Vi andre to, gamle brettbumsene begynner å få kraftig trente lårmuskler og litt lei vilje. Jeg nærmer meg 90.000 vertikale høydemeter på brettet, og har ifølge WB+app'en tatt 171 heiser i løpet av ferien. Det begynner å holde, til og med for meg. Men, pudderen faller utenfor så det blir nok hardkjør helt frem til vi reiser hjem. Det er jo hele 10 måneder til neste gang, for påsken skal tilbringes på asfalt. Syklene skal fram så snart vi kommer hjem til forhåpentligvis vårtendenser og tørre veier. Man kan jo alltids håpe...
De to siste ukene i bilder
Er det mulig med så mye rot etter 1 døgn? Jepp... :-)
Happy-face i 7th Heaven!
På toppen av Blackcomb Glacier. Skråningen tvers over sier noe om hvor bratt det er her...
Vi kom ned - begge to. Sannsynligvis med forskjellige hjerterate...
Halvveis ned bakken, det bratteste unnagjort. Da kunne jeg også ta bilder...
Fantastisk dag!
Så på den lange "veien" tilbake til sivilisasjonen - på brett...
En fornøyd mor..!
Og fornøyd Ian. Sola skinner, snøen er perfekt og favorittløypene våre er
mer eller mindre folketomme. Luksus!
Pit-stop på Glacier Hut
Ekstremsporteleven skal lære ei gammal bikkje å gjø...
Og DER var jammen mamsen dokumentert på rail også. Det går så FORT - derfor er bildet noe uklart... HAHA, ja hvem skulle trodd... :D
Her er første forsøket - på BREI boks :-)
Og så over til favorittbox'en min i flytende form...
Suksessen på rail ble nemlig feiret - både vel og lenge - med favorittvinen min,
som "de" endelig fikk tilbake på butikken. Lårhalsen holder ennå...
Halvannen uke igjen. Dagene skal nytes, og forhåpentligvis så blir rekreasjonen avsluttet med POW fra himmelen. Mengdevis med pudder. Så mye puddersnø at jeg ikke orker tanken på en meter til i bakkene her. Da har ferien gjort sin misjon. For i år :-)
Og - for sikkerhets skyld. Her er Whistler på kartet...
Og - for sikkerhets skyld. Her er Whistler på kartet...
.