Whistler - Uke 3

Besøket vårt er kommet og reist. Noen særdeles kjekke 2 uker. De siste 5 dagene var imidlertid ikke været på vår side. Regn i dalen, vind og sluddbyger i fjellet. Ikke for det, foten min hadde godt av hvile og er nå fit for fight igjen. Litt typisk da, at besøket reiste torsdag i regn, fredag begynte det så smått og snø, det snødde igår og idag og søndag morgen våknet vi til det puddereldoradoet som Whistler er kjent for å være. Opp og ut nok engang 07:45, og vi fikk noen aldeles flotte timer i bakken. Førstemann opp heisen i Crystal-området gav uberørt Ridge Runner pudder-himmels-fly-følelse hele tre runder før andre mennesker forstod at heisen faktisk var åpnet for dagen. Dårlig sikt og snøvær er vi vant til fra Røldal, så dette var piece of cake for vanntette nordmenn :-) Litt av en avslutning på uke 3!

Heiskø...(?)

 Tett snøvær av puddervarienten

Fantastiske skue de snødekte, himmelhøye grantrærne i Whistler

Narnia-feeling

Pause i bakken - det tar på med pudder til knærne... kan du sei...

På 3 timer renner vi dobbelt så mye som på en hel dag i Røldal-skitrekket... laaaaange bakker her, og deilige stolheiser!

Siste strekket på vei tilbake hjem. Nydelig utsikt, og pittelittegranne blå himmel!

Her henges vi til tørk til neste uke (imorgen ;-)

 ...og pleier 50-år gamle muskler på beste måten... :-)

Julie/Mark: Same procedure next year!

Whistler - Uke 1 + 2

Etter et langt og heller tungt 2015 var det usedvanlig deilig å starte det nye året med en langtur til Whistler. Vi skal bli her i 2 måneder. Velfortjent og nødvendig, selv om vi selvfølgelig har jobben med som nissen på lasset. De første to ukene har vært deilige. Masse ny pudder + svoger og svigerinne fra sør-England  på besøk = heidundrende dager i bakken.  Siste halve uka har vært mindre interessant for egen del, med kramper i skinnbeinet pga overbelastning = 3 dager på soffen med beskjed fra legen om å "take it easy a couple of weeks". Haha til a couple of weeks, men ei uke skal jeg klare. Sol fra blå himmel, men uten ny pudder heldigvis. Det blir lydbok og strikketøy til fredag. Så får vi se.

 Du vet det blir en fin ferie når dette møter deg første morgenen - puddersnø!

Tidlig oppe - før fuglene, så får vi den første puddersnøen mer eller mindre for oss selv.

 En solskinnsdag i Crystal-området

Svigerinne Julie og svoger Mark på besøk. Fra sør-England, men særdeles(!) kompetente på ski. Utrolig hyggelig besøk! 

 And it's all mine! Ian i sitt ess :)

 Mark i godt driv nedover pudderløypene i 7th Heaven området.

 

7th Heaven, rett og slett

Mark og jeg tester off-piste. Fantastisk snø og mer eller mindre uberørt bare man kommer seg litt utenfor løypene. Og sola skinner fremdeles!

På vei over til Whistler-fjellet med Peak 2 Peak gondolen. Temmelig høyt over bakken, 4,4 km lang og med 11 minutters overfartstid. Gondolen tok 4 verdensrekorder da den stod ferdigbygget til OL i 2010. Julie fotograferer utsikten...

 ...og utsikten er temmelig spektakulær! Åpningsdagen ble det foretatt basejumps fra taket på en av gondolene...

 

Blackcomb mountain sett fra Whistler-siden. Ikke akkurat folksomt i løypene nå utenfor høysesong. Den lille prikken midt i bildet er Mark...

 

 Klokka er 8:00 - ny dag, nytt pudder, nye utfordringer!

08:10. Upper Whistler Village pent belyst. Her er det ikke juletrebelysning kun i jula. Trærne er belyst helt til vintersesongen gir seg, da blir ca halvparten tatt ned. Resten lyser hele året. Stemningsfullt! Og vi står i kø for å vente på at heisen åpner. "Early one morning.."

Håper å være på brettet igjen ila uka. Det er ikke meldt nysnø før til helgen, så jeg får se om jeg har tålmodighet til å vente/hvile foten såpass lenge. Krysser fingrene :)

.

Høsttur på Tau

Ofte reises det langt og lenger enn langt for å oppleve kultur og natur. Dette er naturen like utenfor stuedøra - kanskje man skal sette pris på det nære og kjære på samme måte? Alle bildene nedenfor er tatt max 10 minutter fra huset. De snakker igrunnen for seg og en flott søndag :-)

.

Sightseeing og hjematt

Fredagen ble siste dagen i Oman for oss denne gang. Vi fikk likevel tid til en sightseeing langs kysten og opp i fjellene igjen. Målet var et dykkersenter noen mil sørover langs kysten. Det var stengt, men vi fikk likevel med oss flere spektakulære syn. Bildene taler forsåvidt for seg selv.

Kysten var temmelig lik den norske med tanke på kriker og kroker hvor båter kunne ankre opp i le av vinden. Vanntemperaturen var vel kanskje litt annerledes... Det var garantert ikke under 32 grader der jeg testet vannet. Krystallklart! Synd vi ikke fikk snorklet!

I Norge hadde vi et TV-program engang som het noe sånn som "Der ingen skulle tru". Oman konkurrerer definitivt om plassen "...at nokon kunne bu...". Her er det stein, stein, fjell, goldt, stein og plutselig - hus! Ingen tvil om at disse hadde grei utsikt over havet... Med 360 soldager så tipper jeg at de ikke bruker spesielt mye penger på oppvarming - eller vifter... Gjennomtrekken må være nydelig der oppe på toppen!

Og midt innimellom all steinen, så var det som i enhver annen ørken med respekt for seg selv: oaser! Her er veien lagt midt gjennom en av dem. Aldeles surrealistisk. Og ja, jeg så kamel - men kun én. Tydeligvis ikke kamelsesong? :-)

Det var også tydelig at Muscat har vært vant til å forsvare seg selv. Dette var ett av et utall fort som lå langs kysten. Noen av dem hadde også gamle maskingeværstillinger, og enkelte hadde vakter utenfor. Jeg vet ennå ikke hvem - om noen - som holdt til bak mange av de lukkede portene til fortene...

Uforutsette årsaker gjorde at vi måtte reise hjem flere dager før tiden, men vi fikk likevel oppleve mye av hva dette vakre landet har å tilby. Menneskene var usedvanlig respektfulle og hyggelige og det var en fred og ro over samfunnet som vi her i vår ende av kloden bare kan misunne. Hvorfor så mange mennesker på stranda? Det er fredag, muslimenes helligdag - og de nyter å være på stranda når sola går ned og gradestokken faller til 35... :-)

.

Tirsdag og onsdag - jobb?

Gjett om jeg ser fram til å avslutte 24/7/365-jobben min 31.12! Ikke fordi jeg jobber døgnet rundt hele tiden, men fordi det aldri egentlig er ferie. Det er heller aldri egentlig jobb. Det er mer en livsstil, og den går nå mot slutten. Ikke gråter jeg av den grunn. Tirsdag og onsdag har derfor vært noenlunde lik mandag. Litt jobb, litt lesing, litt bassenging, litt svømming og litt representering. BP holder til i Muscat. Kunde. Du ser tegningen. Klager likevel ikke i det hele tatt. Dagene er late, fordi det er så varmt, tempoet er på subbestadiet og det drikkes mye vann. Og te. Og det kikkes. På mennesker og fugler. Som den under her, som stiller seg på flaggstanga hver kveld ved solnedgang. Ikke vet jeg om det er samme fuglen, men det er fælt til krangling med andre før det havner en pipp på toppen.

Igår testet vi en libanesisk take-away. Den hadde samme kvalitetsnivå på maten som de beste restaurantene i Stavanger. Fantastisk! Har tidligere spist tyrkisk, malaysisk og omansk middag her nede. SÅ godt!!! Dette er i tillegg til et spennende land også en kulinarisk opplevelse. En smeltedigel av mennesker og matvarer. Det bor like over 4 millioner mennesker i Oman, og av dem er - hold på hatten - 1.790.000 expat's, med andre ord tilflyttere fra andre land som jobber her. Ca. 44% av befolkningen er altså ikke herfra. Det pågår et prosjekt i Oman - Omanization - som jobber mot å få expat's til å lære opp velutdannet, lokalt personell til etterhvert å ta over en større prosentandel av jobbene i Oman. Det er utarbeidet gitte prosentsatser for seks områder innenfor privat sektor, og firmaene som klarer å oppnå disse satsene innenfor egen bransje får heder og ære. Noen og enhver skulle kanskje notert seg dette bak øret. Reiseliv og skipsfart i Norge, for eksempel. Nuvel.

Nedenfor, steder jeg besøker hver dag for kortere eller lengre tidspunkt.

Lunch-restauranten som er nabo til hotellet. Flott sted for people watching. Jeg tør bare ikke ta særlig bilder av de lokale her nede, spesielt ikke kvinnene - som er nydelig vakre - for jeg vet ikke hvor passende det er. Kvinnene er mer eller mindre heldekket, også når de spaserer langs stranda. 

Gangveien langs havet, hvor Top Gear gutta hadde fått vann i munnen, kink i nakken og blitt sittende og gape etter alle de svindyre bilene som siger forbi på denne se-og-bli-sett-i-bilen stripa. (Jeg for min del konsentrerer meg om dem som kjører bilene - det er virkelig vakre menn her nede). Det er ifølge Ian ikke få millioner kroner som passerer oss i sakte driv på veien her. Menn med pæng for sure!

Og så det obligatoriske solnedgangsbildet til slutt *sukk*. Torsdag ettermiddag plukker vi opp leiebil igjen, og da blir det ut på tur resten av dagene. Flere planer, så får vi se hvor vi ender. Det er en syklon uti India-havet her som ikke klarer å bestemme seg for hva den skal gjøre. Satser på at den ikke messer opp de siste dagene våre, nå når vi ikke har noen plikter igjen. Vi får se. Uansett er dette et eventyr, og vi kan jo alltids rømme til fjells?


.

Søndag og mandag bassengdag

To sløve dager på kjappen med Julie Otsuka og Margaret Atwood på Kindle'n. Bassengliv. Eneste gangene jeg beveget meg var da jeg duppet i vannet eller gikk og spiste middag. Aldeles varmt her. Har vel ikke lov å klage, men 38 grader i skyggen idag også er litt over normal høsttemperatur på Tau. Og så var det disse solnedgangene da, som får meg til å sitte i ro i 45 minutter i strekk og bare nyte. Magisk!

Et lite blikk av basseng- og på-rumpa-livet disse to dagene kommer her.

Kosebassenget

 Favoritten min - 25m bassenget for trening

 Meg for 35 år siden...hehe...

Og så følger vi sola ned i havet

Middagstid :-)

.