16. januar 2018

Whistler - Uke 1

Plutselig var førsteuka over. Det gikk fort, som det pleier. Vi er nå gjennom jetlag, har fått fikset kåk og bil, kjøleskapet er fullt og livet har roet seg. Det har vært en variert uke, med vekslende hell når det gjelder både vær og knær... Vi har tilbragt 4 av dagene på fjellet, hvorav lørdagen ble den aller beste. Pudder kan vi like!



På vei ut dørene, rett før kl 08:00 om morgenen. Hvorfor vente? Snømåkerne har visst mye å gjøre, for de har ikke rukket å måke rent fram til døren ennå. DET er en deilig service å ha.




Lettere blå himmel første delen av dagen, og ja - det er like folketomt i skiheisen som det ser ut for. Til tross for at det er lørdag, Martin Luther King weekend med en haug ungdommer fra USA i landsbyen og pudder. Vi klager ikke vi :-)



Her er vi på vei opp Solar Coaster, det er ennå tidlig morgen og nydelig stemning. Lite kan sammenliknes med tidlige morgener i fjellet.

Torsdag tok jeg en tur alene i trekket. Ian måtte jobbe hele dagen, så noen måtte jo holde stolheisen varm. Tok noen runder i favorittløypa i Crystal-området. Deilig. Senere på dagen ble det omsider stor handlerunde på IGA for å fylle opp kjøleskap og andre skap med mat. Det er faktisk deilig å slippe og gå ut og spise..

Fredag er det ganske så hardt i bakken, så vi holder oss hjemme. Vi får Poolside services til å komme og skifte vann i boblebadet. Jeg liker rent vann for oss selv, uansett om vi har service hver uke.



Det ble en kald dag å skifte vann på. Her klargjør Ian før boblebadhjelpen ankommer. I minus 8 grader... Mens hottub'en fylles med vann tar vi en tur ned i landsbyen. Yogamatten min og det nye lesebrettet Kindle Oasis er ankommet Posten. Herlig med bil sånne dager.



Bilen er møkkete så det holder, men med minusgrader er det visst best å vente med vasken. Nytt batteri på plass, og sviver som ei kule. Heldigvis!

Etter den lange turen i skitrekket lørdag, hvor kneet oppførte seg eksemplarisk i over 4000 høydemeter så var jeg så optimistisk at jeg insisterte på å gå ned til landsbyen. Ikke lurt... Vi kom oss på StarWars-filmen, som forøvring var veldig bra, og på vei tilbake knipset vi noen bilder av Whistler Village i kveldsmundur. Alltid et flott skue.



Den flotte NorthFace butikken. Alltid like fristende, denne gang klarte jeg meg med vindusshopping!



Elva gjennom landsbyen er frossen, men pent belyst.

Så sa kneet stopp. Overanstrengt på å gå. GÅ! Ikke å renne snowboard. Så vet man det. Turen her nede får med andre ord lite utslag på fitbit'en, men brettet skal få kjørt seg. Nå er det å lade opp til onsdag. Det er nemlig ikke så mye mer nysnø før den tid, med et mildvær som siger gjennom området søndag-tirsdag. De er alltid flinke med værprognosene her, og dette ser da ikke så verst ut - jeg tenker mengden snø fra onsdag av :-)



Jepp - jeg kan vente jeg, om det er pudder i halvmetervis som er ventet å komme neste uke!!


.

10. januar 2018

Vinter emigrering 2018 Whistler

Så var det endelig dags for vårt 2,5 måned lange opphold "på hytta", eller - vårt andre hjem i den kanadiske fjellheimen. Etter jul i nytt hus, kos med ungene hjemme, besøk i romjula fra København til over nyttår og en kraftig påfølgende ryddesjau for å klargjøre heimen så hoppet vi omsider på flyet. Litt makelig anlagte som vi er overnattet vi på Scandic Airport Hotell før avreise. Pål svippet oss fra Forsand så vi fikk nyte en god hotellfrokost før vi dro avgårde.



Ruta begynner å bli velkjent. Vi fikk oss heldigvis plass på 9.45 flyet istedenfor 06.00 flyet til Amsterdam, 1t40min senere med avreise direkte til Vancouver.



Herlig å være på KLM-vinger igjen! :-)

Vi landet 20 min etter estimert ankomst, så vi måtte beinfly til passkontrollen - hvor Canada nå har innført et nytt system... som tar dobbelt så lang tid - minst - som den vanlig kjappe passkontrollen. Begynner å likne a lot like USA akkurat her, men ok. Vi nådde bussen med 3 minutter tilgode, så vi kan vel ikke klage. Pacific Coach Lines droppet oss av utenfor inngangsdøra, og kåken var ryddet, vasket og klar da vi kom. Herlig.



Denne karen satt og ventet på oss utenfor døra. Koselig :-) Leietakerne som dro tidligere på dagen hadde tydeligvis unger. Han her skal få stå. Likner mistenkelig på Bamse, verdens sterkeste bjørn - tegneserien fra gammelt av.


To trøtte tryner på vei ned til landsbyen for å handle. Eneste ulempen er nemlig at det er skåltomt i kjøleskap og andre matskap når vi ankommer trøttest mulig etter 21 timers reise. Vel. Gratisbussen er grei å ha.


Nytt i sentrum var ny belysning av disse trærne. Vanligvis har halvparten av lysene fungert deler av tiden...så dette var en forbedring. Market square hvor den minste matvarebutikken ligger. Mye folk, 0 grader og typisk Whistler-stemning. Godt å være tilbake! Brød til boksen, pålegg til kjøleskapet og rett tilbake til kåken for å pakke ut. Alt av personlig er nedlåst i boder og skap, så det er som vanlig en liten jobb å pakke seg ut. Herlig å lande i seng til slutt.



Som vi håpet på er det snø her. Ganske bra med snø på fjellet, faktisk. Vi våkner av den beste vekkeklokken, nemlig lyden av snøbrøyting :-) Det som ikke var så festlig var at batteriet på Range Roveren var paddeflatt. Dagen går derfor med til å prøve og fikse batteriet, tur til Function, lunch på La Cantina, mer batteritull og beina på bordet. Ikke noe snowboarding idag, med andre ord.



Istedenfor fikset jeg "kontoret mitt", så nå er kroken oppe og kjører. Ikke rare kontorplassen, men da slipper jeg å høre på Ian som jobber om dagene. Har utsikt til leieboerene våre i treet utenfor, herr og fru buskehale-ekorn, trenger ikke mer da :-) Nå er vi omsider klare for å finne tilbake til Whistler-roen og -rutinene. Kjenner skuldrene senke seg allerede...


.