10 dager. Hotell Indigo bestilt, så jeg kan slappe av. 100 meter til Galleria er noe jeg kan like.

Tirsdag denne uka så begynte det å dumpe snø. Noe så aldeles voldsomt. Det snødde faktisk såpass at jeg la treningen på hylla for å lade opp til pudderheaven onsdag. Men da tirsdagskvelden kom kunne vi ikke dy oss, så i 21:00-tiden på kvelden kledde vi på oss for å renne ned løypa under Wizard-heisen. Bare fordi. Herlig? JA!
 

Brettet klar for sin aller første tur på natta!

I bunn av Wizard run, etter en fantastisk puddertur ned!

Fornøyde? Gjett!

Det gikk jo ingen heis utpå kvelden der, så planen var bussen hjem. Den stoppet imidlertid nederst i bakken, for mye snø og for glatt til at den kom opp. Brøytebilene hadde en svært hektisk kveld, for veiene snødde igjen like etter brøytebilen hadde brøytet. Så de som gikk på bakken... var oss.

Likevel svæææært lykkelige da vi kom hjem! :-)

Onsdagen ble som forventet en skikkelig drømmedag! 25 cm ny lett pudder og blå himmel. Kan det bli bedre? Vi tok gondolen til topps og rant favorittløypa vår til bunns, i pudder hele veien ned. Du verden så deilig! Vi hadde oss også en rundt bort til Crystal-området og fikk kjørt RidgeRunner helt hjem. Fantastisk! Og det beste var at kneet holdt. I høydemeter kan onsdagen sammenliknes med 8 turer i Røldal, fra toppen og helt til bunn. Dette lover godt for aktiviteter framover. Skal være litt forsiktig da, for kneet er langt fra 100% - men, det holder så lenge jeg er forsiktig, og det er godt nok for meg i år.

Tiiidlig morgen før sola har kommet ned i bakken - her ut fra  huset.

På toppen av favorittløypa GearJammer.

Heldigvis ligger den i skyggen på formiddagene så vi kan nyte puddersnøen leeeeenge :-)

For slik var dagen egentlig...

POSTKORT - say no more...

Og så er vi veldig fornøyde med at det kom gondolheis i bakken vår. Nå kan vi transporteres halvveis eller helt opp til toppen uten å måtte sitte i stolheis. Det er spesielt supert om våren, når det ofte regner nederst i systemet, mens det snør deilig pudder på toppen. Da kan vi komme oss opp tørre!

Dagen ble avsluttet i boblebadet. Det var deilig det, for trøtte bein og et kunstig kne...

Torsdagen ble naturlig nok en restitusjonsdag, om jeg ville eller ei. Sola skinner, så det blir en tur ned til landsbyen for å handle og ta en tur på posten. Vi har kjøpt oss ny fuglemater, for her er det småfugl og blue jays så det holder. Har allerede hatt en av småfuglene inne i stua, så sultne er de. Det strikkes og strikkes, og påskegenseren er ferdig. Klar til vi kommer hjem :-)

Påskeguuuul Marius-genser :-)

Helgen ble også restitusjon. Det er ikke kommet mer snø, og den som falt begynner å bli nokså hard. Ikke det beste underlaget. Istedenfor blir det øvelser og yoga på matta, noen rusleturer i byen og Neflix-serien Punisher på TV. Ian jobber litt, og det sløves. En deilig uke!


.
.

Whistler uke 2

Denne uka har vært en ren innetrenings-, jobbe- og strikkeuke. Været har vært fantastisk, men kun til gåturer. Steinharde bakker som kun egner seg for de mest optimistiske slalomkjørere er ikke akkurat kosher for pinglekneet mitt (ei heller andre snowboardere har jeg hørt etterhvert). Så - da finner man seg andre ting å gjøre. Mandag tok vi derfor bilder av interiøret her som vi skal legge ut på nettet der vi leier ut - homeaway.com. Stor jobb, alt måtte ryddes til det pinlige, som ved visning før salg... Men, bildene ble tatt, så nå får Ian bare gjøre sin magic på dem.

Jeg har fått skrevet en del, kjørt gjennom flere runder med trening og håper at jeg er ferdig med Nivå 1 ila januar. Det er overhengede fare for det. Avslutter ofte treningen med en runde Yoga, og det er herrlig for kneet!

Dette har vært været for uka, så vi har tatt noen turer ned til landsbyen. Her er det folksomt på irskepub'en som vanlig, selv midt i uka.

Jeg fikk meg også en god tur hit til flotte biblioteket i Whistler. Det skal de jammen ha. Til tross for at dette er en typisk turistlandsby så har de orden på litteraturen. Jeg lette etter ei 1001-bok for lesesirkelen i mars. Den var ikke inne, men som hjemme - ble prompte bestilt fra nærmeste bibliotek. Så nå venter jeg spent på mail. Fikk likevel med meg ei Atwood-bok på første besøket. Jeg må alltid lese Atwood når jeg er i "hjemlandet" :-)

Liker veldig godt bibliotekskortet med mottoet deres: Inspire Wonder. Er svært glad for at det er fullt mulig for kun besøkende å få eget lånekort. Jeg er en hyppig kunde når vi er her. Herlig sted å søke ly når været ikke er egnet for fjellet (og Ian jobber ;-)

Deilig mat, herlig atmosfære og skikkelig julebelysning utenfor til tross, vi valgte å spise på Old Spaghetti Factory istedenfor Brewhouse over her. Hvorfor? På Old Spaghetti House serveres nemlig de aller beste baby back ribs jeg har spist - EVER! Alltid et besøk (og fem) der ja. Men Brewhouse over her har også svært god mat. Mange flotte restauranter i landsbyen.

Men - det er også mange andre kjekke goodies, som favorittbakeriet Purebread. Åhh.. Sjekk utvalget i denne LILLE filialen i Function Junction.

 Nok å velge i... ugh...

Som nordmann liker man brød. Skikkelig(!) brød, ikke sånne luftpuffer som de selger over alt i USA. Her er det noe for enhver smak, og du all verden så godt brødet er !!! Favoritten er Cranberry Ginger Raisin tett etterfulgt av Cheddar Jalapeno, alt etter formål :-)

Ellers denne uka så har jeg strikket og ladet opp. Late dager er deilig så lenge man vet det er noe godt i vente. Neste uke er det meldt puuuuudder til onsdag, så her er det bare å glede seg. Meteorologene her er vannvittig flinke til å "spå" været! Vi har fått med oss filmen Glass på kino. Svært spesiell og veldig god, synes jeg. Liker litt odde ting. Det er også blitt en trimtur ned bakken til Milestones for en øl og shandy i baren før vi tok turen oppover igjen. Jeg har funnet Ravelry og Knitpics på nettet, websider for strikkegale kjerringer og jeg fikk avsluttet treningen søndag med en saftig gjennomgang av Nivå 1 (som gjelder for januar - medbrakt treningsopplegg fra fysio må vite).

Vi har det fiiint :-)


.

Whistler uke 1

Etter en fredelig og god jule- og nyttårsfeiring var det dags for emigrantene å emigrere igjen. Avreise 7.januar, hjemme igjen 12.april. Dette er det lengst planlagte oppholdet vårt så langt, så får vi se da om jobben er med oss. Det skal uansett bli godt å skifte stue med dette kneet mitt.

Hadde en herlig natt på Scandic Airport hotell på Sola etter kino og middag med Elin og Mikal på søndagen. Som vanlig er vi noe tidlige til avgangshallen. Jeg hater stress i flyplasskontrollen, og nå piper kneet mitt konstant, så jeg blir jo stoppet hver gang...

Været kunne ikke vært bedre. Vi reiste nemlig fra dette - tett tett med grå skyer over Sola.

Og landet på Schipol i regn og mere regn og 5 herrlige grader...

Ferden over Atlanterhavet var imidlertid svært lovende ....!

Og over Vancouver? Strålende blå himmel og kritthvite fjell med masse snø. Perfekt!

Første uka i huset er alltid litt styr. Alle personlige eiendeler skal pakkes ut fra nedlåste kriker og kroker, bilen må hentes og forsikres for hver gang og kjøleskapet er stort og tomt. Det mest spennende denne gang var imidlertid oppussingen som er blitt gjort i vårt fravær. Da vi kjøpte townhouse i 2014 var det litt slitt, men ikke uoverkommelig. Veggene var imidlertid grønne og heldekningsteppet (jepp, de har det her borte på utleiesteder for å bevare gulvene) var skittenbeige. Vi valgte lyse vegger, hvitt tak og mørk brunt teppe. Stilen i huset ellers er nemlig typisk det de kaller canadian west coast style, så det måtte passe til eksisterende design.

Vi ble veldig fornøyde med å snu om på fargene - nå lyse vegger og tak, med mørkt gulv hvor slitasje ikke synes så godt. Hvert år gjør vi noe nytt, så denne gang blir det utskiftning av noen møbler.

Soverommene har imidlertid fått lyse tepper. Regner med at leietakere ikke loffer inn der på slalåm-/snowboardsko, men man kan jo aldri vite... Det beste er likevel at alt føles så reint! Tak og vegger malt, nye tepper på gulv. Herlig!

Må innrømme jeg var temmelig spent før første turen på brettet med fullprotese i kne... Som vanlig i januar var det svært mye snø, heldigvis tørr deilig puddersnø og lite folk i bakken. Tenkte først bare å renne ned til begynnelsen av heissystemet for å ta bussen opp bakken og hjem igjen om kneet føltes ustabilt, men nei. Sådan gikk det ikke!

Muligens vanskelig å se glisene våre her, bildene ble tatt med dårlig mobilkamera, men jeg skal love de var tilstede! Tok den nye Blackcomb gondolheisen for første gang - flunkende ny av året - opp til midtstasjon (som tilsvarer hele gamle Wizard-stolheisen) og nøøøøøyt turen nedover i pudderet igjen. HERLIG !!! På skulderen min satt imidlertid fysioterapeut Gina og hvisket i øret mitt, så det ble med kun én tur idag. Jeg klarte faktisk å begrense meg, utrolig nok.

De følgende to dagene har vi fikset forsikringer, vært en tur i Squamish for å sjekke nye vinterdekk til Range Roveren, handlet og vært på kino og sett Aquaman. Ian har jobbet og jeg er igang med både fysioterapi-øvelser, påskegenseren 2019 i Cortina-mønster og flere bøker. Gårsdagen var imidlertid så flott at vi måtte ut en liten svipp igjen.

Naboen (som forøvrig er over 70 år og renner slalåm med ikke færre en to stk kunstige knær(!)) har tydeligvis leietakere med barn. Han her hilset på oss på vei ut i skianlegget. Bakken ligger like bak Ian der, gjennom porten, så vi har ikke direkte langt å gå for å komme oss ut i systemet.

Været var bare aldeles nydelig fantastisk. Selv om tåka har en tendens til å ligge som et lokk over landsbyen der nede så skinner som regel sola alltid fra skyfri himmel her oppe i høyden.

Til å være lørdag så er det heller lite mennesker å spore i løypene. Det er det fine med systemet her. Det er så aldeles svært at man aldri føler man renner i kø. Eneste stedet det er kø er rundt lunchtid på de store restaurantene som ligger oppe på toppene her.

En svært fornøyd Ian igår, og ser du nøye etter så sitter jeg og gliser som et råttent egg inni brilleglassene der. Økte nemlig på igår, og fikk meg 2 turer! Fysioøvelsene hjelper på, så her er det bare å skynde seg forsiktig. Ganske betryggende å vite at vi har nøyaktig 3 måneder igjen av oppholdet fremdeles ;-)

Søndag (idag) er det slappavdag for meg. Ian sitter i telefonmøter idag. Storkontraktoppstart imorgen mandag, så dette er intet hvilehjem.


.