Whistler - Sisteuke 8

Da var det slutt. Vinterferien er over for denne gang, og jeg er faktisk klar for å komme meg hjem til vår, hagearbeid(!) og sykkeltur på tørr asfalt. Sisteuka her borte har vært noe preget av dårlig vær pluss derpå følgende dårlig vilje. Men så falt det plutselig mengdevis med puddersnø de siste 3-4 dagene, så var det på med brettet igjen :-) Statistikken for ferien er 187 heiser og nesten 100.000 (96.700 for å være helt nøyaktig) vertikale høydemeter på brettet. Ifølge han med matematikkunnskapene her i heimen så tilsvarer det en distanse på snowboard på ca 360 km. Ikke verst! 360 km nedoverbakke på én ferie. Jeg er nesten imponert over meg selv og at lårhalsen ennå er intakt...

Noe lesing er det blitt sisteuka og vi har gjort et voksent innhugg i Netflix-serien White Collar til en forandring. Skikkelig avslapning! Igår hadde vi avskjedsmiddag på Whistler sin nr. 1 restaurant, RimRock, så nå har jeg fått krysset av i alle check-boksene. Mye interiør er byttet ut og/eller supplert denne vinteren, så nå er kåken klar for en utleierunde igjen. 5 uker med gjester allerede i boks fremover i tid, så får vi se å få satt av noen uker for oss selv til sensommeren/høsten. Det blir nok en tur til senere i år.

Noe vanskelig å reise fra dette skal jeg innrømme - Crystal area igår

Lime Margarita happy hour på Mexican Corner - i suppebollesize på stett...

Nobelprisvinnere er ikke nødvendigvis engasjerende...

(Denne er !!! :-)

Nå er det pakketid, det er ikke plass i kofferten til alt som skal tilbake - så det blir å finne fram ekstra-bag'er igjen. Something never change... Lurer på hvordan vaktmesteren vår (bildet under her) kommer til å ta det når vi reiser. Han har hatt et temmelig luksuriøst liv de siste par månedene. Spesialtilpasset ekornmat (Ian) og brødrester, brune bananer og rosisner på menyen (meg). Til gjengjeld står han på mønet og kjefter på alle som  nærmer seg huset (også oss) og skremmer sannsynligvis bort flesteparten av småfuglene som prøver å snike til seg en bit. Men vaktmesteren er kul han, og temmelig tam etterhvert. Hils på kjeftesmella, nydelig knipset av Ian:

Au rævvoar!