Kuala Lumpur 2/2

Noe uorganisert kunde gjør at vi får fine dager til tross for forkjølelsen. Late timer med bassenget i februar er temmelig deilig for hvite, norske legger. Valentines Day tirsdag ble det middag på indonesisk restaurant etterfulgt av en heller uplanlagt, men desto hyggeligere overraskelse da vi kom ut av bygningen. Det var lysshow i KLCC-parken, og Twin Towers var fantastisk belyst!

Og lysshowet ute i vannet var akkompagnert av musikk over høyttaleranlegget. Skikkelig stilig.

Jeg tilbringer størsteparten av dagene fordelt på KLCC-parken, shoppingsenteret og langs bassengkanten på hotellet. Var downtown og spiste med en kunde fra Stavanger. Fantastisk Dim Sum på restauranten som er regnet som den beste for Dim Sum i hele Kuala Lumpur. Kjekt med lokalkjente... Ellers gikk det helst i shopping downtown. På andre... Shopping på stereoider dersom jeg skulle telle antall poser pr. person... Kuala Lumpur er en smeltedigel, og her er det en svært høy andel av kinesere. Kinesisk nyttår var forrige uke, så det er mulig det er en del leftover kinesiske turister her. I tillegg er hijab og niqab et like vanlig syn som kort-korte shortser og spaghettistropp-kjoler og dunboblejakke(!)... Noe for enhver smak, med andre ord.

Petronas Twin Towers er den store turistattraksjonen i byen her, ingen tvil. Så vi måtte jo gjøre turister av oss og bli med på en times guidet tur til skybridgen og videre opp til besøksdekket på 86 etasje. Ikke for dem med høydeskrekk og angst for mange folk i heis (som jeg har... - det gikk imidlertid greit). Utsikten både fra skybridgen i 41 etasje og 86 etasje var rett og slett aldeles fantastisk. Og en smule svimlende. Ian tok seg fri en time i lunchen, han jobbet jo i 26 etasje i tårn 2, så det var kort vei til attraksjonen.

Skybridgen er 170 meter over bakken og litt over 58 meter lang. Den veier 750 tonn og er ikke festet i de to tårnene. Den sklir inn og ut av dem for å kunne fungere i kraftig vind og ikke brekke. Og så er det noe langt ned herfra...:

KLCC parken sett ovenfra :-)

Et aldri så lite stykke ned fra 41. etasje...

Det var et svært begrenset antall mennesker de tok inn i heisen hver time. Vi var heldige og måtte bare vente en halvtime på morgenen. Prisen for en times sightseeing var NOK 175,- og absolutt verd hver eneste krone. Ikke trangt, godt om plass til å ta bilder og ha utsikten "for seg selv". Anbefales!

Her er man virkelig på toppen av verden! Toppen av bygget er 452 meter over bakken og er de høyeste tvillingtårnene i verden, etter at tvillingtårnene i New York ble ødelagt. Ferdigstilt 1.mars 1996 og er nå, 20 år senere, fremdeles et vannvittig imponerende skue!

Fredagen var kunden ferdig rundt lunchtid, så det ble anledning til en aldri så liten sightseeing til. Vi besøkte akvariumet i byen. Alltid kjekt, syns jeg. Det var et svært flott akvarium, med en lang glasstunnell som man kunne gå gjennom og oppleve fiskene og andre kreaturer nedenfra. Spesielt spennende var det selvfølgelig å få hai på nært hold... selv om bildene inne fra akvariumet ikke akkurat ble de aller beste. Her er noen av dem:

 Skilpadde

 Skorpionfisk

 En gedigen blekksprut - ser egentlig ikke størrelsen helt her. Den var svær!

Jaws...

Vi fikk også en tid til en runde på KLCC art museum som viste malaysisk kunst fra forgangne tider og hvordan urmenneskene levde. Jeg liker godt gamle kulturer og spesielt håndverkstradisjoner. Imponerende å se hva de fikk til dengang da, med de enkle verktøyene de hadde for hånd.

 Båter

Intrikate mønster på "vegger"

Ryggsekker...

Det ble en interessant tur til Kuala Lumpur, mitt første besøk i Malaysia. Ian har vært har tidligere ifm med jobb, men da var det lite og ingen tid til sightseeing på 3 dagers døgnstress. Denne gang fikk vi sett en god del til tross for at forkjølelsen slo oss ut nesten tre dager. Byvandring, parkbesøk, museum, akvarium og ikke minst tvillingtårnene. Jobben gikk veldig bra, kundemiddagene var kjekke med interessante mennesker og været var strålende hele oppholdet. Jeg fikk meg to herlige massasjerunder med malaysisk tradisjonell variant, og hadde meg noen timer langs bassengkanten hver dag. 

Hjemturen går også via Hong Kong. På returen har vi imidlertid planlagt å ligge over ett døgn. Vi får 8 timer til intens sightseeing før flyet går, så det skal bli spennende! 

.

Kuala Lumpur 1/2

Det ble en lang tur fra Vancouver airport til Kuala Lumpur. 13,5 timer til Hong Kong, spurt/sprint gjennom flyplassen med sikkerhetsansatt for å få oss på neste 4,5 timers fly til Kuala Lumpur. Er på hotellet 02:00 på natta, svingstang i jetlag'en og fulle i forkjølelse, hals- og hodeverk. Vi ankom hele, om ikke akkurat med stil og besvimte i seng for 5 timer. Ian måtte jo på jobb mandag morgen... Ble någet våknere da dette synet møtte oss utenfor vindu:

Petronas towers, hvor blant annet scener fra filmen Entrapment med Sean Connery/Catherine Zeta-Jones ble innspilt, og hvor Ian skal jobbe denne uka. Kort vei til jobb, det skal være visst :-) Vi bor på hotellet Mandarin Oriental, kun et steinkast unna tårnene. I basen ligger det et 7 etasjes shoppingsenter og mellom hotellet og tårnene ligger en flott park. Det er akvarium i kort gåavstand, og kun en svipp til downtown KL. Dette kan bli en flott uke! (Må bare bli kvitt den irriterende forkjølelsen først...).

Rommene er flotte, romslige og med temmelig stort bad. Vi valgte et såkalt Twin Towers View Room når vi første er her. Slående utsikt, spesielt i tidlig morgenlys. Rommet er verd hver eneste krone. Prisen er ca. 1.300,-/natt. Ikke verst for et 4+ stjerners hotell. Frokosten er SUPERB og har et vannvittig utvalg mat. Malaysisk, indisk, intercontinental, frukt fra alle verdenshjørner og bakverk to die for. Danske kaloribomber på rekke og rad mellom sunnere alternativer. Havregrøt med mango? Indisk randang? Innbakte chilipølser? Fruktkompott med yoghurt? Herregud. Jeg trykker i meg...

Etter Ian kommer seg i halvørska på jobb mandag morgen tar jeg beina fatt. Parken ser kjekk ut og jeg har ei bok jeg vil lese. Under et tre. Det er 30 grader og steikende sol, så jeg trenger skygge. Parken er nydelig, og avkjølende. Mye pga at det er åpent mellom trærne og vann over alt.

Det høye, beige bygget midt i bildet er Mandarin Oriental. Ikke lange veien å gå til parken!

En flott, grønn lunge midt i byen.

Omkranset av høyhus hele veien rundt.

Og parkens pièce de résistance er uunngåelig. Her har jeg tatt bilde fra ei av broene. Et imponerende skue! Man føler seg noe liten ved siden av de 88 etasjene fordelt på 452 høydemeter. Det syv-etasjes shoppingsenteret i bunn ser ut som en parkeringsgarasje i forhold...

Første dagen avsluttes her, i noe redusert utgave. Det var imidlertid lite å si på hotellets infinity pool with an urban view... Og servicen er upåklagelig, med oppmerksomme servitører som kommer med frukt og drikke uoppfordret. Kanskje litt oftere enn strengt tatt nødvendig :-) Kan absolutt overleve en uke her!

.

Whistler februar 1/2

Det er blitt februar i fjellheimen, og det synes! Akkurat i tide til ankomsten av besøket vårt så kom snøen. I bøtter og lass! Lørdag våknet vi til dette synet:

34 cm snø over natt, og fantastiske forhold! Opp før fuglene og i heiskø. Dette skal vi IKKE gå glipp av! I tillegg til at forholdene var optimale, så fant vi også en ny løype vi aldri har kjørt før på Blackcomb-fjellet. Er det mulig på alle disse årene? Jepp! En blå, men temmelig bratt løype, inn gjemt bak noen nybegynner grønne innkjørsler. Fantastisk! Mer eller mindre bakken for oss selv, og i pudder. Kan man be om mer? Gear Jammer er navnet - behørig notert, midt i pannen.

Her har vi kjørt noen runder, men snøen er like silkemyk. -14 grader og fjærlett pudder. Og ingen folk i denne løypa, til tross for at det er lørdag og helg. Bevares! Jeg klager ikke... Det gjør heller ikke besøket. Her er vi i farta, hele gjengen.

 Bodil

 Henriette og Jan Willem

Og Ian og jeg, med glis i motlys og sooool i Blackcomb base.

Snakker meg om å være heldig med timing. Dette er den absolutt beste uka vi har hatt værmessig siden vi ankom forrige måned. Sol fra strålende blå himmel, fra -18 til -8 grader, fjærlett puddersnø og påfyll så det holdt for gamle legger...

Girlpower! Her er vi på toppen av 7th Heaven klare for nok en dag i solskinnet.

Utsikten er det svært lite å si på. Ganske spesielt med bomullsskyer i lav høyde med Whistler-fjellet som bakgrunn. Her står vi i sola på Blackcomb, og jeg kan ikke forstå hvorfor Blackcomb kalles "the dark side". Det er jo på dette fjellet vi har sola. Hele dagen! (..og svært få transportstrekk, noe som er herrrrrrlig for oss på snowboard).
 

Ian må jobbe, selv i ferieuka han har tatt seg, så jeg tar fam. Achteberg/Helgeland/Korth med til Crystal-området og favoritten Ridge Runner. Ja - det er like kaldt som det ser ut. -14 idag. Frisk, norsk(ish) ungdom!

Lunch på Crystal hut i strålende solskinn. Fornøyde og mette fjes. Vi fikk til og med bordplass i lille hytta på toppen av fjellet. Ikke alltid like lett...

En svært fornøyd Henriette

Jan Willem halvveis ned Ridge Runner. Gliser du mer nå går det helt rundt ;-)

Bilder sier mer enn tusen ord. Dette er toppen av Solar Coaster en tidlig morgen. Dette været holdt seg hele uka, kun avbrutt av mer snø fra oven. Himmelsk! Og heldig valgt besøksuke.

Tiddelibom og hytte-meg-tur! :-)

Utsikten fra Crystal-heisen

And the winner of the Olympic Gold Medal 2017 is.... BODIL!

Og det måtte vi ta en skål på! Trøtte bein, bobler utenpå og inni, og Henriette som servitør og kokk denne kvelden. Det bler'kje bedre enn dette!

Takk for besøket Bodil, Jan Willem og Henriette. Kom svært gjerne igjen!

11. februar kommer altfor fort, og det er tid for avreise. Gjestene reiser hjem, og Ian og jeg? Vi havner på flyet til Kuala Lumpur! Life works in mysterious ways, og med improviserte sommerklær i kofferten tar vi ut på nok et døgns reise. 07:00 sharp lørdag morgen går ferden vestover for å komme østover, og....

JEG HAR FOR FØRSTE GANG FULLFØRT Å REISE JORDEN RUNDT!!!

Kuala Lumpur, Malaysia
(Bildet helt ærlig stjålet fra det store internettet. Jeg må jo komme dit selv først... :-)

Emigrering Whistler - Januar

Da var det januar og dags for vår årlige langutflukt til hytta vest i fjellom. Vi håper å få til 2 mndr hvert år på vinterstid, fra midten av januar til midten av mars. Nissen (jobben) er med på lasset, men det kan vi leve med så lenge fritiden kan tilbringes med snowboard under beina :-) I år ble Pål med oss over for en 10 dagers ferie etter endt år i Garden. En fin avslutning på førstegangstjenesten.

Turen kunne ikke startet bedre, eller - vel, jo. Pål kunne jo fått vært med. Flyet var nemlig overbooket på økonomiklasse, så Ian og jeg ble oppgradert til business class. Uten Pål dessverre, men sånn var det nå. Førsteklasses service fra KLM som vanlig. Det er nemlig ikke første gang dette skjer oss, og forhåpentligvis ikke siste :-)

Første dagen i bakken og vi er lynklare, men likevel ikke raske nok for Pål som ikke har vært på brettet på 3 år! Her på toppen av Solar Coaster.

Det blir flotte dager på fjellet, og fuglene i 7th Heaven området blir bare tammere og tammere. Her får man en fugl på hjelmen om man mater dem eller ei.

Flere morgener våkner vi opp til nysnø og krysser fingrene for at kontorlår og legger tåler hardkjøret. Dette er noe annet enn 30 minutters ellipsemaskin i kjelleren 3 ganger i uka...

Som betyr kaffi og stikcy bun på Crystal Lodge en gang i ny og ne. Det er ikke mange restaurantutvalg i de svære bakkene her. Blackcomb har kun tre spisesteder oppi heisanlegget, men så er de til gjengjeld store og serverer utrolig masse forskjellig mat - god mat! Den store forskjellen her og Europa er at det er mikroskopisk lite drikking i anlegget. Menneskene som er her er skikkelig hektet på å renne. Ingen afterski i bakkene, de ligger nederst - hvor det til gjengjeld er svært mange. Men mer avmålte enn eksempelvis hysterisk livlige Åre i Sverige.

Home run er spesielt flott nå i januar. Plenty med snø, så vi kan renne helt tilbake til huset bakveien. Her er det pent, mellom trærne, og med privat tilgang til Arrowhead 1 hvor vi bor.

Etter lange dager i bakken er det godt å pleie såre muskler og tørre struper. Det er ikke bare oss gamle som blir utslitt, heldigvis! Men alt godt har en ende, og etter 10 dager så returnerer Pål til Norge. Jobbsøking i oljeindustrien står for tur. Ikke den enkleste utfordringen i disse dager, så vi krysser det vi har av fingre!

Fantastiske fjellformasjoner! Vi er på vei til Vancouver og skal forhåpentligvis kjøpe oss en bil! Den corvetten vi kjørte opp fra Houston ifjor sommer var ikke direkte egnet for kanadiske forhold, så den solgte vi. Vancouver har utvalget, og vi har sirklet oss inn noen alternative bruktbiler. Landskapet er fantastisk, og 2,5 timer går raskt når dette er utsikten.

Vancouver er likevel som andre storbyer på dette kontintentet - stor... Høyhus på rekke og rad, men med tilgang til sjø på mange kanter. Dette bildet lyver ikke, men Vancouver er faktisk en veldig pen by som vi skal utforske nærmere senere. Noe må vi jo ha tilgode...

Vi finner bil - hurra! Range Roveren var like flott som på bildene. En strøken 2008 Sport utgave som nå har fått sitt nye hjem i Whistler. Heldigvis følger det lukket garasje med kåken, ellers hadde vi fått et større problem. Nå kan vi endelig dra på matshopping uten å bære oss ihjel eller bestille taxi hver gang, og med sykkelstativ bakpå så kan det bli en skikkelig herlig sommer her borte også. British Columbia og nabostaten Alberta skal nå bli utforsker nærmere, og SÅ langt er det heller ikke "north, to Alaska"... :D

Første turen med bilen går til det lille tettstedet Pemberton 30 minutter opp veien, bare fordi vi kan. Syns disse uglene var temmelig søte, og så har Pemberton de beste kyllingwrap's vi har spist - ever! Ja, vi har vært her før, hehe...

Etter Pål reiser så får vi faktisk ikke mer nysnø i januar, men snøen ligger likevel på trærne, og været er aldeles fantastisk. Det blir kaldt og kaldere enn kaldt, med -16 på toppene og -8 nede i landsbyen på det "verste". Føret er likevel fantastisk flott, og bortsett fra de siste to dagene i januar - hvor snøen er betong pluss - så er det lite å klage på. Strålende sol, og vakre forhold.

Pga den harde snøen i forgårs (30.1) så ble det gallerivandring i solskinnet i Whistler istedenfor. Det er en rekke gallerier i landsbyen. Av det dyre slaget. Men, vindusshopping er alltid gratis, så vi var rundt og kikket på utvalget. Det er alltid spennende å sjekke ut Mountain Galleries på Fairmont Hotell. Det mest spesielle de hadde denne gang var et bord og en stol laget av hhv flott tre og flydeler i metall. Jepp - høres aldeles villt ut, men var skikkelig kult. Og superduper blytungt...

Januar ble flott. Ekstra kjekt at Pål var med oss. Etter han reiste ble det noen dager inne, men de aller fleste ble tilbragt ute. Rene helsefarmen :-)

 Klare for ny dag!

 Ian nyter livet...

 Og jeg er på egotripp i Crystal-området. Noen må sjekke løypene når Ian jobber :D

Nå lades det opp til vårt neste besøk som kommer på lørdag. Bodil, Jan Willem og Henriette inntar fjellheimen for ei uke. Vi gleder oss!!!

Inntil da - tar vi kveld :-)

.