Whistler - uke 7 og 8

Alle vondter tar slutt en gang, så også kne. Heldigvis. For den siste en og en halv uke i Whistler ble aldeles nydelig. Jeg fikk det nye snowboardet mitt akkurat litt seint til en pudderdump på et par ti-talls centimeter, men hei - gråte over spilt melk er bortkastet tid.

To nye snowboard på vei opp heisen med to svært så fornøyde eiere vel etablert oppå. Ian har fått seg ny, oransje bukse. Så nå er vi temmelig synlige i bakkene begge to :-)

To fornøyde fjes nyter livet. Jeg sitter på Glacier Lodge etter et godt måltid, Ian slikker sol i Wizard-heisen som akkurat der går forbi huset vårt.

Og akkurat så fint vær var det, i dagevis! Vi hadde definitivt påsken på forskudd, og som man ser på bildet - nesten folketomt! Ingen køer - aldeles fan-tas-tisk !!!

OG - nytt av året: Milestones har fått nye eiere! Milestones er restauranten i starten av Wizard-heisen, "vår" heis. Her har det ligget en fin restaurant alle årene vi har reist hit, men den har liksom aldri fått noe schwung over seg. Før nå. Nye eiere har resultert i a) kjappere service som et resultat av b) ikke fullt så avansert mat mellom lunch og 18:00 og c) en eier proppfull av servicemindedness! Som velkommen til nye gjester fikk(!) Ian og jeg hver vår hhv cider og øl. Riktignok fordi noe var feillevert, men lell - smilende sjef, knallgod musikk og snowboarding til døra - det kan ikke bli bedre afterski enn dette :-)  (Ok, ingenting slår Fjellgården i Åre, men det er en helt annen historie ;-)

Og med gratis busservice som tar oss helt til døra så er det svært lite å klage på vest i fjellom. Her er det bare å nyte!

For å spare litt på kneet mitt, så hadde vi halve dager i bakken disse siste halvannen ukene. Og det gjorde seg. Det betød nemlig at jeg kunne komme meg ut hver eneste dag. DET var deilig! Innimellom kjørte vi mer rundt og sjekket nærområdet. Her er vi tilbake på The Watershed i Squamish. Vi hadde en liten handlerunde i bygda, men måtte selvfølgelig oppom her for å få oss en solid(!) lunch. Den ble i overkant solid... Det er jammen godt vi er aktive...kan du sei...

På vi tilbake til Whistler kjørte vi forbi Brackendale. Vi hadde hørt at det skulle være et viewpoint for fiskeørner der, så vi lette litt rundt, men fant ikke noe utkikkspunkt å snakke om. Før jeg så en skokk ørner over et skogholt?! Det viste seg å være det lokale gjenvinningsanlegget som lå inni skogen, og og der var fiskeørner og andre flyvende jaktfugler i full sving. Ifølge en av søppeltømmerne der så befant det seg også hver morgen en grå ulv på stedet, og veldig ofte flere mountain lions som lå og varmet seg på de gjærende søppelhaugene om natta. Jøsses! Her må vi tilbake skikkelig forberedt en dag!

Og langs SeaToSky Highway så vi plutselig denne karen. En ulv/prærieulv som ruslet på snøen. Det skal være både ulv og prærieulv i området, og øyestraks så kommer bjørnene ut av hiene sine også. Ikke noe å si på dyrelivet i denne kroken på planeten.

Det nytes på travelt de siste dagene, og nå har varmen også kommet. Ian har funnet fram påskejakken, og jeg har fått på meg Peak-utstyret. Tynn bukse og jakke, med bare lett ull under. Føret er skare tidlig på morgenen, så vi går ut til lunch og renner på ettermiddagene. Da er det deilig oppkjørt, og enda mindre folk i bakkene. 4-manns heisen har vi som oftest helt for oss selv og kan breie oss ut som vi vil. Det er også helt tydelig at våren nærmer seg på terrassen. Ekornparet som bor i hagen vår er virkelig blitt vårkåte og freser rundt i trærne, på terrassen og taket. Vi har hatt i stua både mr. blue jay og mr. dark eyed junco (tredje bildet). De tror visst at det er mer mat inne enn ute. Forsåvidt sant... men ikke akkurat av fuglemat sorten.

Mister ekorn himself. Frua er rett rundt hjørnet!

Blue Jay

Dark Eyed Junco (hunn)

 

Dark Eyed Junco (hann)

Varied Trush

Det nærmer seg avreise, og det er store planer for våren/sommeren. Vi bytter ut vaskemaskin og tørketrommel i april, og så blir det full oppussing i mai. Da skal alle tepper skiftes og alle vegger og tak inne males. Det skal bli deilig å få et løft. Vi skal tilbake hele august, og da skal jeg gå løs på "tv-bordet" og skifte gyngestolen ut med noe det faktisk går an å sitte i. Utleien denne sesongen har vært formidabel, så nå setter vi opp prisene for å få litt færre leietakere! Inntekt er fint, for den er god - men det tæres også på inventar og ellers, så alt i alt ønsker vi ikke å få mer inntekt enn vi har nå. Vi må jo få tid å være her selv også :-)

Siste post på programmet for avreise var å finne et permanent sted å parkere bilen utenfor eget parkeringsanlegg. Plassen vår må vi nemlig si fra oss siden vi har leietakere som ofte kommer med bil. Og parkering er ikke bare-bare i Whistler. Der skal bilene helst verken sees eller høres. Heeeelt på tampen av turen får vi plass. Heldigvis! Vi har stått på venteliste til et avlukket område i et parkeringshus nede i landsbyen. Enkelt å komme til, og svært få andre biler innenfor avlukket. Her har  Range Roveren funnet sin hvileplass til en månedlig leiesum, selvfølgelig. Nyvasket og tilkoplet strøm, så nå er det enklere å komme tilbake. Ikke mer flatt batteri (forhåpentligvis).

Vi pakker kofferter og bag'er, og avreise 23.mars kommer som alltid litt for fort. Det er proppfullt på Pacific Coach Lines så vi får taxi fra dør til dør med en usedvanlig hyggelig fyr som jobber som sprengnings- og sikkerhetsekspert i skianlegget i Whistler. (Ian får utslag på sprengstoff på utstyret sitt gjennom sikkerhetskontrollen fra Vancouver, så jeg lurer på hvor mye sprengstoff som har ligget og slengt i bilen hans? :-O

Haugen på nok poeng som vi har med KLM oppgraderer vi oss til business class på vei hjem. Billigbillettene våre har gitt oss seter på hhv rad 23 og 42, ikke spesielt spennende. Mye bedre å bli ønsket velkommen med sjampis og toalettbag og seng(!) Det blir en herlig tur hjemover, via Calgary faktisk, uten at det skapte noen problemer. Vi hadde med oss 6 kofferter/bag'er. Jepp - Marianne hadde shoppet sengetøy på Bed, Bath & Beyond. Beste nettbutikken som finnes, hehe...

Vel hjemme ble vi hentet av Pål på Sola, han kjørte oss vel hjem og fikk lempet av pikk og pakk. Det som gjenstår nå er å tømme Tau-huset. Vi fikk nemlig solgt da vi var i Whistler - fjernsalg med Pål som konsulent. Veldig veldig bra. Nå har vi bare .. tre hus å ta oss av. Påsken står for døren, Trude og Hallvard kommer på besøk gjennom hele ferien, middager med venner og - tadaaaa - snart vår i hagen. Litt godt å være hjemme også.

Till we travel again...

Whistler - uke 5 og 6

Så var vi kommet oss tilbake fra Houston til vinterlandet Canada og heimen i Whistler igjen. Kjekk by å besøke, Houston - men du verden så deilig å komme "hjem" til fjellheimen igjen. Det er bare SÅ mange dager jeg klarer i betongbyen før jeg går lei. Gikk forøvrig litt bananas siste dagen da jeg ventet på Ian da, det ser jeg at jeg fortrengte der i sola foran høyhuset.. Noen nye sommertopper er det alltid greit å unne seg :-)

Da vi landet i Vancouver hadde vi imidlertid ett døgn ekstra i byen. Leieboerne drar dagen etter, søndag istedenfor lørdag, så vi blir noen ekstra timer. Startet derfor dagen på en utrolig hyggelig kaffebar litt i utkanten av Vancouver sentrum før vi tok turen til Stanley Park. Jeg har kun sett bilder av denne og ville svært gjerne se parken selv. Her er det svært vakkert om våren, men vinterstid var jammen ikke så verst heller.

Palmer og snø, ikke akkurat den kombinasjonen som faller lettest. Men her fant vi begge deler. Langs fjorden går det en flere kilometer lang tursti, tydeligvis populær både blant lokale og turister. Det var rokonkurranse på fjorden, og vi så faktisk også en fyr på paddleboard. I våtdrakt. Hver sine lyster...

Canada-gås... så her var det bare å begynne og hamstre gåsefjær til Canadian Goose vinterjakke...

 
Ikke en park uten en inukshuk :-) Inukshuk'en er det gamle symbolet på Inuit-kulturen og er tradisjonelt brukt som landemerke og/eller navigasjonshjelp. Den representerer også nordlig gjestfrihet og vennskap. Det er også en flott inukshuk på toppen av Blackcomb-fjellet i Whistler, med en aldeles fantastisk utsikt. Her ligger den ved English Bay i Vancouver.

Etter noen fine timer drar vi nordvestover mot Whistler. Planen er å sove i Squamish i natt, ca 40 minutter hjemmefra. Squamish er i areal større enn Whistler, og det er hit whistlerittene drar "til Forus" for å handle. Varehus, byggvarehus, elektrokjeder, håndtverker- og bilbutikker ligger her. Ikke i piktureske Whistler må vite. Der er det bare høyprofilerte merkebutikker, restauranter og svindyr kunst... Jammen godt vi har bil!

På videre vei nordover neste dag tar vi turen innom lakseelva og spiser lunch i en restaurant på elvebredden. Her ser vi ikke fisk, men et antall fiskeørner som også er på jakt etter føde. Helt klart en fiskeplass Ian skal teste ut når vi reiser bortover på sommerturen vår.

 Tilbake i Whistler blir det imidlertid bråstopp på all aktivitet. De første par dagene var kneet noe rustent, men da tredjedagen oppstod var det kommet 45 nye puddercm i bakken. DET måtte jo kjøres på, uansett. Og de tre toppturene var rett og slett magiske, men så kom den store nedturen. Uten å dvele for mye, her sitter jeg - 10 dager senere - og har ikke vært på brettet en eneste gang. Jeg har til og med hatt problemer med å gå normalt frem til i forgårs. Time er bestilt hos ortoped for videre henvisning til kunstig kne. Når jeg kommer hjem får jeg se om jeg endrer mening, men det er tvilsomt. Dette gidder jeg nemlig ikke mer!

Så hva vi har gjort de siste 10 dagene? Nytt sola og blå himmel nede i Whistler sentrum, og på terrassen, handlet og ellers lest og strikket for min del. Ian har vært nedgravd i jobb, så vi har ikke akkurat kjedet oss.

Ja, og så har vi jo selvfølgelig juicet oss... HAHA - her er Ian med et ikke altfor fornøyd smil.. glis? ..grin? En uke på detox etter Houston var ikke akkurat dumt. Tilbake til sunnere matvaner ja. Brått og brutalt :-)

Og så har vi vært på kjøreturer. Været har vært som dette hver eneste dag, more or less, og her er vi på tur videre nordover fra Pemberton. Ikke en dal i Canada uten togskinner!

Her har vi kommet til D'Arcy, og det ER akkurat så blått vann og skarpe farger. Skarp var også vinden, og temperaturen. Fytti så kaldt!!! Hadde med sekk med mat og drikke, men vi ble sittende i bilen og spise. Bitende vind fra høyeste fjellet. Her var det langt fra vår selv om det ikke lå snø på bakken her oppe(!) i D'Arcy.

En av dagene tok vi også turen til Function Junction for å handle noe senge- og kjøkkenutstyr. Da sveipet vi innom utøverlandsbyen som ble bygget i forbindelse med OL i 2010. Siden kneet ikke er på styr hadde vi verken langrennski med eller ville ta en trugetur, så vi kjørte bare litt rundt. Det var tydeligvis nødvendig å informere OL-utøverne om at de var i villmarken. Do not feed bears ja. Det er ikke akkurat få av dem her...

Så her sitter vi en søndagskveld og lader opp til neste uke. Vi fikk med oss kino igår, var på Red Sparrow - forøvrig veldig bra! Har også fått sett filmatiseringen av Hvis helvete var av is (The Frozen Dead) på Netflix fra krimthriller-favorittforfatteren min Bernard Minier. Det leses, og neste uke skal jeg ut på brettet igjen. Det er lovet nysnø onsdag, og jeg holder ut. Kneet er mye bedre etter all slappe-av'ingen og yoga-stuntene mine på matta her, så når snøen kommer er jeg klar igjen. Og da BLÅSER JEG I om kneet ryker etterpå. Skal det fikses likevel så kan det godt være helt ødelagt!

.