Vi får parkert praktisk langs Eianevatnet, men det er da svært så mye ting og greier vi må ha med da. Spørsmålet er jo - får vi plass i kanoen?
Joda, det går greit med både telt, mat, mann og mus, og det er ingenting å si på været. Det er aldeles nydelig og ikke minst varmt!
Eianevannet er nydelig, og uten mennesker. Det er som å padle alene på fjellet langt fra nærmeste sivilisasjon, men så er vi bare 10 min hjemmefra med bil :-)
Her er det noen som koser seg :-)
...og etter en fiin padletur havner vi i andre enden av Eianevannet. Her har jeg vært på fottur tidligere og vet at det er et lite stykke OPP til neste vann. Heldigvis har jeg en praktisk anlagt samboer, så han har anskaffet hjulunderstell til kanoen. Oh yes. Dette kan faktisk gå bra!
Vi løfter kanoen over på hjula og laster den igjen med pikk og pakk. Vi finner imidlertid ut etter et par hundre meter at det nok er best å bære ryggsekkene først opp til Vassbotnenvanet før vi tar kanoen. Den ble noe uhåndterlig fullastet på hjul i oppoverbakke. Noe høyt tyngdepunkt...
Men opp kommer vi med alle løse deler...
...og finner DEN idylliske campsiten for teltet vårt. Helt nede ved et blankt og stille Vassbotnvatn...
Vi må jo bare ut på en liten padletur på vannet før det skumrer så altfor mye. Det er altfor pent å la være.
Jeg sitter foran og padler og knipser bilder. Ian sitter bak og fisker med fluefiskestanga si. Ikke akkurat en bombe.
Campsiten vår ser enda mer idyllisk ut fra vannet. Og her er det heller ingen andre mennesker, bar en skokk med sau som går og gresser 1 km borte langs vannet. Jeg får håpe de er stille i natt...
Picture perfect... så vi spiser kveldsmaten nede ved vannet, og leser til kvelden senker seg.
Morgenen etter - og det er like vakkert!
Jeg tror dette er det flotteste stedet jeg noen gang har satt camp!
Ikke en krusning på vannet - sukk...
Hadde det ikke vært for at vi får middagsgjester ikveld - Bodil og Jan Willem - så hadde vi nok overnattet en natt til ved Vassbotnen. Istedenfor så vender vi nesa nedover mot Eianevatnet igjen. Turen nedover går mye kjappere med kanoen på hjul, men vi bærer likevel ryggsekkene først.
Den nye kanoen er en suksess! Lett å padle, lett å håndtere og samtidig forbausende stabil. Det var ikke lite vi dro med oss på tur, og likevel var det plass til mer. Godt å vite!
Før vi satte kanoen på biltaket i enden av Eianevatnet så tok vi oss tid til en liten sightseeing langs solsiden. Her var det flotte vannliljer og stille vann. Det blåste faktisk opp litt på veien tilbake, men turen gikk greit likevel - og det blir ikke siste overnattingstur med kano. Det er garantert!
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar