13. februar 2019

Whistler uke 3

Vi har etterhvert funnet oss til rette og landet i huset. Det tar alltid et par uker før det blir hverdag her borte. Eller, hverdag og hverdag, ihvertfall til vi er kommet helt i orden og ting og stæsj på plass der det skal være. Denne uka stod juicing på programmet. Et anfall av å være litt sunn før vi drar til Houston i februar der Ian skal jobbe 10 dager. Hotell Indigo bestilt, så jeg kan slappe av. 100 meter til Galleria er noe jeg kan like.

Tirsdag denne uka så begynte det å dumpe snø. Noe så aldeles voldsomt. Det snødde faktisk såpass at jeg la treningen på hylla for å lade opp til pudderheaven onsdag. Men da tirsdagskvelden kom kunne vi ikke dy oss, så i 21:00-tiden på kvelden kledde vi på oss for å renne ned løypa under Wizard-heisen. Bare fordi. Herlig? JA!
 

Brettet klar for sin aller første tur på natta!


I bunn av Wizard run, etter en fantastisk puddertur ned!



Fornøyde? Gjett!



Det gikk jo ingen heis utpå kvelden der, så planen var bussen hjem. Den stoppet imidlertid nederst i bakken, for mye snø og for glatt til at den kom opp. Brøytebilene hadde en svært hektisk kveld, for veiene snødde igjen like etter brøytebilen hadde brøytet. Så de som gikk på bakken... var oss.



Likevel svæææært lykkelige da vi kom hjem! :-)


Onsdagen ble som forventet en skikkelig drømmedag! 25 cm ny lett pudder og blå himmel. Kan det bli bedre? Vi tok gondolen til topps og rant favorittløypa vår til bunns, i pudder hele veien ned. Du verden så deilig! Vi hadde oss også en rundt bort til Crystal-området og fikk kjørt RidgeRunner helt hjem. Fantastisk! Og det beste var at kneet holdt. I høydemeter kan onsdagen sammenliknes med 8 turer i Røldal, fra toppen og helt til bunn. Dette lover godt for aktiviteter framover. Skal være litt forsiktig da, for kneet er langt fra 100% - men, det holder så lenge jeg er forsiktig, og det er godt nok for meg i år.


Tiiidlig morgen før sola har kommet ned i bakken - her ut fra  huset.



På toppen av favorittløypa GearJammer.



Heldigvis ligger den i skyggen på formiddagene så vi kan nyte puddersnøen leeeeenge :-)



For slik var dagen egentlig...



POSTKORT - say no more...



Og så er vi veldig fornøyde med at det kom gondolheis i bakken vår. Nå kan vi transporteres halvveis eller helt opp til toppen uten å måtte sitte i stolheis. Det er spesielt supert om våren, når det ofte regner nederst i systemet, mens det snør deilig pudder på toppen. Da kan vi komme oss opp tørre!



Dagen ble avsluttet i boblebadet. Det var deilig det, for trøtte bein og et kunstig kne...

Torsdagen ble naturlig nok en restitusjonsdag, om jeg ville eller ei. Sola skinner, så det blir en tur ned til landsbyen for å handle og ta en tur på posten. Vi har kjøpt oss ny fuglemater, for her er det småfugl og blue jays så det holder. Har allerede hatt en av småfuglene inne i stua, så sultne er de. Det strikkes og strikkes, og påskegenseren er ferdig. Klar til vi kommer hjem :-)



Påskeguuuul Marius-genser :-)


Helgen ble også restitusjon. Det er ikke kommet mer snø, og den som falt begynner å bli nokså hard. Ikke det beste underlaget. Istedenfor blir det øvelser og yoga på matta, noen rusleturer i byen og Neflix-serien Punisher på TV. Ian jobber litt, og det sløves. En deilig uke!


.
.

23. januar 2019

Whistler uke 2

Denne uka har vært en ren innetrenings-, jobbe- og strikkeuke. Været har vært fantastisk, men kun til gåturer. Steinharde bakker som kun egner seg for de mest optimistiske slalomkjørere er ikke akkurat kosher for pinglekneet mitt (ei heller andre snowboardere har jeg hørt etterhvert). Så - da finner man seg andre ting å gjøre. Mandag tok vi derfor bilder av interiøret her som vi skal legge ut på nettet der vi leier ut - homeaway.com. Stor jobb, alt måtte ryddes til det pinlige, som ved visning før salg... Men, bildene ble tatt, så nå får Ian bare gjøre sin magic på dem.

Jeg har fått skrevet en del, kjørt gjennom flere runder med trening og håper at jeg er ferdig med Nivå 1 ila januar. Det er overhengede fare for det. Avslutter ofte treningen med en runde Yoga, og det er herrlig for kneet!



Dette har vært været for uka, så vi har tatt noen turer ned til landsbyen. Her er det folksomt på irskepub'en som vanlig, selv midt i uka.



Jeg fikk meg også en god tur hit til flotte biblioteket i Whistler. Det skal de jammen ha. Til tross for at dette er en typisk turistlandsby så har de orden på litteraturen. Jeg lette etter ei 1001-bok for lesesirkelen i mars. Den var ikke inne, men som hjemme - ble prompte bestilt fra nærmeste bibliotek. Så nå venter jeg spent på mail. Fikk likevel med meg ei Atwood-bok på første besøket. Jeg må alltid lese Atwood når jeg er i "hjemlandet" :-)




Liker veldig godt bibliotekskortet med mottoet deres: Inspire Wonder. Er svært glad for at det er fullt mulig for kun besøkende å få eget lånekort. Jeg er en hyppig kunde når vi er her. Herlig sted å søke ly når været ikke er egnet for fjellet (og Ian jobber ;-)




Deilig mat, herlig atmosfære og skikkelig julebelysning utenfor til tross, vi valgte å spise på Old Spaghetti Factory istedenfor Brewhouse over her. Hvorfor? På Old Spaghetti House serveres nemlig de aller beste baby back ribs jeg har spist - EVER! Alltid et besøk (og fem) der ja. Men Brewhouse over her har også svært god mat. Mange flotte restauranter i landsbyen.

Men - det er også mange andre kjekke goodies, som favorittbakeriet Purebread. Åhh.. Sjekk utvalget i denne LILLE filialen i Function Junction.



 Nok å velge i... ugh...



Som nordmann liker man brød. Skikkelig(!) brød, ikke sånne luftpuffer som de selger over alt i USA. Her er det noe for enhver smak, og du all verden så godt brødet er !!! Favoritten er Cranberry Ginger Raisin tett etterfulgt av Cheddar Jalapeno, alt etter formål :-)



Ellers denne uka så har jeg strikket og ladet opp. Late dager er deilig så lenge man vet det er noe godt i vente. Neste uke er det meldt puuuuudder til onsdag, så her er det bare å glede seg. Meteorologene her er vannvittig flinke til å "spå" været! Vi har fått med oss filmen Glass på kino. Svært spesiell og veldig god, synes jeg. Liker litt odde ting. Det er også blitt en trimtur ned bakken til Milestones for en øl og shandy i baren før vi tok turen oppover igjen. Jeg har funnet Ravelry og Knitpics på nettet, websider for strikkegale kjerringer og jeg fikk avsluttet treningen søndag med en saftig gjennomgang av Nivå 1 (som gjelder for januar - medbrakt treningsopplegg fra fysio må vite).

Vi har det fiiint :-)


.

13. januar 2019

Whistler uke 1

Etter en fredelig og god jule- og nyttårsfeiring var det dags for emigrantene å emigrere igjen. Avreise 7.januar, hjemme igjen 12.april. Dette er det lengst planlagte oppholdet vårt så langt, så får vi se da om jobben er med oss. Det skal uansett bli godt å skifte stue med dette kneet mitt.



Hadde en herlig natt på Scandic Airport hotell på Sola etter kino og middag med Elin og Mikal på søndagen. Som vanlig er vi noe tidlige til avgangshallen. Jeg hater stress i flyplasskontrollen, og nå piper kneet mitt konstant, så jeg blir jo stoppet hver gang...



Været kunne ikke vært bedre. Vi reiste nemlig fra dette - tett tett med grå skyer over Sola.



Og landet på Schipol i regn og mere regn og 5 herrlige grader...



Ferden over Atlanterhavet var imidlertid svært lovende ....!



Og over Vancouver? Strålende blå himmel og kritthvite fjell med masse snø. Perfekt!


Første uka i huset er alltid litt styr. Alle personlige eiendeler skal pakkes ut fra nedlåste kriker og kroker, bilen må hentes og forsikres for hver gang og kjøleskapet er stort og tomt. Det mest spennende denne gang var imidlertid oppussingen som er blitt gjort i vårt fravær. Da vi kjøpte townhouse i 2014 var det litt slitt, men ikke uoverkommelig. Veggene var imidlertid grønne og heldekningsteppet (jepp, de har det her borte på utleiesteder for å bevare gulvene) var skittenbeige. Vi valgte lyse vegger, hvitt tak og mørk brunt teppe. Stilen i huset ellers er nemlig typisk det de kaller canadian west coast style, så det måtte passe til eksisterende design.



Vi ble veldig fornøyde med å snu om på fargene - nå lyse vegger og tak, med mørkt gulv hvor slitasje ikke synes så godt. Hvert år gjør vi noe nytt, så denne gang blir det utskiftning av noen møbler.



Soverommene har imidlertid fått lyse tepper. Regner med at leietakere ikke loffer inn der på slalåm-/snowboardsko, men man kan jo aldri vite... Det beste er likevel at alt føles så reint! Tak og vegger malt, nye tepper på gulv. Herlig!



Må innrømme jeg var temmelig spent før første turen på brettet med fullprotese i kne... Som vanlig i januar var det svært mye snø, heldigvis tørr deilig puddersnø og lite folk i bakken. Tenkte først bare å renne ned til begynnelsen av heissystemet for å ta bussen opp bakken og hjem igjen om kneet føltes ustabilt, men nei. Sådan gikk det ikke!




Muligens vanskelig å se glisene våre her, bildene ble tatt med dårlig mobilkamera, men jeg skal love de var tilstede! Tok den nye Blackcomb gondolheisen for første gang - flunkende ny av året - opp til midtstasjon (som tilsvarer hele gamle Wizard-stolheisen) og nøøøøøyt turen nedover i pudderet igjen. HERLIG !!! På skulderen min satt imidlertid fysioterapeut Gina og hvisket i øret mitt, så det ble med kun én tur idag. Jeg klarte faktisk å begrense meg, utrolig nok.

De følgende to dagene har vi fikset forsikringer, vært en tur i Squamish for å sjekke nye vinterdekk til Range Roveren, handlet og vært på kino og sett Aquaman. Ian har jobbet og jeg er igang med både fysioterapi-øvelser, påskegenseren 2019 i Cortina-mønster og flere bøker. Gårsdagen var imidlertid så flott at vi måtte ut en liten svipp igjen.



Naboen (som forøvrig er over 70 år og renner slalåm med ikke færre en to stk kunstige knær(!)) har tydeligvis leietakere med barn. Han her hilset på oss på vei ut i skianlegget. Bakken ligger like bak Ian der, gjennom porten, så vi har ikke direkte langt å gå for å komme oss ut i systemet.



Været var bare aldeles nydelig fantastisk. Selv om tåka har en tendens til å ligge som et lokk over landsbyen der nede så skinner som regel sola alltid fra skyfri himmel her oppe i høyden.



Til å være lørdag så er det heller lite mennesker å spore i løypene. Det er det fine med systemet her. Det er så aldeles svært at man aldri føler man renner i kø. Eneste stedet det er kø er rundt lunchtid på de store restaurantene som ligger oppe på toppene her.



En svært fornøyd Ian igår, og ser du nøye etter så sitter jeg og gliser som et råttent egg inni brilleglassene der. Økte nemlig på igår, og fikk meg 2 turer! Fysioøvelsene hjelper på, så her er det bare å skynde seg forsiktig. Ganske betryggende å vite at vi har nøyaktig 3 måneder igjen av oppholdet fremdeles ;-)

Søndag (idag) er det slappavdag for meg. Ian sitter i telefonmøter idag. Storkontraktoppstart imorgen mandag, så dette er intet hvilehjem.


.

3. september 2018

50-års tur til Haukeliseter

Vår gode venninne Helen ble 50 i februar, men da var jeg selvfølgelig emigrert til det store utland vest i fjellom. Med andre ord ingen direkte presang fra meg på dagen - men, Hilde og jeg gav en blåtur i gave istedenfor. Og den ble lagt til Haukeliseter i månedsskiftet august/september. Etter Helen var blitt bestemor for første gang (grattis gamlå!) og før jeg skulle operere kneet 7. september. Det skal noe til å få timet tingene, serru. Helgen, som var planlagt lenge i forveien kom, og med den - sol fra blå himmel! Jøss!



Før avreise hadde jeg tatt på meg ansvaret for både bil, tilhenger og ikke minst lunch! Uten mat og drikke går det dårlig med heltinnene. Så bilen ble pakket, Helen ble plukket opp på Gausel, Hilde ble tatt med fra Tananger - deretter UT PÅ TUR! :-)



Etter undervannstunneller og ferje var unnagjort var det dags for stopp. Her er to damer strålende fornøyde med serveringen. Siden en (jeg) måtte kjøre, så ble det alkoholfrie bobler på turen. Ikke helt godt mottatt, men - her skal man være solidariske! Flott rasteplass på vei nordover mot fjellheimen dette.



Vel framme på Haukeli blir det sykkelparkering with a view. Været er fremdeles strålende, så vi bestemmer oss fort for å tilbringe så mye av ettermiddagen og kvelden utendørs.



Her ser vi hvor vi KAN dra, men ikke hvor vi er... I hvilken retning ligger rommet vårt tro? Jo - retning Oslo! Høyre it is.



Vel installerte på rommet okkuperer vi et av de ledige bordene nede ved vannet. Alkholfrie bobler er byttet ut og roen senker seg over jubi-jentene :-)



Og som miljøbevisste blondiner vi er så går det selvfølgelig i resirkulerbare plastchampagneglass!



Jubilanten koser seg, og jammen har hun ikke både mobildekning og Facebook/Insta innen rekkevidde!



Kanoene ligger tilgjengelig for bruk på vannet, men idag holder vi oss på landjorda. Det skal tross alt sykles langtur imorgen, så vi må lade opp.



Nok bobler og godt selskap hjelper godt på oppladingen! Det blir en forsåvidt tidlig kveld på oss, for vi skal tross alt ut på tur, men vi får med oss en god middag i restauranten først.



Så er det dags for den store utflukten på hjul, og jubilanten finner fram til kartet. Istedenfor å sykle på stiene med utgangspunkt i Haukeliseter Fjellstue så blir vi anbefalt å sykle den gamle Haukelivegen. Noen kilometer med bilen langs hovedveien "hjemover" igjen og ned til høyre. Helen tar ansvar og sjekker kartet. Vi har vært på tur før!



Gamle Haukelivegen er en grusvei som slanger seg langs vann og oppover i høyden. Her er vi foreløpig i "lavlandet". Friske damer på tur!



Der ingen skulle tru at nokon kunne bu...



Er det ei strand vi ser der nede? Kan vi spise nå? Har vi syklet langt nok til å drikke litt vin? Bobler? PAUSEEEEE!




Det var definitivt ei strand, sandstrand til og med. Herlig rasteplass!


 


Vi ble alle fascinert av matpapiret fra Haukeliseter Fjellstue. Det er Turistforeningen i Norge det, med eget matpapir :-)



Nå er det mattid, trykk te håls, adle ska få :-)) Det er ihvertfall ingenting å si på verken utstyr eller mat. Om turen ble noe i korteste laget så får det være. Vi koste oss ihvertfall storveis!




Et tydelig bevis på at høsten er rett om hjørnet...



På vei tilbake hilste vi på disse to typene her. Og et annet 50-års kalas. De hadde satt opp camp INNI tilhengeren på en trailer! Det glemte jeg helt å ta bilde av. Noe absurd det hele, men morro hadde de det lell.



Etter endt sykkeltur som forløp uten uhell, med nok mat og drikke og uten å sykle oss bort i fjellheimen så satte vi opp camp nede ved Haukelivannet igjen. Idag er det mye mer folk å se, og Haukeliseter Fjellstue er faktisk fullbooket for natta. Turistforeningen OG SUS i Stavanger har nemlig utflukt hit denne helga. Godt vi var tidlige og fikk godt "bord" :-)



Man har det ikke mer morro osv...



Og da det ble for kaldt for badehetter... ja da kom luene fram. Disse gjorde seg unektelig mye bedre her på fjellet enn sist vi brukte dem, på vintattel innomhus...



Men når noen kler på seg, er det jo alltid noen andre som kler av seg... Her traff vi nemlig tantå på tur! Hun er med SUS på sprekinghelg. De har vært på laaang fottur i fjellet (sånn ca 10 timers) og hun var klar for bading... BRRRR!!...



Etter endt "svømmetur" var det godt med noe varmende i koppen. Varme ører hadde hun ihvertfall :-)



Bare fordi... sauen Shaun :-)



Så var det dags å feire jubilanten! Siden vi nå engang var på fjellet, og 50-åringen selv nektet å kle seg ut i prinsessekjole med tiara - som egentlig var planen til Hilde og meg - så måtte vi finne på noe annet som stakk seg "litt" ut, i det minste. Så - den blåkledde ble påkledd ballonger, matchende sådanne. Det skulle da være noe stil :-)



Vel inne på fjellstua fikk vi okkupert oss et eget "langbord" som Hilde og jeg pyntet mens Helen stod på utstilling med ballongene. Jo Helen, du SKAL være ballongtrekkplaster i egen 50-årsdag!! Fornøyd med ballonger og kort og bordpynt ihvertfall ;-)



Vi ble "noe" trøttere etterhvert som den friske lufta gjorde sitt (les: oppholdet ute langs bordene ved Haukelivannet begynte å "virke"). Hodet siger lavere, men jubilanten holder koken enn så lenge!



Til slutt ble Helen lagt på lalling og fikk ballongpynt i leselampen. Helt til HMS-Hilde fikk øye på utsmykningen og tok den ned. Det siste vi skal gjøre er ihvertfall å brenne inne, hallo!




Etter en god frokost og pakking av rommet måtte vi få med oss den siste fjellufta før vi snudde nesa mot byen igjen. Vi fikk tid til en liten tur langs Haukelivannet, denne gang til fots.



Kneet mitt har nå gjort sitt, og etter 52 år å dra rundt på denne kroppen så var dette siste turen for mitt vedkommende. Om akkurat 1 uke står kneprotese på planen, så denne turen er historisk!



Været er grått, men likevel flott og vindstille.



Derfor snur vi alle tre rumpa til Haukeliseter Fjellstue, men er enige om at det har vært en flott tur!



.