Whistler uke 2

Denne uka har vært en ren innetrenings-, jobbe- og strikkeuke. Været har vært fantastisk, men kun til gåturer. Steinharde bakker som kun egner seg for de mest optimistiske slalomkjørere er ikke akkurat kosher for pinglekneet mitt (ei heller andre snowboardere har jeg hørt etterhvert). Så - da finner man seg andre ting å gjøre. Mandag tok vi derfor bilder av interiøret her som vi skal legge ut på nettet der vi leier ut - homeaway.com. Stor jobb, alt måtte ryddes til det pinlige, som ved visning før salg... Men, bildene ble tatt, så nå får Ian bare gjøre sin magic på dem.

Jeg har fått skrevet en del, kjørt gjennom flere runder med trening og håper at jeg er ferdig med Nivå 1 ila januar. Det er overhengede fare for det. Avslutter ofte treningen med en runde Yoga, og det er herrlig for kneet!

Dette har vært været for uka, så vi har tatt noen turer ned til landsbyen. Her er det folksomt på irskepub'en som vanlig, selv midt i uka.

Jeg fikk meg også en god tur hit til flotte biblioteket i Whistler. Det skal de jammen ha. Til tross for at dette er en typisk turistlandsby så har de orden på litteraturen. Jeg lette etter ei 1001-bok for lesesirkelen i mars. Den var ikke inne, men som hjemme - ble prompte bestilt fra nærmeste bibliotek. Så nå venter jeg spent på mail. Fikk likevel med meg ei Atwood-bok på første besøket. Jeg må alltid lese Atwood når jeg er i "hjemlandet" :-)

Liker veldig godt bibliotekskortet med mottoet deres: Inspire Wonder. Er svært glad for at det er fullt mulig for kun besøkende å få eget lånekort. Jeg er en hyppig kunde når vi er her. Herlig sted å søke ly når været ikke er egnet for fjellet (og Ian jobber ;-)

Deilig mat, herlig atmosfære og skikkelig julebelysning utenfor til tross, vi valgte å spise på Old Spaghetti Factory istedenfor Brewhouse over her. Hvorfor? På Old Spaghetti House serveres nemlig de aller beste baby back ribs jeg har spist - EVER! Alltid et besøk (og fem) der ja. Men Brewhouse over her har også svært god mat. Mange flotte restauranter i landsbyen.

Men - det er også mange andre kjekke goodies, som favorittbakeriet Purebread. Åhh.. Sjekk utvalget i denne LILLE filialen i Function Junction.

 Nok å velge i... ugh...

Som nordmann liker man brød. Skikkelig(!) brød, ikke sånne luftpuffer som de selger over alt i USA. Her er det noe for enhver smak, og du all verden så godt brødet er !!! Favoritten er Cranberry Ginger Raisin tett etterfulgt av Cheddar Jalapeno, alt etter formål :-)

Ellers denne uka så har jeg strikket og ladet opp. Late dager er deilig så lenge man vet det er noe godt i vente. Neste uke er det meldt puuuuudder til onsdag, så her er det bare å glede seg. Meteorologene her er vannvittig flinke til å "spå" været! Vi har fått med oss filmen Glass på kino. Svært spesiell og veldig god, synes jeg. Liker litt odde ting. Det er også blitt en trimtur ned bakken til Milestones for en øl og shandy i baren før vi tok turen oppover igjen. Jeg har funnet Ravelry og Knitpics på nettet, websider for strikkegale kjerringer og jeg fikk avsluttet treningen søndag med en saftig gjennomgang av Nivå 1 (som gjelder for januar - medbrakt treningsopplegg fra fysio må vite).

Vi har det fiiint :-)


.

Whistler uke 1

Etter en fredelig og god jule- og nyttårsfeiring var det dags for emigrantene å emigrere igjen. Avreise 7.januar, hjemme igjen 12.april. Dette er det lengst planlagte oppholdet vårt så langt, så får vi se da om jobben er med oss. Det skal uansett bli godt å skifte stue med dette kneet mitt.

Hadde en herlig natt på Scandic Airport hotell på Sola etter kino og middag med Elin og Mikal på søndagen. Som vanlig er vi noe tidlige til avgangshallen. Jeg hater stress i flyplasskontrollen, og nå piper kneet mitt konstant, så jeg blir jo stoppet hver gang...

Været kunne ikke vært bedre. Vi reiste nemlig fra dette - tett tett med grå skyer over Sola.

Og landet på Schipol i regn og mere regn og 5 herrlige grader...

Ferden over Atlanterhavet var imidlertid svært lovende ....!

Og over Vancouver? Strålende blå himmel og kritthvite fjell med masse snø. Perfekt!

Første uka i huset er alltid litt styr. Alle personlige eiendeler skal pakkes ut fra nedlåste kriker og kroker, bilen må hentes og forsikres for hver gang og kjøleskapet er stort og tomt. Det mest spennende denne gang var imidlertid oppussingen som er blitt gjort i vårt fravær. Da vi kjøpte townhouse i 2014 var det litt slitt, men ikke uoverkommelig. Veggene var imidlertid grønne og heldekningsteppet (jepp, de har det her borte på utleiesteder for å bevare gulvene) var skittenbeige. Vi valgte lyse vegger, hvitt tak og mørk brunt teppe. Stilen i huset ellers er nemlig typisk det de kaller canadian west coast style, så det måtte passe til eksisterende design.

Vi ble veldig fornøyde med å snu om på fargene - nå lyse vegger og tak, med mørkt gulv hvor slitasje ikke synes så godt. Hvert år gjør vi noe nytt, så denne gang blir det utskiftning av noen møbler.

Soverommene har imidlertid fått lyse tepper. Regner med at leietakere ikke loffer inn der på slalåm-/snowboardsko, men man kan jo aldri vite... Det beste er likevel at alt føles så reint! Tak og vegger malt, nye tepper på gulv. Herlig!

Må innrømme jeg var temmelig spent før første turen på brettet med fullprotese i kne... Som vanlig i januar var det svært mye snø, heldigvis tørr deilig puddersnø og lite folk i bakken. Tenkte først bare å renne ned til begynnelsen av heissystemet for å ta bussen opp bakken og hjem igjen om kneet føltes ustabilt, men nei. Sådan gikk det ikke!

Muligens vanskelig å se glisene våre her, bildene ble tatt med dårlig mobilkamera, men jeg skal love de var tilstede! Tok den nye Blackcomb gondolheisen for første gang - flunkende ny av året - opp til midtstasjon (som tilsvarer hele gamle Wizard-stolheisen) og nøøøøøyt turen nedover i pudderet igjen. HERLIG !!! På skulderen min satt imidlertid fysioterapeut Gina og hvisket i øret mitt, så det ble med kun én tur idag. Jeg klarte faktisk å begrense meg, utrolig nok.

De følgende to dagene har vi fikset forsikringer, vært en tur i Squamish for å sjekke nye vinterdekk til Range Roveren, handlet og vært på kino og sett Aquaman. Ian har jobbet og jeg er igang med både fysioterapi-øvelser, påskegenseren 2019 i Cortina-mønster og flere bøker. Gårsdagen var imidlertid så flott at vi måtte ut en liten svipp igjen.

Naboen (som forøvrig er over 70 år og renner slalåm med ikke færre en to stk kunstige knær(!)) har tydeligvis leietakere med barn. Han her hilset på oss på vei ut i skianlegget. Bakken ligger like bak Ian der, gjennom porten, så vi har ikke direkte langt å gå for å komme oss ut i systemet.

Været var bare aldeles nydelig fantastisk. Selv om tåka har en tendens til å ligge som et lokk over landsbyen der nede så skinner som regel sola alltid fra skyfri himmel her oppe i høyden.

Til å være lørdag så er det heller lite mennesker å spore i løypene. Det er det fine med systemet her. Det er så aldeles svært at man aldri føler man renner i kø. Eneste stedet det er kø er rundt lunchtid på de store restaurantene som ligger oppe på toppene her.

En svært fornøyd Ian igår, og ser du nøye etter så sitter jeg og gliser som et råttent egg inni brilleglassene der. Økte nemlig på igår, og fikk meg 2 turer! Fysioøvelsene hjelper på, så her er det bare å skynde seg forsiktig. Ganske betryggende å vite at vi har nøyaktig 3 måneder igjen av oppholdet fremdeles ;-)

Søndag (idag) er det slappavdag for meg. Ian sitter i telefonmøter idag. Storkontraktoppstart imorgen mandag, så dette er intet hvilehjem.


.