Skinner var det nok av - og (nesten) Dire Straits "Telegraph Road"
Og for de tålmodige...så dukket jammen toget opp! Ikke akkurat damplokomotiv fra the good old cowboy days, men godt nok for oss!
Litt flinkere å tag'e togvogner i våre dager da...
Været var heller skyet, så vi peiset på. Det skaper ihvertfall interessante bilder.
Flotte "fjell" opp fra intet på de langstrakte og flate slettene
Om det begynte å regne? Vet sannelig ikke. Vi tråkket flat pedal ut av området :-)
Og der var vi plutselig i Colorado, gitt. I fartaaa...
Fjellene begynner å endre seg sakte men sikkert. Vi nærmer oss red rock country!
...og fjellformasjonene blir underligere desto lenger vi kommer...
Inn til et område tilhørende Ute-indianerne. Indianerstammen som gav navnet til Utah.
Vi kjørte også gjennom et kraftig stort Navajo-område der jeg med min blonde hårmanke virkelig stod ut blant de andre. Da vi spiste lunch i Gallupp virket det som om jeg var den eneste blondinen i mils avstand. Ganske så stilig! Indianerne her er flotte, men begynner å få amerikansk preg gitt. Dem vi støtte på var nesten alle som en overvektige... Det skulle forfedrene på prærien ha sett :-)
Like etter vi passerte grensen til Colorado kom de første snøkledde fjellene til syne, ytterste grensene av Rocky Mountain. Vi lot kamera være kamera og fant oss et sted å slappe av. White Eagle Inn i Cortez. Greit nok overnattingssted. God wifi. Parkering utenfor døra. Og herlig king size seng. Trenger ikke mer.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar