Vi blir plukket opp grytidlig for dag to med Yogi, 05:30 tjohei in the morning. Heldigvis starter frokostserveringen tidlig, så vi får med oss mat i fart før guiden står på døra. Målsetningen var å komme seg til Tegalalang risterrasser i Ubud før soloppgang og eventuelle turister som er tidlig på an. Ifølge Yogi skal risterrassene i Ubud være et mye flottere skue enn de allerede innhøstede rismarkene i Jatiluwih. Han har helt rett.
Området er mye mindre, men du verden så mye penere! Nederst i bildet ovenfor vises restene etter risen som nettopp er høstet. Øverst i bildet ligger risterrassene som står for tur. Vi når akkurat soloppgangen, og unngår menneskemassene, så dette er definitivt en høydare! Det viser seg at risterrassene her er, til tross for den mindre størrelsen, et av de mest berømte turistobjektene på øya. Beliggende på vei til byen Ubud, som er målet vårt for dagen, syns jeg området her er å foretrekke fremfor risterrassene i Jatiluwih, selv om disse markene ikke er fredet. Eller, kanskje nettopp derfor. Temperaturen er deilig, 600 moh. En veldig god start på sightseeingtur dag 2.
Ei av de lokale bertene? Det er selvfølgelig en kafé med utsikt over rismarkene her - alt for at turistene skal følge seg ivaretatt - men den er ikke åpen ennå. Vi er for tidlige, heldigvis. Disse mopedene kryr det av på øya, så dette er nok en svært så fotografert dame vil jeg tro :-) Står på terrassen til restauranten.
Et siste bilde av rismarker og guide før turen går videre mot Ubud. Vi vet igrunnen ikke hva vi har i vente, for vi har bedt Yogi ta oss med til de mindre besøkte turiststedene istedenfor de største og mest populære. Et godt valg, for vi havner her:
På kaffe- og tesmaking like sør for Ubud. Fantastisk bra! Vi får testet fem forskjellige kaffi- og tetyper. Alt har de produsert selv, og enkelte av teene er utsøkte i smaken. Vi kjøper med oss både sitrongresste og ingefærte. Sistnevnte til meg. På vei ned til smaksterrassen får vi en guidet tur gjennom området deres hvor de forteller om vekstene de dyrker og hvordan både te og kaffe blir behandlet før de havnet i koppene. Ti veldig gode opplevelser, men toppen av kransekaka er...
...når jeg tester verdens dyreste kaffe - coffee luwak - en kaffe basert på at kaffebønnene først har gått gjennom fordøyelsessystemet til en luwak katt (civit), kommet ut i andre enden som kattemøkk, vasket og vasket igjen, tørket i 2 uker for så å bli malt til kaffepulver... Hvordan den smaker? Dritt! Haha, neida. Den smaker faktisk ganske så greit, som mild kaffe uten brent ettersmak egentlig. Og prisen? Kr. 2.500,-/kg. Jotakk, versågod, neitakk.
Når til og med Ian tester coffee luwak kan den ikke ha vært så verst, selv om teen nok for begge faktisk er å foretrekke. Vi handler med oss te, men kaffien får stå. Da luwak-varianten var på sitt dyreste i 2008 betalte amerikanerne ca kr. 8.000,-/kg. Verd det? Niks! Men vil man prøve det siste nye så betaler man...
Flott sted for kaffe- og tesmaking da! Dagen er temmelig varm så vi velger å sitte i skyggen, men ser for oss at den nederste terrassen der må være herlig utover på kveldstid (om man ikke blir oppspist av flygende kjøttetere..?)
Neste stopp på programmet er byen Ubud, men der er det så aldeles hektisk varmt at vi ikke orker å vandre rundt i bysentrum for å kikke. Ubud er imidlertid vel verd et nytt besøk, og skal vi tilbake til Bali - noe som allerede er notert bak øret - så skal vi faktisk bo i denne byen oppe i fjellet. Her er det mange yoga- og massasjestudioer/-hoteller som er verd å sjekke ut. Ian kan fotografere, og jeg kan ta yoga. God arbeidsfordeling. Jeg testet nemlig ut massasje i nabobygget til hotellet vårt første dagen og det var ikke så verst. Valgte meg dessverre ikke den heftigste massasjevarianten viste det seg, men nå har jeg lært. En uke på retreat hadde passet meg uuuutmerket. En annen gang :-)
Istedenfor drar vi til Yogi sin favorittrestaurant i Ubud som har roast suckling pig på menyen, steikt babygris. Jeg er noe skeptisk i utgangspunktet, men smaken den er god den. Ihvertfall sausen. Mye fett og ris, men det skal visst være toppers restaurant. Sausen og risen er god, det skal de ha. Men balinesisk mat har ennå ikke truffet min gane. Vi har i all hovedsak spist på tysk, sveitsisk og italiensk restaurant om kveldene. Noen dager er middagsbuffet inkludert i hotellprisen, og vi har spist et par ganger, men igjen. Ikke helt min greie, selv om ikke noe har vært direkte dårlig. Bare langt fra kvaliteten på restaurantmat som vi er vant med.
På vei tilbake fra Ubud besøker vi Mandala Suci Wenara Wana, eller det som er bedre kjent som Ubud Monkey Forest. Dette er helligdommen og det naturlig habitatet til den balinesiske langhala-apekatten. Det bor ca 1050 aper i parken og dem finner man løpende, klatrende, kranglende eller svømmende blant turistene. Her er ingen bur, bare masse trær og dammer med vann hvor de kan avkjøle seg. En interessant opplevelse. Hold på alle løse deler, også mobiler og briller, og det går bra. Vi ser noen ble frastjålet en mobil og en vannflaske av apene, så de er temmelig langfingrete. Hannapekattene er ikke akkurat vennlige med hverandre, så kamper om territorium pågår kontinuerlig. Spennende både for barn og voksne. Og så er det skygge her, ikke feil :-) Etter Monkey Forest tar vi en bil-sightseeing tilbake til hotellet. En flott dag med en flott og kunnskapsrik guide. Skal du til Bali og trenger guide? Spør etter Yogi!
Måtte legge inn et bilde fra hotellresepsjonen. Denne typen kunst fant vi over hele hotellet. Definitivt et hotell for en yngre målgruppe enn oss. Ihvertfall en generasjon :-) Men, det var fargerikt. De skal de ihvertfall he. Og med kule stoler, bord og benker så ble det en ungdommelig atmosfære. Resepsjonister og vaskepersonell (sistnevnte kun menn!) var knapt tørre bak ørene, men hotellet var godt organisert og fungerte veldig bra. Eneste som kanskje ikke helt var min stil var musikken, veldig ukjent alt jeg hørte. De hadde imidlertid en svært kompetent vokalist (kvinne) og gitarist (mann) som underholdt fra scenen i nattklubben den kvelden det var open barbeque for gjestene.
Og så var jeg imponert over at det faktisk var riktig så grønt rundt hotellet, selv om det lå midt i Legian - det nest største turistområdet. Masse biler og ikke minst mopeder i gatene på dagtid, men dette hotellet lå i en stor, grønn lunge. Og vi hadde hotellrom "rette" veien. Det ble en svært flott og ikke minst for Ian avslappende uke på Bali.
Fikk oss imidlertid en stor nedtur da vi landet på flyplassen i Perth. Treskulpturen vår som vi kjøpte da vi var på sightseeing med Yogi ble stoppen i tollen. Den hadde et minimalt bore hole (markspist hull) under den ene foten. Det kunne være borebiller i treverket, så det måtte bli igjen for desinfisering. 6 uker takk, og 100 CAD eller at flyplasspersonellet destruerte den. Ok. Vi la den fra oss for desinfisering, og får hente den neste gang vi er i Perth... evt la Steve/Tim plukke den opp fra flyplassen og beholde den til de(?) kommer til Europa. Vi får se. Det blir dyrt å sende dingsen, men jeg SKAL ha den hjem som et minne fra Bali. Den er kul!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar