Hadde fotografen vært bedre, så hadde man sett - at dette faktisk er et schwært hopp!
Yess - endelig klarte jeg å klikke på en grab! :o)
Etter noen timer i parken fant vi ut at Trude jo ennå ikke har vært borte på Whistler-fjellet. Ei heller tatt den store gondolen Peak to Peak som nå faktisk er kommet i Guinnes Book of Records som den alpin-gondolen som går over det dypeste juvet i verden. Det var jeg ikke klar over før idag morges faktisk.
Littegranne skummelt, for når den begynner å gå nedover. Ja da går det nedover så man får dotter i ørene. Lite å si på utsikten da - her fra Blackcomb mot Whistler.
Man kan enten komme over til Whistler-fjellet nederst i bakkene hvor Whistler Village er knutepunktet, eller man kan ta denne gondolen fra Blackcomb Midstation til Whistler Midstation. Dette gir et enormt alpint område å boltre seg i. Vi tok straka vegen hem da vi kom over til andre siden. Trøtte i beina endte vi opp i løypa nede i landsbyen som ligger like ved gratisbussen som fraktet oss opp i skråningen og tilbake til huset. Herlig avslutning, selv om Trude ikke vil hjem. Jeg tror jeg har født en snowboard-bums :o) Saftig biff på Trude's favorittrestaurant The Keg, så litt siste-kvelden-shopping før jentene måtte hjem og pakke. Opp 06:00 idag morges for å være klare til 06:30 og Pacific Coach Lines som kjører dem til flyplassen i Vancouver. Når dette skrives sitter de i gaten og venter på fly som skal gå om 1,5 time. Et par opplevelser (og venner på Instagram) rikere!
Huset ble plutselig veldig tomt og stille....
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar