14. februar 2017

Kuala Lumpur 1/2

Det ble en lang tur fra Vancouver airport til Kuala Lumpur. 13,5 timer til Hong Kong, spurt/sprint gjennom flyplassen med sikkerhetsansatt for å få oss på neste 4,5 timers fly til Kuala Lumpur. Er på hotellet 02:00 på natta, svingstang i jetlag'en og fulle i forkjølelse, hals- og hodeverk. Vi ankom hele, om ikke akkurat med stil og besvimte i seng for 5 timer. Ian måtte jo på jobb mandag morgen... Ble någet våknere da dette synet møtte oss utenfor vindu:


Petronas towers, hvor blant annet scener fra filmen Entrapment med Sean Connery/Catherine Zeta-Jones ble innspilt, og hvor Ian skal jobbe denne uka. Kort vei til jobb, det skal være visst :-) Vi bor på hotellet Mandarin Oriental, kun et steinkast unna tårnene. I basen ligger det et 7 etasjes shoppingsenter og mellom hotellet og tårnene ligger en flott park. Det er akvarium i kort gåavstand, og kun en svipp til downtown KL. Dette kan bli en flott uke! (Må bare bli kvitt den irriterende forkjølelsen først...).



Rommene er flotte, romslige og med temmelig stort bad. Vi valgte et såkalt Twin Towers View Room når vi første er her. Slående utsikt, spesielt i tidlig morgenlys. Rommet er verd hver eneste krone. Prisen er ca. 1.300,-/natt. Ikke verst for et 4+ stjerners hotell. Frokosten er SUPERB og har et vannvittig utvalg mat. Malaysisk, indisk, intercontinental, frukt fra alle verdenshjørner og bakverk to die for. Danske kaloribomber på rekke og rad mellom sunnere alternativer. Havregrøt med mango? Indisk randang? Innbakte chilipølser? Fruktkompott med yoghurt? Herregud. Jeg trykker i meg...

Etter Ian kommer seg i halvørska på jobb mandag morgen tar jeg beina fatt. Parken ser kjekk ut og jeg har ei bok jeg vil lese. Under et tre. Det er 30 grader og steikende sol, så jeg trenger skygge. Parken er nydelig, og avkjølende. Mye pga at det er åpent mellom trærne og vann over alt.







Det høye, beige bygget midt i bildet er Mandarin Oriental. Ikke lange veien å gå til parken!



En flott, grønn lunge midt i byen.



Omkranset av høyhus hele veien rundt.



Og parkens pièce de résistance er uunngåelig. Her har jeg tatt bilde fra ei av broene. Et imponerende skue! Man føler seg noe liten ved siden av de 88 etasjene fordelt på 452 høydemeter. Det syv-etasjes shoppingsenteret i bunn ser ut som en parkeringsgarasje i forhold...




Første dagen avsluttes her, i noe redusert utgave. Det var imidlertid lite å si på hotellets infinity pool with an urban view... Og servicen er upåklagelig, med oppmerksomme servitører som kommer med frukt og drikke uoppfordret. Kanskje litt oftere enn strengt tatt nødvendig :-) Kan absolutt overleve en uke her!

.

4. februar 2017

Whistler februar 1/2

Det er blitt februar i fjellheimen, og det synes! Akkurat i tide til ankomsten av besøket vårt så kom snøen. I bøtter og lass! Lørdag våknet vi til dette synet:


34 cm snø over natt, og fantastiske forhold! Opp før fuglene og i heiskø. Dette skal vi IKKE gå glipp av! I tillegg til at forholdene var optimale, så fant vi også en ny løype vi aldri har kjørt før på Blackcomb-fjellet. Er det mulig på alle disse årene? Jepp! En blå, men temmelig bratt løype, inn gjemt bak noen nybegynner grønne innkjørsler. Fantastisk! Mer eller mindre bakken for oss selv, og i pudder. Kan man be om mer? Gear Jammer er navnet - behørig notert, midt i pannen.



Her har vi kjørt noen runder, men snøen er like silkemyk. -14 grader og fjærlett pudder. Og ingen folk i denne løypa, til tross for at det er lørdag og helg. Bevares! Jeg klager ikke... Det gjør heller ikke besøket. Her er vi i farta, hele gjengen.


 Bodil


 Henriette og Jan Willem



Og Ian og jeg, med glis i motlys og sooool i Blackcomb base.


Snakker meg om å være heldig med timing. Dette er den absolutt beste uka vi har hatt værmessig siden vi ankom forrige måned. Sol fra strålende blå himmel, fra -18 til -8 grader, fjærlett puddersnø og påfyll så det holdt for gamle legger...



Girlpower! Her er vi på toppen av 7th Heaven klare for nok en dag i solskinnet.



Utsikten er det svært lite å si på. Ganske spesielt med bomullsskyer i lav høyde med Whistler-fjellet som bakgrunn. Her står vi i sola på Blackcomb, og jeg kan ikke forstå hvorfor Blackcomb kalles "the dark side". Det er jo på dette fjellet vi har sola. Hele dagen! (..og svært få transportstrekk, noe som er herrrrrrlig for oss på snowboard).
 


Ian må jobbe, selv i ferieuka han har tatt seg, så jeg tar fam. Achteberg/Helgeland/Korth med til Crystal-området og favoritten Ridge Runner. Ja - det er like kaldt som det ser ut. -14 idag. Frisk, norsk(ish) ungdom!



Lunch på Crystal hut i strålende solskinn. Fornøyde og mette fjes. Vi fikk til og med bordplass i lille hytta på toppen av fjellet. Ikke alltid like lett...




En svært fornøyd Henriette



Jan Willem halvveis ned Ridge Runner. Gliser du mer nå går det helt rundt ;-)



Bilder sier mer enn tusen ord. Dette er toppen av Solar Coaster en tidlig morgen. Dette været holdt seg hele uka, kun avbrutt av mer snø fra oven. Himmelsk! Og heldig valgt besøksuke.



Tiddelibom og hytte-meg-tur! :-)



Utsikten fra Crystal-heisen


And the winner of the Olympic Gold Medal 2017 is.... BODIL!



Og det måtte vi ta en skål på! Trøtte bein, bobler utenpå og inni, og Henriette som servitør og kokk denne kvelden. Det bler'kje bedre enn dette!

Takk for besøket Bodil, Jan Willem og Henriette. Kom svært gjerne igjen!

11. februar kommer altfor fort, og det er tid for avreise. Gjestene reiser hjem, og Ian og jeg? Vi havner på flyet til Kuala Lumpur! Life works in mysterious ways, og med improviserte sommerklær i kofferten tar vi ut på nok et døgns reise. 07:00 sharp lørdag morgen går ferden vestover for å komme østover, og....

JEG HAR FOR FØRSTE GANG FULLFØRT Å REISE JORDEN RUNDT!!!


Kuala Lumpur, Malaysia
(Bildet helt ærlig stjålet fra det store internettet. Jeg må jo komme dit selv først... :-)

31. januar 2017

Emigrering Whistler - Januar

Da var det januar og dags for vår årlige langutflukt til hytta vest i fjellom. Vi håper å få til 2 mndr hvert år på vinterstid, fra midten av januar til midten av mars. Nissen (jobben) er med på lasset, men det kan vi leve med så lenge fritiden kan tilbringes med snowboard under beina :-) I år ble Pål med oss over for en 10 dagers ferie etter endt år i Garden. En fin avslutning på førstegangstjenesten.


Turen kunne ikke startet bedre, eller - vel, jo. Pål kunne jo fått vært med. Flyet var nemlig overbooket på økonomiklasse, så Ian og jeg ble oppgradert til business class. Uten Pål dessverre, men sånn var det nå. Førsteklasses service fra KLM som vanlig. Det er nemlig ikke første gang dette skjer oss, og forhåpentligvis ikke siste :-)



Første dagen i bakken og vi er lynklare, men likevel ikke raske nok for Pål som ikke har vært på brettet på 3 år! Her på toppen av Solar Coaster.



Det blir flotte dager på fjellet, og fuglene i 7th Heaven området blir bare tammere og tammere. Her får man en fugl på hjelmen om man mater dem eller ei.



Flere morgener våkner vi opp til nysnø og krysser fingrene for at kontorlår og legger tåler hardkjøret. Dette er noe annet enn 30 minutters ellipsemaskin i kjelleren 3 ganger i uka...



Som betyr kaffi og stikcy bun på Crystal Lodge en gang i ny og ne. Det er ikke mange restaurantutvalg i de svære bakkene her. Blackcomb har kun tre spisesteder oppi heisanlegget, men så er de til gjengjeld store og serverer utrolig masse forskjellig mat - god mat! Den store forskjellen her og Europa er at det er mikroskopisk lite drikking i anlegget. Menneskene som er her er skikkelig hektet på å renne. Ingen afterski i bakkene, de ligger nederst - hvor det til gjengjeld er svært mange. Men mer avmålte enn eksempelvis hysterisk livlige Åre i Sverige.



Home run er spesielt flott nå i januar. Plenty med snø, så vi kan renne helt tilbake til huset bakveien. Her er det pent, mellom trærne, og med privat tilgang til Arrowhead 1 hvor vi bor.



Etter lange dager i bakken er det godt å pleie såre muskler og tørre struper. Det er ikke bare oss gamle som blir utslitt, heldigvis! Men alt godt har en ende, og etter 10 dager så returnerer Pål til Norge. Jobbsøking i oljeindustrien står for tur. Ikke den enkleste utfordringen i disse dager, så vi krysser det vi har av fingre!



Fantastiske fjellformasjoner! Vi er på vei til Vancouver og skal forhåpentligvis kjøpe oss en bil! Den corvetten vi kjørte opp fra Houston ifjor sommer var ikke direkte egnet for kanadiske forhold, så den solgte vi. Vancouver har utvalget, og vi har sirklet oss inn noen alternative bruktbiler. Landskapet er fantastisk, og 2,5 timer går raskt når dette er utsikten.




Vancouver er likevel som andre storbyer på dette kontintentet - stor... Høyhus på rekke og rad, men med tilgang til sjø på mange kanter. Dette bildet lyver ikke, men Vancouver er faktisk en veldig pen by som vi skal utforske nærmere senere. Noe må vi jo ha tilgode...



Vi finner bil - hurra! Range Roveren var like flott som på bildene. En strøken 2008 Sport utgave som nå har fått sitt nye hjem i Whistler. Heldigvis følger det lukket garasje med kåken, ellers hadde vi fått et større problem. Nå kan vi endelig dra på matshopping uten å bære oss ihjel eller bestille taxi hver gang, og med sykkelstativ bakpå så kan det bli en skikkelig herlig sommer her borte også. British Columbia og nabostaten Alberta skal nå bli utforsker nærmere, og SÅ langt er det heller ikke "north, to Alaska"... :D




Første turen med bilen går til det lille tettstedet Pemberton 30 minutter opp veien, bare fordi vi kan. Syns disse uglene var temmelig søte, og så har Pemberton de beste kyllingwrap's vi har spist - ever! Ja, vi har vært her før, hehe...



Etter Pål reiser så får vi faktisk ikke mer nysnø i januar, men snøen ligger likevel på trærne, og været er aldeles fantastisk. Det blir kaldt og kaldere enn kaldt, med -16 på toppene og -8 nede i landsbyen på det "verste". Føret er likevel fantastisk flott, og bortsett fra de siste to dagene i januar - hvor snøen er betong pluss - så er det lite å klage på. Strålende sol, og vakre forhold.



Pga den harde snøen i forgårs (30.1) så ble det gallerivandring i solskinnet i Whistler istedenfor. Det er en rekke gallerier i landsbyen. Av det dyre slaget. Men, vindusshopping er alltid gratis, så vi var rundt og kikket på utvalget. Det er alltid spennende å sjekke ut Mountain Galleries på Fairmont Hotell. Det mest spesielle de hadde denne gang var et bord og en stol laget av hhv flott tre og flydeler i metall. Jepp - høres aldeles villt ut, men var skikkelig kult. Og superduper blytungt...

Januar ble flott. Ekstra kjekt at Pål var med oss. Etter han reiste ble det noen dager inne, men de aller fleste ble tilbragt ute. Rene helsefarmen :-)

 Klare for ny dag!


 Ian nyter livet...


 Og jeg er på egotripp i Crystal-området. Noen må sjekke løypene når Ian jobber :D


Nå lades det opp til vårt neste besøk som kommer på lørdag. Bodil, Jan Willem og Henriette inntar fjellheimen for ei uke. Vi gleder oss!!!

Inntil da - tar vi kveld :-)


.


20. desember 2016

Bryllup i Bangkok

Å ha venner over hele halve kloden er gøy! Spesielt når det resulterer i bryllupsinvitasjon på tradisjonelt thailandsk vis. Fra før soloppgang til langt etter solnedgang ble det velsignet, munket(!), fotografert, spist og sosialisert sammen med nærmere nitti andre bryllupsgjester. For en opplevelse! Og for et flott og lykkelig brudepar! Gratulerer til Mogens og Pora :-)



Fra den tradisjonelle seremonien.



 
Bryllupsfotograf Ian in action :-)


Denne gang, og for første gang, sjekket vi inn på et hotell i byen. Og for et hotell! Dette var luksus fra ende til annen, og som et privat, grønt paradis midt i hjertet av storbyen. Stedet var Anantara Riverside Resort & Spa, og jeg kommer gjerne tilbake om jeg får lov...



Hotellet ligger på bredden av Chao Praya elva, tvers over markedsområdet Asiatique. Midt i hjertet av Bangkok by, men likevel som en egen liten luksuriøs verden i kaoset. Fuglekvitter og plask fra varaner erstatter biler, mopeder og folkemylder. Dette var rett og slett fantastisk, og til en svært så overkommelig pris på ca. 1.200,-/NOK pr. natt for to personer inkl. en gedigen - og da mener jeg gedigen(!) - frokostbuffet. Nå har jeg besøkt en hel rekke hotell i løpet av de siste 15 årene, men jeg må si at dette hotellet tok kaka!



Rommene var store, og prikkfritt rengjort og ryddet flere ganger i døgnet. Badet likeså. Personalet var alltid ute av syne, men kontinuerlig tilstede. Hotellrommet inneholdt et ubegripelig stort barutvalg, og med forskjellige typer glass til hva du måtte ønske å forsyne deg av. Snacks og drikkevann var tilgjengelig til enhver tid på rommet, og ble diskret etterfyllt. Rosinen i pølsa var likevel for meg den gratis mobiltelefonen man fikk under oppholdet. Istedenfor å bruke egen mobil for å holde kontakt med både brudepar og de andre gjestene så benyttet vi hotellets smart-telefon. Google maps, skytrain og togrutenett til enhver tid for hånden og hotellets concierge-service likeså.




Nydelig beplantet både inne på området og ut mot elven. Det som ikke synes her på dagtid er den flotte belysningen hotellet hadde på kveldstid da vi kom hjem fra bybesøkene våre. Nydelig!




Og hva annet fulgte hotellet enn vår egen, hotellprivate shuttleservice? Fantastisk bra! Bangkok er nemlig en svær by, og det å komme seg rundt er ikke enkelt. Shuttlebåten gikk fra tidlig morgen til siste avgang kl. 00.00 på natta til og fra BTS (skytrain) stasjonen Sapham Taksin. Fra denne stasjonen når du på veldig enkelt vis alle deler av Bangkok via det stadig utbygde BTS nettet. Togene går hvert 5. minutt, og de er alltid i rute. Shuttlebåten går hvert 20. minutt fra hotellet, og dropper deg også av på markedet Asiatique tvers over elva om du ønsker å besøke dette.




Et annet morsomt innslag med hotellet er disse karene her. Varaner i ymse størrelser. De lever på hotellområdet, og holder seg helst i egne "pyntebasseng" som omkranser bassenget vi tobeinte benytter. Jeg ble noe overrasket første dagen jeg så en av disse, en halvmeter stor varan. Litt mer "skremt" ble jeg da denne storebroren over her dukket opp. Den er nemlig over 1,5 meter. Og her befinner den seg ca 50 cm fra solsenga mi...kan du sei...






Og så må jeg jo nevne basseng-service'en, som - selvfølgelig - også var aldeles upåklagelig. "De ringer, vi bringer" - du verden så herlig. Meny og calling-knapp ved siden av hver solseng gjorde det særdeles enkelt å bestille forfriskninger. Mat og drikke serveres langs bassenget hele dagen, og favoritten? Mai thai, selvfølgelig. Anbefales? hehe... definitivt!

Hotellet utfører også elvecruise med egne båter på Chao Praya. Det måtte vi jo prøve! Jeg har vært flere ganger på elva når jeg har vært i Bangkok tidligere, blant annet og besøkt Bangkok's Venezia som jeg har skrevet mer om HER. Elvecruiset var imidlertid en litt annen opplevelse. Mange-retters utsøkt middag på thai-vis og en service som ikke stod tilbake for noe. Det ble noen svært hyggelige timer, og ikke minst mye flott å se langs elva, sammen med vennene våre fra Stavanger, Bjørn og Turid.



Og alt vakkert belyst!

Fra elvecruiset med Bjørn og Turid


Det ble et usedvanlig trivelig opphold i Bangkok denne gang. Jeg fant tilbake til spa'et "mitt" The King and I, og hadde meg et par deilige runder med thai tradisjonell massasje. 90 minutters behandling kostet denne gang det samme som for 5 år siden, nemlig ca. hundre norske kroner. Upåklagelig pris. Upåklagelig massasje. Vi fikk med oss kino (som jeg elsker å gå på når vi er utenbys) - Fantastic Beasts and Where to Find Them, på Terminal 21. Vi fikk tatt våre venner med til den heller pent lugubre gata Soi Cowboy og sjekket "utelivet" og vi fikk shoppet på gatemarkedet i Sukhumvit på kveldstid. Det ble også tid til en tur til The Golden Mountain, eller Wat Saket. Et menneskeskapt "fjell" midt i Bangkok by med et tempel på toppen. Jeg blir aldri ferdig med kontrastfyllte Bangkok, og gleder meg allerede til neste besøk!




Kunst?



Kultur!


.