Velkommen til nabolaget. Hus og biler blant...stein og...stein.
Bildene vi tok oppi fjellheimen var så bleike av dis at de var nesten ikke til å gjenskape. Ufattelig varmt, og ikke en vanndråpe å se. Jeg regner med at hvert hus har sin egen brønn. (Hvor kloakken går er det vanskeligere å gjette...). Aldeles spesielt landskap.
Qurayat sentrum
Vi tok turen videre 10 mil sørover til Qurayat i vår lille Suzuki Swift. Der fant vi en bitteliten fiskerlandsby som nesten var folketom. Nok båter på land. Kanskje de var inne for en aldri så liten, lang siesta? Det var like stille her som Stavanger sentrum kl. 00:00 på 80-tallet...
Langs strandpromenaden i Mutrah
Mutrah var litt mer spennende. Jeg fikk nesten(!) Nice-feeling da jeg gikk langs promenaden ved vannet. Øynene går i kryss på Ian, for her er det svindyre biler på rekke og rad. Maserati, Porsche og andre firhjulte vidunder cruiser visstnok forbi. (Jeg ser bare biler :-) Båtene er jeg imidlertid mer interessert i. Her har sultanens lille jolle lagt til kai for kvelden...
Båtens navn: Al Said
Mens man snakker om menn... Det er svært forskjellige måter å praktisere islam på her i sultanatet. Det fine er at alle er rørt sammen i fred og fordragelighet. Noen er mer tradisjonelle enn andre. Nedenfor er tre menn, alle fra Oman og fyren i midten bærer den tradisjonelle klesdrakten, med kalotten på hodet.
Langs strandpromenaden i Mutrah
Vi tok også turen inn på Mutrah Souk, men det var egentlig en stor skuffelse. Det var et marked som de fleste andre marked. Ikke noe spesielt. Mange pittesmå avlukker som solgte klær, klær, skjerf, hijab, stoff, klær, sko, broderier - sa jeg klær? Dersom man bor her er det nok et spennende utvalg, men ikke noe var heeeelt i min gate...
Kanskje litt for fargerikt og tekkelig (og kaldt) for vår Nautiske Qvindeforening på Tau?
Da var det kjekkere å ta bilde av alle de forskjellige båtene og folkene som ruslet rundt i havna. Det er proppfullt med kaffebarer over alt her, så vi testet flere av dem i løpet av dagen. Kaffi er kultur, og det er masse folk på hvert et kaffi-utested. Pub er ut - kaffi er in. Sånn er det visst her.
På vei tilbake til Muscat fikk vi med oss nok en fantastisk solnedgang. Vi kommer nok til å jakte solnedgangsbilder her, for den støvete lufta gjør fargene aldeles utrolig vakre. Ikke noe spennende middag ikveld som igår. Kjapp mat på nærmeste burgersjappe. Trøtte etter en lang dag i brenntørr varme. Imorgen venter jobb på Ian (det jobbes på søndager her - søndag=mandag) og jeg skal slange meg på hotellområdet og se om jeg ikke finner meg noen motiver å knipse.
Fra Mutrah
Er ikke dette vakkert så vet ikke jeg
Halloooooo! En litterær tvanglsleser hadde gjerne brukt den lilla kjolen med gull-liv!! For et drømmested - visste jeg skulle ha ffunnet meg en sultan heller!!
SvarSlettJa du sier noe - hva med hver vår sultan? Jeg lurer ennå på hvor mange kameler Ian hadde fått for meg... Har vel passert utløpsdato, tenker jeg - kanskje like greit... Den lilla var faktisk ikke så verst. Det verste er at det er så varmt her at jeg kunne tenkt meg å gå uten klær. Får åndenød av kvinnene som bærer slike kjoler - som den lilla - UNDER burka'en. Du ser når de går at det er flotte kjoler under alt det svarte. Tror jeg hadde besvimt av varme... Dette er virkelig stedet for litterære tvangslesere. Utendørs kaffebarer på hvert et hjørne. Kaffe er kultur. Og masse kaker. Bacchus med luksuskaka kan nå gå og legge seg! (og så er de flinke å skrive på menyene hvilke kaker som inneholder hva - ikke verst, du!)
Slett