Belfast- Game of Thrones og slektsbesøk

Alltid kos å reise til Nord-Irland, for her er det slekt og venner i kriker og kroker. Spesielt gøy denne gang er det at søskenbarn Ricky skal ta oss med til flere Game of Thrones-lokasjoner like i nærheten av landstedet deres som ikke ligger langt fra Downpatrick. 

Lenge siden forrige besøk her også, med både ny hund og sambo Neil i hus. Koselig! Det blir en lang spasertur i fantastiske omgivelser før vi dagen etter tar turen til Strangford og Castle Ward som er lokasjonen til Winterfell i Game of Thrones. 

 

Winterfell ser "noe" annerledes ut i virkeligheten ja! Det var temmelig vanskelig å se at det virkelig var her innspillingen foregikk, men det er rart hva man får til.

Litt mørkt og for folksomt til å ta bilde inne her, men inni er mer forståelig og gjenkjennelig enn utenpå. Mange knep å benytte i filmverdenen ja :-)  Det er ikke bare Castle Ward som ble benyttet her i området. I skogen og områdene rundt bygningene er det et utall forskjellige lokasjoner, og det fine er at de alle er merket med informasjonsskilt.

 

Som dette, fra Riverrun, hvor en begravelse finner sted. Når jeg sammenlikner den virkelige lokasjonen er det utrolig hvordan de som filmer har fått alt til å virke så svært. Dette er filmet i en forsåvidt smal kanal med vann, men i filmen ser det ikke slik ut. Morsomt å kunne sammenlikne. Det går også organiserte turer hit til Castle Ward hvor folk kommer busslast etter busslast utkledd som GOT-karakterer og løper rundt i skogområdene her og spiller skuespill for seg selv. Det finnes poster og oversikter over alle lokasjonene, og det er visst ikke måte på hvor mye "galskap" folk finner på. Sjekk link HER. Vi traff bare på noen få gående og syklende i kostymer og sverd på ryggen. I høysesong er det visst ville tilstander. Er både glad for og lei for at vi ikke opplever det selv :-)

 

Her sitter vi i en av trappeoppgangene til Castle Ward/Winterfell etter en lang tur i området. Søskenbarn Ricky er Encyclopedia Irlandia på to bein og snakker både på inn- og utpust, så her var det ikke bare synsinntrykk. Alt hva den dama vet! Utrolig spennende å ha en så kunnskapsrik guide.

Vi kjørte innom flere bokstavelig talt steingamle kirkebygg i området. Felles for dem alle var at de fremdeles er i bruk! Det skulla man nesten ikke trodd om enkelte av dem, ref gravsteiner på kryss og tvers og ikke stelte plener. De gamle kirkene er utrolig vakre.

Vi konkluderte med at presten i kirka her må ha vært høyere enn Ricky, men nå er hun utrolig liten også da :-)

Og siden alle fire denne gang løp rundt med kamera, så kunne vi ta all den tiden vi hadde behov for. Det ligger virkelig et historisk sus over landsbygda i Nord-Irland.

Man trenger ikke være interessert i Game of Thrones for å finne roen her. Nydelig natur og et fantastisk turområde. Anbefales!

 

 
Game of Thrones-seansen vår slutter dagen etter med et besøk på Belfast museum og The Game of Thrones Exhibition. To bilder herfra - dragene :-)  Oh yesss!

.

Belfast - Titanic-museumet og vennebesøk

Sommerferien i år går tilbake til Irland. En kombinert besøk-slekt-og-venner med leie av bobil og ragge rundt i to uker på lykke og fromme. Kunne ikke vært bedre. Jeg liker friheten en bobil gir. Stoppe når man vil, og i praksis sove hvor man vil. Ikke direkte gratis å leie i 10 dager, men du verden så praktisk. Og denne gang blir det bare oss to på bobiltur. Forrige gang var ungene med. Koselig, men selvfølgelig mer hektisk. Nå er det på voksne premisser. Jeg kjenner jeg gleder meg!

Turen går med fly fra Sola via Heathrow til Belfast hvor vi plukker opp en vanlig personbil først. Vi skal tusle litt rundt i Nord-Irland før vi beveger oss sørover. Første kvelden overnatter vi hos Edgar og Sharon, et vennepar vi har besøkt i Belfast flere ganger tidligere. Utrolig trivelig å treffe dem igjen. Det er flere år og utflyttede barn siden sist, så det blir en kveld fyllt med oppdateringer. Dagen etter er det arbeidsdag, så vi to tar en tur til The Titanic Museum som jeg har hatt lyst å besøke i flere år siden det åpnet i 2012. Du verden for en opplevelse!! Jeg er overhode ikke noe museumsmenneske, men dette var verd hver eneste krone og mer til.

 

Bygget i seg selv er en arkitektonisk perle, og det er plassert på samme tomta som Titanic ble bygget og sjøsatt fra i 1912. Verftet Harland & Wolff eksisterer ennå og eies faktisk av Fred. Olsen.

 

 Titanic Belfast er blitt så populært at det er å anbefale å bestille billett på forhånd. Vi tok sjansen på å bare stille opp når museet åpnet, utenfor høysesong som det var i slutten på august. Det viste seg å gå helt greit. Museet er like imponerende inni som utenpå. Det 38 meter høye bygget, som er like høyt som skroget på Titanic, inneholder ni interaktive utstillinger over seks etasjer. Her må man definitivt sette av noen timer. Dette er ikke en utstilling man kan rushe gjennom.

Utvendig er bygget formet som skroget på Titanic. På sørsiden, der inngangspartiet ligger, er det formet som skipets front, og nord som akterenden. Nordsiden vender ut mot slippen og sjøen. Her er det markert hvor tørrdokken lå og nøyaktig hvor stort skroget var. Museet forteller ikke bare Titanics historie, men også den industrielle historien til Belfast. Siden Ian er født her så er faktisk også denne delen av museet svært interessant, selv om det stort sett er Titanic museet handler om. Ikke bare selve byggingen av skipet, men også det som skjedde etter at skipet på sin jomfrutur traff et isfjell og sank 15.april 1912 utenfor kysten av Newfoundland. 

 

 
Hvem kjenner vel ikke igjen denne berømte trappen fra Titanic-filmen med Leonardo Di Caprio og Kate Winslet i hovedrollene. Magisk!

 
Ingen bilder kan vel egentlig gjenskape følelsen det var å gå inni skipet, hvor forskjellige rom var utstyrt i detalj slik det var ombord på båten. Ei heller er det mulig å beskrive hvordan verkstedet er gjenskapt med svært så levende dokker. Vi ble fraktet gjennom den digre verkstedhallen i vogner og fikk virkelig oppleve hva slags øredøvene støy arbeiderne måtte holde ut.

 

Av de 2.240 passasjerene ombord mistet over 1.500 livet da datidens mest moderne skip - skipet som ikke kunne synke - forsvant i havet. Først i 1985 - over 70 år etter forliset - ble Titanic funnet på hele 3.800 meters dyp. Ombord var 31 norske statsborgere, hvor ti overlevde forliset. Museet hadde en oversikt der man kunne søke etter alle som var om bord, både på navn og nasjonalitet, for å få vite hvordan det gikk med hver enkelt. De aller fleste nordmennene reiste på tredje klasse, og i Titanic-museet er lugarer fra alle de tre klassene gjenskapt. Jeg må si det var store kontraster fra luksusen i første til de trange tredjeklasses lugarene. Klaustrofobi kom til meg...

 

Det var også ganske spooky å høre opptak fra mange av de overlevende fra forliset da de fortalte hvordan de hadde opplevd katastrofen. Vi fikk også se transcripts fra morsemeldingene som ble sendt ut etter skipet traff isfjellet, og flere historier om hva som skjedde blant mannskapet. Museumsturen avsluttet med en film fra sjøsettingen av Titanic på et utrolig svært lerret i et rom hvor man så rett ut mot dokken der dette faktisk skjedd. WOW for en opplevelse, om man bare er litt interessert i sjøfart og historie. Et museum det er vel verd å få med seg!

 

Bone china sett fra lettbåten som fraktet gjestene fra kaien i Southampton ut til Titanic. Denne lettbåten ligger på vannet idag like utenfor museumet og man har fri inngang til båten om man har billett til museumet. Snakker om å føle at man går midt inni historien. Anbefales!!