Houston-jobb i Whistler-turen 3/3

Etter 4 netter på Hilton Garden Inn ble det nok. Første gang jeg har opplevd i Houston, men det var altså såpass mye bråk i korridorene på kvelds- og nattestid at det ble vanskelig å sove. Vi fant ut årsaken, nemlig The Mens Club i nabobygget. En av Houston's mest populære strippe-/nattklubber med ytterligere service, for å sei det sånn... Helt greit, men ikke akkurat det vi ønsket. Da vi fant ut at det var ledig 10 netter på Hotel Indigo ble ikke valget vanskelig. En blokk ned fra Galleria shoppingsenter fant vi nemlig dette - kuleste hotellet jeg har ligget på i Houston. Og jeg har besøkt et dusin, minst..

 Litt av en hotellresepsjon

 Utrolig kule rom, med TREGULV! Første gang jeg har vært på hotellrom i Houston uten tepper. Det var en herrrlig opplevelse!

Spreke farger i korridorene også. Et hotell å bli glad i!

Hotellrommet var også mye større enn Hiltons, så jeg fikk svært god plass til yoga-matten min der. Det ble faktisk såpass enkelt å trene, at jeg var på matta hver eneste dag i 10 dager. Kjekt! Og det hjalp utrolig godt på kne! Å bo på hotell er imidlertid ikke så veldig spennende, men kveldene ble desto kjekkere. Vi var ute og spiste flere kvelder med venner og kollegaer av Ian og fikk testet noen nye restauranter. Altfor god mat i Houston, så etterhvert gikk vi over til to måltid til dagen. Sein frokost bestående av i all hovedsak frukt, grønt og yoghurt og flotte kvelder på restaurant. 

  Favoritten er fremdeles Lupe's Tortilla, både den nye og den gamle.

 

Ikke hver dag vi flottet oss da... men nesten ;-)

I helgen dro vi til Natural History Museum og Houstons kjente Butterfly Center. Nå har jeg vært på flere museum, og dette var helt ok. Jeg ble ikke så veldig imponert av utstillingene, men de hadde flere interessante multimedia-presentasjoner i en stilig kinosal som så spennende ut. Der var det imidlertid syyykt lang kø, så det orket vi ikke. Der må vi tilbake en ukedag istedenfor. Sommerfuglsenteret ble imidlertid svært så mye kjekkere enn jeg hadde antatt. Senteret består av en stor glassbygning med tropisk regnskogklima året rundt, og der flakset det en myriade av sommerfugler. Her er noen av dem.

 Det morsomme var, at stod man stille så landet sommerfuglene på oss. Nesten umulig å unngå med mengden som fløy rundt.

Ellers så gikk ettermiddagene med til å oppdatere seg på den teknologiske fronten. Og det kan ta tid, om man kjenner Ian godt. Men når det regner på presten osv... Jeg endte opp med et nytt Sony lommekamera. Samme typen som det jeg har hatt de siste årene, men kjappere og med en linsebeskytter som faktisk fungerer. Modellen er Sony Cybershot RX100V. Så husker jeg det til en annen anledning :-)  Jeg fikk meg også en ny bærbar PC. En søt 13 tommers Dell. Mye enklere å reise med enn det store (men gode) beistet som har fulgt meg de siste fem årene. Nå skal den få stå hjemme på Forsand i fred. Min kjære Vaio skal få tilbringe sine siste dager på hvilehjem istedenfor på reise.

Og så har vi selvfølgelig vært på kino! Nå tilbake på Edwards Theatre. Der så vi Three Billboards Outside Ebbing, Missouri. Denne fikk flere Oscar-nominasjoner, og jeg likte den svært godt! Liker rød-løper-trappene opp til kinosalene på denne kinoen. 22 saler, så det var nok å velge i...

Houston var forsåvidt fin denne gang. Vi hadde alt fra 3 til 27 grader, sprutregn og torden, sol og sommer, dårlig hotell og svært bra hotell. Alltid hyggelig å gå ut og spise med venner. OG, Ian fikk endelig prøvd seg på skytebanen med Abel og hans semi-automatiske våpen. I disse skoleskytingstider var det vel ikke akkurat det jeg fant mest interessant, så jeg tok turen til Galleria. Svært lite shopping av klær denne turen. Jeg rett og slett...gadd ikke :-O ...men det er alltid kos å rusle rundt og se.

Siste dagen i Houston, og jeg nyter sola i 27 skyggefulle grader. Vårbris, ebok og kos i parken. 15etg i bygget tvers over ligger kontorene våre, og Ian er snart ferdig. Nesa kan omsider vende seg nordvestover igjen.

Og trofaste Range Roveren stod der vi hadde parkert den over to uker tidligere, på Vancouver airport. Mer skitten og dekket av snø, men startet som ei kule. Home sweet home next.


.