Sør-Irland: Schull - Tralee, via Kenmare, Killarney og Inch Beach

Vi våkner i Schull til lettere gråvær og regn. Helt ok. Vi har vært heldige så langt, og det er tross alt Irland og september. Vi klager ikke. Bobilen er tørr og vi sover som steiner. Ingen våte telt og soveposer å pakke, det er jo direkte deilig. 

 

 
Det er ikke bare skydekket som henger lavt idag. Til og med regnbuen er helt nedpå. En veldig spesielt syn, som nesten gjør at vi havner i vår eneste potensielle ulykke på turen. Like oppi svingene her kommer nemlig en eldre lastebil kjørende på midtstripa i effektivt nedoverbakke-tempo. Det er ikke hans feil at det går godt! Plutselig lærte vi én ting: Skal vi eie en bobil selv noen gang så skal den være av den SMALE sorten! Ikke mye å gå på der, men det gikk heldigvis godt.

Om det er smalt her så er det utrolig grønt og vakkert. Vi møtte ingen biler på dette veistrekket, heldigvis. Vi svipper nedom kysten før vi kjører kystveien videre til Kenmare.

Det er handelsdag i Kenmare, og siden vi ikke skal noe spesielt her kjører vi bare gjennom. Ikke en parkering nær sentrum så langt øyet kan se. Smale, men koselige gater. Sikkert svært pent når været viser seg fra en litt lettere side.

Vi snegler oss avgårde på smale veier mot Killarney. Her må jeg (igjen) stoppe for å ta bilde av en av de vakre, gamle kirkene langs veien. Hvor mange kirker det totalt er i Irland må gudene vite. De er over alt, og helt annerledes enn våre gamle, erverdige stavkirker hjemme i Norge.

Uansett hvor fristende det er å vente i Killarney til pubene åpner på kvelden, så tar vi turen videre. Jeg har lyst å sove ved sjøen i natt, og Ian vet om en campsite lenger ute. 

 

Været er "litt spenstig", men til tross for det så vil jeg ikke videre. Her står vi på parkeringsplassen til restauranten The Seafront Inn på Inch beach, og jeg vil ikke videre. Etter å ha funnet ut at sanden er for myk til bobilen - ja vi behøvde dyttehjelp for å komme løs :-) - så overnatter vi like greit her på parkeringsplassen. Den har et toalett og vask, og resten har vi i bilen. Hvorfor ikke? Det blir en vindfull natt, men hei - bobilen er tett og varm. Dette livet er slettes ikke verst, og utsikten er definitivt til å leve med.

Vi har dratt videre til Tralee, og her sniker vi oss tidlig inn på bobilparkeringen. Bok-snapping for Snaplioteket står på planen, min eneste dag mens jeg er på ferie, og jeg har lovet å bidra. Bare gøy det! Jeg har lest og besøkt flere bokhandlere på veien, filmet og tatt bilder, så forhåpentligvis blir det en trivelig bokdag fra Irland.

Her er Hemingway og jeg, live fra bobilen :-)  Jada, noe trangt rundt bordet når jeg sitter i "soffen", men det går fint. Godt man ikke har enda større kropp. Bobilen kunne ikke vært mye mindre, for å si det sånn... Dette er en flott campingplass et kvarters tid å gå inn til Tralee. Spaserturen går gjennom Tralee Town Park and Rose Garden, og i andre enden finner vi jammen - en bokhandel og en bruktbokhandel til. Det ser ikke ut som jeg skal gå tom for bøker på turen.

Vi havner her til middag ikveld. Pubmaten er upåklagelig, og det beste av alt - her kommer det etterhvert et 7-manns band og spiller! Starter med noen få, og så kommer det flere til utover kvelden. For et hyggelig sted!!

 

Ja, Carlsbergen er like god her

Vi dingler tilbake mot bobilen en smule senere enn planlagt, men da får Cliffs of Moher vente littegranne imorgen. Det ble en svært trivelig kveld.

.

Dublin - Schull, via Cork og Baltimore

Etter en ny natt i Belfast hos Edgar og Sharon er det dags å komme seg sørover. Vi har vært i Nord-Irland på bobiltur tidligere, denne gang tar vi utgangspunkt i Dublin for å kjøre sørover. Enkleste måten å komme seg fra Belfast og ned er med toget, så vi leverer leiebilen tilbake og Edgar kjører oss til toget. Det blir en flott og avslappende tur som går fra Belfast City Centre til Conolly i Dublin på 2t8min. Perfekt!

Hotellet som vi sjekker inn på har jeg allerede glemt navnet på. Garantert ikke noe å huske, for det var pittelite og smalt. Og høyt. Og dette var eneste heisen. En bag om gangen, dett var dett. Rommet måtte man ut av for å skifte mening i, men hei - vi skulle jo bare sove. 

An Túr Solais, eller Spire of Dublin, strekker seg med sine 120 meter mot sola. Et temmelig synlig monument i bybildet. Spesielt om man står rett under og ser oppover. Det stod ferdigstilt i 2003, så det er forholdsvis nytt historisk sett.

Morgenen etter tar vi taxi til bobilutleien Bunkcampers for å plukke opp Weinsberg-van'en vår. Vi leier en liten bybobil, for veiene er ikke direkte breie her i landet. Vi velger av erfaring... med friskt i minne den mye breiere bobilen vi kjørte da ungene var med oss for en god del år siden. Soveplass for 2, med kjøkken, do og dusj. Mer trenger vi ikke.

Vårt første mål på turen blir Powerscourt House and Gardens like utenfor Enniskerry langs R117. Slottet, som ble påbegynt i 1731 er kjent for sin flotte hage. Her var det aldeles nydelig, og vi var svært så heldige med været. Jeg må på jakt etter bildene mine fra hagene her. Finner dem ikke i farten. Turen ned hit tok bare drøye timen. Et fint strekk å få testet ut bobilen som ser ut for å fungere flott.

Målet vårt for kvelden er Cork. Først finne bobilparkering, deretter sjekke ut en kirke i byen for så å finne oss en pub med live musikk. Vi fikser alle tre.

Ca 3,5 timer senere parkerer vi mer eller mindre utenfor den flotte kirken Saint Finbarre's Church i Cork. Dessverre er den stengt så vi får ikke kommet inn. Denne gikk Ian forbi hver dag han skulle på skolen. Fine minner fra før i verden. Men nå er vi sultne, og jeg vil spise på pub - ikke på restaurant. Vi rusler oppover langs gågata og havner utendørs på The Frisky Whiskey Bar. 

Etter et herlig pubmåltid havner vi i andre etasje på puben. Der er det irsk folkemusikk som svinger, og jammen kommer ikke ei av servitrisene opp på scenen og danser irsk folkedans også. Snakker meg om å havne på rette plassen. En times irsk folkemusikk og et par øl senere går vi ned trappa for å gå hjem. Men hva hører jeg? SYKT BRA SPILT OG SUNGET PINK FLOYD MUSIKK. WHOA!! Her blir det ingen gåing hjem, nei. Vi hører ferdig seansen og tusler oss tilbake til bobilen svært så fornøyde med vår første kveld i sør.

 

Vi klarer å passere skiltet og snirkler oss videre sørover på smale veier dagen etter. Natten i bobilen foregikk uten viderverdigheter, senga var god og campingplassen vi fant var fin. Målet idag er Ians gamle lekegrind som barn, hvor de dro hver sommer på ferie. Baltimore, heeelt i sør nede ved kysten.

Vi parkerer nede ved havna og tar oss en lang spasertur over lyngmarkene og på nettverket av stier som går på kryss og tvers. For et nydelig sted! Tenker det må ha vært fantastisk her som barn også.

Og hvem skulle trodd? Pittelille Baltimore i Sør-Irland har en nydøpt Michelin-restaurant med ikke mindre enn to stjerner! Utrolig synd at MEWS har stengt hver mandag. Og idag er det - selvfølgelig - mandag. Ahh.. Lurte inn vinduet og det så superkoselig ut! Vel, vi får komme tilbake ved en senere anledning. Mulig at dette bobillivet kan bli et permanent valg for turer her borte? Det er ihvertfall veldig koselig.

Og heeer er Ian utenfor sommerstedet fra forgangne tider, nå en ren restaurant. Ikke åpen for dagen den heller, men her kunne vi ihvertfall lure inn dørene :-)

Jepp, denne er definitivt også notert. To spisesteder i en liten fiskelandsby ved kysten er bare nødt for å snike seg inn på "hit skal vi tilbake"-lista.

Ikke rart at Ian Ashton Barron føler seg hjemme i dette kystmiljøet :-)

Fargerikt og frodig er det også her helt nede ved havna. Veiene inni den lille byen er imidlertid så smale at vi ikke drister oss til å ta bobilen gjennom hele tettstedet. Det er pittelite nok til å utforske veldig enkelt til fots.

Her står hjemmet vårt disse dagene. En fint plassert Weinsberg CaraBus. Veldig praktisk bil å kjøre på disse veiene! En flott og innholdsrik dag som endte opp i Schull, hvor vi også overnattet. Men først... Tadaaa...

Skikkelig mat på skikkelig brun pub! I love it! Og beste av alt? Det var en aldeles sjarmerende bokhandel i byen, og den var ÅPEN, hehe...

.