Belfast- Game of Thrones og slektsbesøk

Alltid kos å reise til Nord-Irland, for her er det slekt og venner i kriker og kroker. Spesielt gøy denne gang er det at søskenbarn Ricky skal ta oss med til flere Game of Thrones-lokasjoner like i nærheten av landstedet deres som ikke ligger langt fra Downpatrick. 

Lenge siden forrige besøk her også, med både ny hund og sambo Neil i hus. Koselig! Det blir en lang spasertur i fantastiske omgivelser før vi dagen etter tar turen til Strangford og Castle Ward som er lokasjonen til Winterfell i Game of Thrones. 

 

Winterfell ser "noe" annerledes ut i virkeligheten ja! Det var temmelig vanskelig å se at det virkelig var her innspillingen foregikk, men det er rart hva man får til.

Litt mørkt og for folksomt til å ta bilde inne her, men inni er mer forståelig og gjenkjennelig enn utenpå. Mange knep å benytte i filmverdenen ja :-)  Det er ikke bare Castle Ward som ble benyttet her i området. I skogen og områdene rundt bygningene er det et utall forskjellige lokasjoner, og det fine er at de alle er merket med informasjonsskilt.

 

Som dette, fra Riverrun, hvor en begravelse finner sted. Når jeg sammenlikner den virkelige lokasjonen er det utrolig hvordan de som filmer har fått alt til å virke så svært. Dette er filmet i en forsåvidt smal kanal med vann, men i filmen ser det ikke slik ut. Morsomt å kunne sammenlikne. Det går også organiserte turer hit til Castle Ward hvor folk kommer busslast etter busslast utkledd som GOT-karakterer og løper rundt i skogområdene her og spiller skuespill for seg selv. Det finnes poster og oversikter over alle lokasjonene, og det er visst ikke måte på hvor mye "galskap" folk finner på. Sjekk link HER. Vi traff bare på noen få gående og syklende i kostymer og sverd på ryggen. I høysesong er det visst ville tilstander. Er både glad for og lei for at vi ikke opplever det selv :-)

 

Her sitter vi i en av trappeoppgangene til Castle Ward/Winterfell etter en lang tur i området. Søskenbarn Ricky er Encyclopedia Irlandia på to bein og snakker både på inn- og utpust, så her var det ikke bare synsinntrykk. Alt hva den dama vet! Utrolig spennende å ha en så kunnskapsrik guide.

Vi kjørte innom flere bokstavelig talt steingamle kirkebygg i området. Felles for dem alle var at de fremdeles er i bruk! Det skulla man nesten ikke trodd om enkelte av dem, ref gravsteiner på kryss og tvers og ikke stelte plener. De gamle kirkene er utrolig vakre.

Vi konkluderte med at presten i kirka her må ha vært høyere enn Ricky, men nå er hun utrolig liten også da :-)

Og siden alle fire denne gang løp rundt med kamera, så kunne vi ta all den tiden vi hadde behov for. Det ligger virkelig et historisk sus over landsbygda i Nord-Irland.

Man trenger ikke være interessert i Game of Thrones for å finne roen her. Nydelig natur og et fantastisk turområde. Anbefales!

 

 
Game of Thrones-seansen vår slutter dagen etter med et besøk på Belfast museum og The Game of Thrones Exhibition. To bilder herfra - dragene :-)  Oh yesss!

.

Belfast - Titanic-museumet og vennebesøk

Sommerferien i år går tilbake til Irland. En kombinert besøk-slekt-og-venner med leie av bobil og ragge rundt i to uker på lykke og fromme. Kunne ikke vært bedre. Jeg liker friheten en bobil gir. Stoppe når man vil, og i praksis sove hvor man vil. Ikke direkte gratis å leie i 10 dager, men du verden så praktisk. Og denne gang blir det bare oss to på bobiltur. Forrige gang var ungene med. Koselig, men selvfølgelig mer hektisk. Nå er det på voksne premisser. Jeg kjenner jeg gleder meg!

Turen går med fly fra Sola via Heathrow til Belfast hvor vi plukker opp en vanlig personbil først. Vi skal tusle litt rundt i Nord-Irland før vi beveger oss sørover. Første kvelden overnatter vi hos Edgar og Sharon, et vennepar vi har besøkt i Belfast flere ganger tidligere. Utrolig trivelig å treffe dem igjen. Det er flere år og utflyttede barn siden sist, så det blir en kveld fyllt med oppdateringer. Dagen etter er det arbeidsdag, så vi to tar en tur til The Titanic Museum som jeg har hatt lyst å besøke i flere år siden det åpnet i 2012. Du verden for en opplevelse!! Jeg er overhode ikke noe museumsmenneske, men dette var verd hver eneste krone og mer til.

 

Bygget i seg selv er en arkitektonisk perle, og det er plassert på samme tomta som Titanic ble bygget og sjøsatt fra i 1912. Verftet Harland & Wolff eksisterer ennå og eies faktisk av Fred. Olsen.

 

 Titanic Belfast er blitt så populært at det er å anbefale å bestille billett på forhånd. Vi tok sjansen på å bare stille opp når museet åpnet, utenfor høysesong som det var i slutten på august. Det viste seg å gå helt greit. Museet er like imponerende inni som utenpå. Det 38 meter høye bygget, som er like høyt som skroget på Titanic, inneholder ni interaktive utstillinger over seks etasjer. Her må man definitivt sette av noen timer. Dette er ikke en utstilling man kan rushe gjennom.

Utvendig er bygget formet som skroget på Titanic. På sørsiden, der inngangspartiet ligger, er det formet som skipets front, og nord som akterenden. Nordsiden vender ut mot slippen og sjøen. Her er det markert hvor tørrdokken lå og nøyaktig hvor stort skroget var. Museet forteller ikke bare Titanics historie, men også den industrielle historien til Belfast. Siden Ian er født her så er faktisk også denne delen av museet svært interessant, selv om det stort sett er Titanic museet handler om. Ikke bare selve byggingen av skipet, men også det som skjedde etter at skipet på sin jomfrutur traff et isfjell og sank 15.april 1912 utenfor kysten av Newfoundland. 

 

 
Hvem kjenner vel ikke igjen denne berømte trappen fra Titanic-filmen med Leonardo Di Caprio og Kate Winslet i hovedrollene. Magisk!

 
Ingen bilder kan vel egentlig gjenskape følelsen det var å gå inni skipet, hvor forskjellige rom var utstyrt i detalj slik det var ombord på båten. Ei heller er det mulig å beskrive hvordan verkstedet er gjenskapt med svært så levende dokker. Vi ble fraktet gjennom den digre verkstedhallen i vogner og fikk virkelig oppleve hva slags øredøvene støy arbeiderne måtte holde ut.

 

Av de 2.240 passasjerene ombord mistet over 1.500 livet da datidens mest moderne skip - skipet som ikke kunne synke - forsvant i havet. Først i 1985 - over 70 år etter forliset - ble Titanic funnet på hele 3.800 meters dyp. Ombord var 31 norske statsborgere, hvor ti overlevde forliset. Museet hadde en oversikt der man kunne søke etter alle som var om bord, både på navn og nasjonalitet, for å få vite hvordan det gikk med hver enkelt. De aller fleste nordmennene reiste på tredje klasse, og i Titanic-museet er lugarer fra alle de tre klassene gjenskapt. Jeg må si det var store kontraster fra luksusen i første til de trange tredjeklasses lugarene. Klaustrofobi kom til meg...

 

Det var også ganske spooky å høre opptak fra mange av de overlevende fra forliset da de fortalte hvordan de hadde opplevd katastrofen. Vi fikk også se transcripts fra morsemeldingene som ble sendt ut etter skipet traff isfjellet, og flere historier om hva som skjedde blant mannskapet. Museumsturen avsluttet med en film fra sjøsettingen av Titanic på et utrolig svært lerret i et rom hvor man så rett ut mot dokken der dette faktisk skjedd. WOW for en opplevelse, om man bare er litt interessert i sjøfart og historie. Et museum det er vel verd å få med seg!

 

Bone china sett fra lettbåten som fraktet gjestene fra kaien i Southampton ut til Titanic. Denne lettbåten ligger på vannet idag like utenfor museumet og man har fri inngang til båten om man har billett til museumet. Snakker om å føle at man går midt inni historien. Anbefales!!

 

Whistler uke 5 og 6

Etter hjemkomsten fra Houston har ukene rett og slett bare føket avgårde. Det er som hjemme bare man kommer igang. Plutselig er flere uker gått, men hvor ble de av? Heldigvis har jeg tatt jevnlig med mobilbilder (og noen få kamerabilder) underveis. Fordelen med å skrive reiseblogg, man blir tvunget til å huske og får brukt bildene til noe fornuftig ;-)

Fordelen - og ulempen... - med Houston er at det blir en god del mat, fordi det er så ufattelig mange gode restauranter å forsyne seg av, og ingen mulighet til å lage mat selv. Derfor er det alltid godt å komme tilbake. Middag og lunchmat fra eget kjøkken er deilig etter en drøy uke på dill. Hjemmelaga pizza - nederste en vegetarpizza med asparges og karamellisert løk, øverst en pepperoni - er alltid velkomment. Fant en ny oppskrift på en veganer-webside av alle ting, og sausene der - yummm! De skal definitivt gjentas.

Siden det ble strikket en del i Houston så ble det lite lest av fysiske bøker, det gikk heller ut over lydbøkene, så derfor måtte jeg til biblioteket og forlenge lånet av papirbøkene mine. Siden jeg allerede var nede i landsbyen tok jeg turen til posten, det var "noe" som ventet på meg... Masse garn! Og resultatet av produksjonen i februar?

En Kastellet-topp strikket i Manos del Uruguay garn.

En bomullstopp av garnet jeg kjøpte i Houston, basert på oppskriften til en Cumulus-bluse.

Og garnet jeg hentet på posten i Whistler, som tok ca 5 uker fra bestilling hos KnitPicks i USA til levering... - ble til en hjemmedesignet uglegenser basert på Tiril-genseren. Nydelig garn å strikke med, men 5 ukers levering - det gjør jeg ikke igjen med mindre jeg bestiller lenge før vi reiser.

Det ble imidlertid ikke så mye innesitting som strikkeprosjektene kanskje tilsier, for været da vi kom hjem fortsatte å være aldeles fantastisk nydelig!

 

 Bildet er tatt på vei over til Crystal-området på Blackcomb. Det ser nesten falskt ut, så flott var det!

Himmelen var knallende blå i flere dager, så det nye Prior-snowboardet som var nytt i fjor har virkelig fått kjørt seg, til og med med dette kneet mitt.

Som ikke-boblende mennesker i utgangspunktet har vi begynt å sette mer og mer pris på boblebadet på terrassen. Ingenting er som å sige ned der etter gode turer i bakkene. Vannterapi!

Det har også skjedd noen endringer innomhus. På vei til Houston var vi innom IKEA i Vancouver og kjøpte oss en to-seter. Den ble levert på døra uka etter vi kom tilbake, og passet perfekt under TV'en! Bort og vekk med den horrible brun-svarte TV-benken/skjenken. Stua virket mye større med en gang, og nå er det omsider romslig nok for 6 voksne personer å sitte. Deilig!

I flytte-rundt-i-stua-rushet så ble det noe trangt for kontorpulten min i gamlekroken. Nå har jeg fått meg vindusplass og full utsikt til både terrassen og hagen med ekorn og fugler. Perfekt oppgradert kontorkrok. Her trives jeg, med mye bedre lys og større bord.

På TV-fronten har vi binget oss gjennom Punisher på Netflix etter vi fant ut at Shaw har et svært begrenset HBO-utvalg i forhold til Norge. Skuffende, men ok. Da har vi HBO å se fram til til høsten hjemme istedenfor. Det blir svært lite TV-titten fra påske og til september, tenker jeg. Aldri så galt osv...

De to ukene etter vi kom hjem fra Houston har igrunnen sett slik ut værmessig, så det har ikke vært manko på godt vær. Det er fremdeles kaldt, så det tiner lite snø langs Lost Lake. Jeg mistenker at i år blir første året vi ikke kan sykle i sykkelløypene før vi reiser hjem. Hmm... Over her er utsikten fra Blenz coffee-shop. Ikke verste utsikten over deler av Blackcomb-fjellet vårt :-)


.

Houston uke 2

Møtevirksomheten til Ian med kundene har sålangt gått bra. Mandagen blir sjekk av kursrom hos Schlumberger som skal kurses i RoQC-tools noen dager denne uka. Ser ut for at alt fungerer - so far, so good. Turen går derfor til Galleria og Nordstrøm hvor Ian faktisk går bananas med både klær og sko. Bukser, skjorter, finsko og flere joggeskopar fra sportsbutikken senere kan vi dra på middag med Albert, John og Ludmila. Jeg får bestemme spisested, så turen går derfor til ... Outback på Westheimer. Alltid en suksess!

Tirsdag og kursdag. Jeg holder meg på hotellet, som forøvrig har et supert treningsrom med akkurat det jeg trenger - vekter, ellipsemaskin og ergometersykkel. Det strikkes til den store gullmedalje, og garnet jeg kjøpte på Nimblefingers vokser fort mot genser med tjukke pinner str 8mm.

Deilig garn å jobbe med fra Queensland collection, farge Brisbane. Fant en gratisoppskrift på norske Garnstudio som jeg modifiserte litt, modell Greentea. Kjekt prosjekt!

Det blir aldri nok kino for meg på tur, og Edwards Theater borti gata har flere filmer å by på. På vei over klarte jeg ikke å stå imot denne - alltid mye å se her borte. Reklame for peanøtter anyone? Og navnet - NUTS4U :-))  Filmen vi så idag var Cold Pursuit med Liam Neeson. Anbefales definitivt om man har en smule makaber humor. Vi var i rette humøret og holdt på å flire oss skakke.

Etter filmen, nytt spisested og sannsynligvis en ny restaurant på må-besøke-lista mi (som begynner å bli lang).

Nok en Tex-Mex, denne med Happy Hour på Blackcurrant Frozen Margarita da vi ankom. Du all verden for god margarita! Neeeesten på høyde med top shelf Lupe's - og DET skal godt gjøres! Chuy's var full av folk, av liv, merkelige mennesker, noen digre, andre normale og med et godt støynivå. Herlig plass og svært spesiell dekor...

Rosa vegger, discoball liknende lamper fra åtti-tallet, plastsofaer og en fornøyd mann!

Huheeei for mat... Det er jammen godt det er treningsrom på hotellet, for Houston har de aller bestesteste restaurantene jeg vet ;-)

OG - så må jeg jo ikke glemme: Det er kinesisk nyttår, og det feires med stil. Vi besøkte den vietnamesiske grupperingen for å se hvordan det foregikk på dagtid. En sur og kald dag, dessverre, men dog. Det ble en litt spesiell opplevelse. Innomhus i et varelager/matbutikk hadde de prøvesmaking av all mulige vietnamesiske og thailandske matrettet. Vi hadde egentlig planlagt å gå på vietnamesisk restaurant i området etterpå, men jammen ble det nok mat! Såååå mye godt! Og så frustrerende at man ikke kan kjøpe med seg hjem. Prioritering i kofferten, dessverre...

Fargerikt inngangsparti

En av svært mange 'utstillere' av mat. Her fant du det meste, og så mye godt! Noe mat var ikke helt tilpasset norske ganer da... Ikke for sterkt, men rart... Spesielt noen av konsistensene...

Morsomt å finne denne her da :-))

Utendørs var det underholdning. Vi kom for å se dragedansen, med fyrverkeri og full rulle, men programmet var dessverre forsinket. De ventet på en brannmester som måtte være tilstede under hoveddansen, som var dragedansen. Disse damene var litt av underholdningen, men det var så kaldt ute (6 grader og vind igjen) at vi ikke orket å vente ytterligere 1,5 time. Men kjekt var det, å være med på deler av den fargerike feiringen av starten på kinesisk nyttår, og The Year of the Pig!

Fullt så fargerik er ikke betongbyen Houston normalt da... Jeg blir like fascinert hver gang jeg kommer hit. Her er det bygget flere nye overpass siden første gang jeg besøkte byen. Grått, grått og betonggrått. Men så er det effektive veisystemer her da! Har ingen peiling på hvor mange biler det er på veiene her til enhver tid, men de får skyflet hundretusenvis avgårde i alle retninger døgnet rundt. Stavanger kommune burde tatt turen...

Ja selvfølgelig var vi innom her, Best Buy. Ian handler disker til jobbruk, mens jeg sjekker ut om det finnes dingser eller tilleggsutstyr til Kindle som jeg ikke visste jeg ikke kunne klare meg uten. Ikke denne gang, så det ut for.

Ikke bare grått her da. Solnedgangene kan være riktig så flotte, til tross for alle bilene og betongen. Må ikke glemme det.

Siste lørdagen ankommer og det er store planer for dagen. Det er igjen blitt varmere i været og Ian har planlagt nok en tur på skytebanen med Abel og sønnen. Jeg har ikke fått nok av garn og Nimblefingers, så jeg kjører Ian ut til skytebanen. Et gedigent svært utendørsanlegg! Selv snur jeg nesa nedover Westheimer igjen for å finne garnbutikken på Memorial Drive. En god kjøretur, men verd hvert øyeblikk :-)

Får med meg en myk, deilig bomullsblanding som skal bli til en sommerslig v-genser

Og så fant jeg meg en oppskrift på en topp med hullmønster og flette i skikkelige candy-farger. En må-ha, for jeg har lenge ønsket å strikke meg en luftig sommertopp. Oppskriftsheftet er på engelsk, men jeg har funnet meg en oversettelsesside på nettet, så det skal gå greit (håper jeg).

 Ikke en tur uten... På vei tilbake fra garnbutikken fikk jeg også tid til å svippe innom Barnes & Noble. Denne butikken er ikke så koselig som den på Shepherds, men utvalget er svært bra!

Rusle mellom bokreolene her er bare så ... terapautisk :-) Jeg skal jo ikke ha papirbøker, men noen favoritter får alltid komme med meg hjem.

Som disse tre fra Hemingway, Murakami og Ishiguro

Når jeg er ferdig dukker plutselig Ian opp. Abel og Jonathan har kjørt ham til B&N. Service! Ian er strålende fornøyd med å få skyte større gønnere enn han har selv, og dagen har vært perfekt sålangt. Nå er det tilbake til hotellet for å pakke før avreise til imorgen. Denne lørdagskvelden skal vi nemlig på middag til Abel og Gia. Det blir en svært koselig kveld, ni mennesker rundt bordet og barbeque på menyen - Jonathan disker opp, døtrene har ordnet tilbehør og vi kan bare lene oss tilbake.

Søndagen blir det frokost på hotellet, så avgårde til flyplassen for å levere leiebil. Vi får et par ekstra timer der ute, for vi er sprengpakket til vektgrensen and then some selv om vi har ekstra bag. Ian har handlet utstyr til våpenet sitt samt klær, og jeg har ... ehhh - garn og klær og sko og ja... osv...

Vi havner på en litt annen del av flyplassen enn normalt her borte siden vi skal tilbake til Canada. Terminal E. Nokså utslitte finner vi oss en stol, og der blir vi sittende å lese. Det ble en fiiiin tur til Houston denne gang!


.

Houston uke 1

Ian skal i morgenmøte i Woodlands torsdag som betyr, at vi må fly onsdagsmorgen, som igjen betyr at vi må dra fra Whistler tirsdagen og sove over på flyplasshotellet. Mandagen blir derfor pakking og rydding av kjøleskap, post, søppel m.m slik at vi kan dra avgårde mot Vancouver tirsdag morgen. Planen er nemlig å dra hit først:

Denne vinteren setter vi inn en ny to-seter sofa der "TV-benken" nå står, et brunsort, stort og klumpete møbel som vi ikke bruker til annet enn å ha rot i. TV henger jo på veggen, så ingen behov for denne. Det vi imidlertid har behov for er flere sittegrupper. Fant en perfekt size burgunderrød sak som vil stå perfekt i stil med den svære vinkelsofaen som har burgunderrød trim rundt putene. Sofaen blir fraktet til Whistler og vil bli levert en ukes tid etter vi kommer hjem. Supert! Det gleder jeg meg til. Med det mørke gulvet vi nå har så kommer denne til å gjøre seg! Hva vi også gjorde på IKEA? Spiste svenske kjøttboller til middag, haha!

Siden vi hadde lang dag i Vancouver så var vi også innom et par strikkebutikker og våpenbutikker. Litt for hver sin smak. Ian er på jakt etter 'dingser' til det nye salonggeværet sitt, og jeg har god plass i bagasjen til mer garn. Det ble en fiin dag i Van før vi dro til Fairmont hotell på flyplassen for overnatting.

Fairmont er et skikkelig luksushotell, med superdeilige senger, svære rom, gedigne bad og med vinduer ut mot rullebanen. Likevel hører vi ikke et piiip bråk i rommet. Sengene er gedigent store, så her var det deilig å bare synke ned med en ny fantasy-bok fra biblioteket. Herlig!

På vei over til Houston fikk jeg endelig tatt et skikkelig bilde av oljefeltene i nord-Texas. De hvite firkantene er der oljepumpene står. Aldeles spesielt! Jeg var litt for sein til å ta bilder av områdene lenger nord, med vanningsanlegg som laget svære sirkler i åkerene, som om aliens har vært på ferde. Jeg ble helt fascinert. En ting er å kjøre gjennom området, en helt annen dimensjon får man av å se det fra oven...

Alltid kos å komme tilbake til Hotel Indigo på Hidalgo St. At hotellet ligger kun 100 meter fra det største shoppingsenteret i Houston gjør jo ingenting... Liker også spesielt designet på veggene i hotellresepsjon og treningsrom - strikketema i sjøgrønne farger. Aldeles min stil :-)

Rommene er også herrrlige i fargene, og har tregulv! Veggen bak senga er et bilde av en fake foss, en vannvegg som er bygget like borti gata her. Et spektakulært syn.

Den blå himmelen nedenfor her møtte oss da vi landet. Fra -22 i fjellet i Whistler til +28 grader var voksne 50 graders forskjell. La meg si det sånn, jeg merket det! Hadde lagt kjoler og skjørt igjen i Whistler for det var meldt kaldere vær, må si jeg angret da vi landet... Været ble imidlertid noe 'bedre' ut over uka, lå på ca 20 bortsett fra lødagen med 6 grader og vind(!). Det var igrunnen helt perfekt! De 20 altså, ikke de 6...

Gerald D. Hines waterwall

Som alltid er det mye å finne på her i Houston. Denne første uka har vi fått med oss shopping på sportbutikker, shopping på Galleria, tur til Chocolate Bar, innom favoritt-fotogalleriet i Montrose, Ian har vært på skytebanen med Abel og jeg har funnet meg en gjeng galne damer...

...her i butikken Nimblefingers på Memorial Drive. I tillegg til garn diskuterte vi Houston's massemordere, podcasten Dr Death og andre makabre historier. De har vår liknende Strikk & Drikk som jeg er blitt invitert til. Dessverre passet ikke dagen, men jeg var hjertelig velkommen neste gang jeg kom til Houston - damer etter mitt hjerte. Har ikke hatt et så makabert butikkbesøk - Ever! :-)

Lørdagen ble en standard lørdagskveld til ære for meg. Først middag på Thai Cottage (green curry to die for), deretter film på Edwards Theater - A Star is Born. Er SÅ glad for at vi ikke hadde sett filmen tidligere. Lydanlegget her er aldeles formidabelt, så det var rett før vi også så Bohemian Rhapsody på ny, bare fordi. Deilig kino med 24 kinosaler og et gedigent utvalg filmer og visninger pr dag. Denne Red Carpet trappa er jeg blitt avbildet i flere ganger. I år tar jeg rulletrappa - kneet likte mye bedre det ;-)

Fin start på Houston-oppholdet dette!


.