Dublin - Schull, via Cork og Baltimore

Etter en ny natt i Belfast hos Edgar og Sharon er det dags å komme seg sørover. Vi har vært i Nord-Irland på bobiltur tidligere, denne gang tar vi utgangspunkt i Dublin for å kjøre sørover. Enkleste måten å komme seg fra Belfast og ned er med toget, så vi leverer leiebilen tilbake og Edgar kjører oss til toget. Det blir en flott og avslappende tur som går fra Belfast City Centre til Conolly i Dublin på 2t8min. Perfekt!

Hotellet som vi sjekker inn på har jeg allerede glemt navnet på. Garantert ikke noe å huske, for det var pittelite og smalt. Og høyt. Og dette var eneste heisen. En bag om gangen, dett var dett. Rommet måtte man ut av for å skifte mening i, men hei - vi skulle jo bare sove. 

An Túr Solais, eller Spire of Dublin, strekker seg med sine 120 meter mot sola. Et temmelig synlig monument i bybildet. Spesielt om man står rett under og ser oppover. Det stod ferdigstilt i 2003, så det er forholdsvis nytt historisk sett.

Morgenen etter tar vi taxi til bobilutleien Bunkcampers for å plukke opp Weinsberg-van'en vår. Vi leier en liten bybobil, for veiene er ikke direkte breie her i landet. Vi velger av erfaring... med friskt i minne den mye breiere bobilen vi kjørte da ungene var med oss for en god del år siden. Soveplass for 2, med kjøkken, do og dusj. Mer trenger vi ikke.

Vårt første mål på turen blir Powerscourt House and Gardens like utenfor Enniskerry langs R117. Slottet, som ble påbegynt i 1731 er kjent for sin flotte hage. Her var det aldeles nydelig, og vi var svært så heldige med været. Jeg må på jakt etter bildene mine fra hagene her. Finner dem ikke i farten. Turen ned hit tok bare drøye timen. Et fint strekk å få testet ut bobilen som ser ut for å fungere flott.

Målet vårt for kvelden er Cork. Først finne bobilparkering, deretter sjekke ut en kirke i byen for så å finne oss en pub med live musikk. Vi fikser alle tre.

Ca 3,5 timer senere parkerer vi mer eller mindre utenfor den flotte kirken Saint Finbarre's Church i Cork. Dessverre er den stengt så vi får ikke kommet inn. Denne gikk Ian forbi hver dag han skulle på skolen. Fine minner fra før i verden. Men nå er vi sultne, og jeg vil spise på pub - ikke på restaurant. Vi rusler oppover langs gågata og havner utendørs på The Frisky Whiskey Bar. 

Etter et herlig pubmåltid havner vi i andre etasje på puben. Der er det irsk folkemusikk som svinger, og jammen kommer ikke ei av servitrisene opp på scenen og danser irsk folkedans også. Snakker meg om å havne på rette plassen. En times irsk folkemusikk og et par øl senere går vi ned trappa for å gå hjem. Men hva hører jeg? SYKT BRA SPILT OG SUNGET PINK FLOYD MUSIKK. WHOA!! Her blir det ingen gåing hjem, nei. Vi hører ferdig seansen og tusler oss tilbake til bobilen svært så fornøyde med vår første kveld i sør.

 

Vi klarer å passere skiltet og snirkler oss videre sørover på smale veier dagen etter. Natten i bobilen foregikk uten viderverdigheter, senga var god og campingplassen vi fant var fin. Målet idag er Ians gamle lekegrind som barn, hvor de dro hver sommer på ferie. Baltimore, heeelt i sør nede ved kysten.

Vi parkerer nede ved havna og tar oss en lang spasertur over lyngmarkene og på nettverket av stier som går på kryss og tvers. For et nydelig sted! Tenker det må ha vært fantastisk her som barn også.

Og hvem skulle trodd? Pittelille Baltimore i Sør-Irland har en nydøpt Michelin-restaurant med ikke mindre enn to stjerner! Utrolig synd at MEWS har stengt hver mandag. Og idag er det - selvfølgelig - mandag. Ahh.. Lurte inn vinduet og det så superkoselig ut! Vel, vi får komme tilbake ved en senere anledning. Mulig at dette bobillivet kan bli et permanent valg for turer her borte? Det er ihvertfall veldig koselig.

Og heeer er Ian utenfor sommerstedet fra forgangne tider, nå en ren restaurant. Ikke åpen for dagen den heller, men her kunne vi ihvertfall lure inn dørene :-)

Jepp, denne er definitivt også notert. To spisesteder i en liten fiskelandsby ved kysten er bare nødt for å snike seg inn på "hit skal vi tilbake"-lista.

Ikke rart at Ian Ashton Barron føler seg hjemme i dette kystmiljøet :-)

Fargerikt og frodig er det også her helt nede ved havna. Veiene inni den lille byen er imidlertid så smale at vi ikke drister oss til å ta bobilen gjennom hele tettstedet. Det er pittelite nok til å utforske veldig enkelt til fots.

Her står hjemmet vårt disse dagene. En fint plassert Weinsberg CaraBus. Veldig praktisk bil å kjøre på disse veiene! En flott og innholdsrik dag som endte opp i Schull, hvor vi også overnattet. Men først... Tadaaa...

Skikkelig mat på skikkelig brun pub! I love it! Og beste av alt? Det var en aldeles sjarmerende bokhandel i byen, og den var ÅPEN, hehe...

.