Kan ikke annet enn å flire litt av juledekorasjonene i Australia. Her er det plastikkpalmer som får gjennomgå, med gull- og lysdekor. De feirer jul som oss, og "bildet av jul" rent teoretisk er julenissen, slede, snø og reinsdyr. Men hva gjør man ikke når gradestokken nærmer seg 40 og det likevel er jul? :-)
Turen til Bali går strålende i sol og fint vær. Kun 3,5 timer fra Perth til Bali, så det er ikke rart øya vrimler av australske turister. Bali er for dem som Mallorca for nordmenn. Gjennomsnittlig en del "kaldere" enn Perth i sommerperioden, noe som er bra. Der kan det lett bli over 40 grader. Tørr luft til forskjell fra Houston, men likevel i overkant for forfrosne vestlendinger.. Taxituren fra flyplassen på Bali til hotellet går greit, 30 minutters tur, men jeg forstår hvorfor det IKKE anbefales å leie bil selv her. Trafikken er heftig i byområdene selv om det er lavsesong, og bileierne her kjører "som idioter". Det får bli taxi og privatsjåfør om vi skal noe spesielt ja...
Hotellet vi har bestilt på Bali heter Sol House og ligger i området Legian like ved Kuta og Kuta Beach. Dette er turistområde 1A, men siden vi virkelig er i lavsesong her så er det faktisk svært få mennesker sammenliknet med hva det tydeligvis kan være. Hotellet er ikke engang halvfullt, så dette bassenget på taket, med nydelig bar og godt med bris blir favorittstedet på kveldstid.
Bassenget på bakkenivå er suverent for familier med unger, og det ligger temmelig skjermet fra både veien og voksenområdet på taket. Perfekt! Da får vi lese, sole oss og slappe av i fred og ro. Når det er sagt så bruker vi mesteparten av tiden ute av hotellet. Kuta Beach ligger en 6-7 minutters spasertur fra hotellet. Her går vi. Kilometervis hver dag.
Målsetningen er å gå ca 10.000 skritt pr dag på stranden her, og det klarer vi faktisk nesten hver eneste dag. Det er varmt, ja. Men med å vasse i vannkanten så går det akkurat. Det er en del som surfer her, men bølgene er ikke så veldig store. I enden av stranda, ca en halvtimes gange, ligger et shoppingsenter med aircon. Ganske deilig må å ha for turen. Ikke feil med noe kaldt å drikke før vi starter på returen.
Dette er bildet på en perfekt strekk-ut-på-stranda-dag. Sol og varme, en iskald øl og en god bok på Kindle'n. Endelig har vi "skikkelig" ferie begge to! Vi holder imidlertid bare ut et par dager, til sammen max 2-3 timer på solseng. Bali har så mye mer å by på en strand og bading. Derfor bestiller vi oss en guidet tur til UNESCO-stedene på øya. Vi ender opp med Yogi the bear with no hair (som han kaller seg selv) og han er en virkelig belest og oppegående balineser som kjenner sin kultur og hindu-religion.
Og i guiden vår fant Ian en fotovenn, så det gikk like mye i kamera, innstillinger, sw-bearbeiding og tips og triks som guiding :-)
Turen går først til det kongelige Taman Ayun tempelet som ligger i landsbyen Mengwi. Tempelet er stengt for turister, men vi kommer likevel tett inn på tempelområdet. Det er kun adskilt fra oss med en slags vollgrav med fisk. Tempelet ble renovert i 1750 (med en nyere oppgradering i 1937), så det er temmelig nylig fikset opp ;-) Taman Ayun ble bygget i 1634 så det har en lang historie bak seg. Det er derfor tempelet havnet på The World Heritage list i 2002. Selv om vi ikke kommer inn blant tempelbygningene er det likevel imponerende. Som avslutning på sightseeingen her ser vi en filmsnutt på 15 minutter som viser litt av historien til tempelet og hva det har vært brukt til de senere årene (etter 1937).
Underveis til neste stoppested havner vi på et fruktmarked og handler jack fruit, det jeg kaller stjernefrukt og frukten nederst til venstre i bildet som jeg ikke husker navnet på i farten. Vi stod over durian-frukten, som jeg ikke fikser lukten av. Den stinker dritt, pardon my french... men smaker visstnok godt. Jeg slapp unna denne gang også. Frukten vi spiste var nydelig god, nettopp plukket fra trærne og vasket. Mangoen var to die for. Sånn smaker mango aldri i Norge, dessverre.
Turen gikk videre til Ulun Danu Batan, et tempelkompleks som ligger ved bredden av innsjøen Bratan oppe i fjellene. Her i høyden var været kaldere og tåken hang tjukk. Eller, lavt skydekke, alt hvordan man ser det. Til forskjell fra Taman Ayun tempelet så var det her et utall av turister. Gudene vet hvor bussene kom fra. Dette er et av bildene der det nesten var turistfritt. Tempelet ble bygget til ære for gudinnen Dewi Danu som bor i innsjøen, en innsjø som ble skapet av et vulkanutbrudd for ca. 30.000 år siden. Tempelet ble bygget i 1633 og brukes i vannseremonier pga viktigheten av innsjøen Bratan, som er en av hovedkildene til vanningen på Bali.
Før lunch stod risterrassene i Jatiluwih på programmet. Jeg hadde aldri sett risterrasser "i levende live" så jeg var temmelig spent på opplevelsen. Dette er typen som ønsket oss velkommen til Warung Carik Jatiluwih :-)
Risterrassene var et spesielt skue, men litt synd at de nettopp var blitt høstet. Jeg tenker det ville vært mer interessant å se dem før risen ble tatt inn, men likevel. Imponerende, og ikke minst interessant. Jatiluwih er de største risterrassene på Bali og består av over 600 hektar rismarker som følger den bølgende topografien i Batukaru-fjellkjeden 850 moh. Det imponerende vanningssystemet er utviklet av balinesiske gårdsarbeidere og ble UNESCO verneverdig i 2012.
Etter en (helle kort pga varmen) runde for å kikke på rismarkene så ble det lunch på restauranten som også ligger her. Guiden vår anbefalte buffeten, og den var sikkert god sett med balinesiske øyne. Jeg var langt fra overbegeistret for maten, og etterhvert konkluderte vi med at Bali nok aldri kommer til å havne på en liste over kulinariske godbiter man bør teste før man dør...
Siste post på programmet var UNESCO site Tanah Lot, en fjellformasjon langs kysten sør for Legian hvor vi bor. Tanah Lot er hjemmet til det gamle hinduistiske pilegrimstempelet Pura Tanah Lot, som viste seg å være et svært så populært turist- og kulturikon for selfies... Her var det flest turister på hele rundturen vår, og "alle" så ut for å komme nær solnedgang for å det beste tidspunktet for fotografering. Tanah Lot var fullt utstyrt med det meste av turiststæsj - matboder, slanger man kunne bli fotografert sammen med, vifte-/hatt- og souvernirselgere på rekke og rad. Det VAR et fint sted, da. Men temmelig overfylt med turister.
Vi hadde likevel en så flott dag sammen med Yogi at vi booket ham som guide til en mer personlig tilpasset tur senere i uka. Yogi kunne sin religion og underholdt oss underveis med en blanding historiske anekdoter, en solid dæsj hinduisme og personlige erfaringer/opplevelser. En svært så kunnskapsrik mann som det var enkelt å reise rundt sammen med.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar