Sightseeing og hjematt

Fredagen ble siste dagen i Oman for oss denne gang. Vi fikk likevel tid til en sightseeing langs kysten og opp i fjellene igjen. Målet var et dykkersenter noen mil sørover langs kysten. Det var stengt, men vi fikk likevel med oss flere spektakulære syn. Bildene taler forsåvidt for seg selv.

Kysten var temmelig lik den norske med tanke på kriker og kroker hvor båter kunne ankre opp i le av vinden. Vanntemperaturen var vel kanskje litt annerledes... Det var garantert ikke under 32 grader der jeg testet vannet. Krystallklart! Synd vi ikke fikk snorklet!

I Norge hadde vi et TV-program engang som het noe sånn som "Der ingen skulle tru". Oman konkurrerer definitivt om plassen "...at nokon kunne bu...". Her er det stein, stein, fjell, goldt, stein og plutselig - hus! Ingen tvil om at disse hadde grei utsikt over havet... Med 360 soldager så tipper jeg at de ikke bruker spesielt mye penger på oppvarming - eller vifter... Gjennomtrekken må være nydelig der oppe på toppen!

Og midt innimellom all steinen, så var det som i enhver annen ørken med respekt for seg selv: oaser! Her er veien lagt midt gjennom en av dem. Aldeles surrealistisk. Og ja, jeg så kamel - men kun én. Tydeligvis ikke kamelsesong? :-)

Det var også tydelig at Muscat har vært vant til å forsvare seg selv. Dette var ett av et utall fort som lå langs kysten. Noen av dem hadde også gamle maskingeværstillinger, og enkelte hadde vakter utenfor. Jeg vet ennå ikke hvem - om noen - som holdt til bak mange av de lukkede portene til fortene...

Uforutsette årsaker gjorde at vi måtte reise hjem flere dager før tiden, men vi fikk likevel oppleve mye av hva dette vakre landet har å tilby. Menneskene var usedvanlig respektfulle og hyggelige og det var en fred og ro over samfunnet som vi her i vår ende av kloden bare kan misunne. Hvorfor så mange mennesker på stranda? Det er fredag, muslimenes helligdag - og de nyter å være på stranda når sola går ned og gradestokken faller til 35... :-)

.