Whistler - uke 7 og 8

Alle vondter tar slutt en gang, så også kne. Heldigvis. For den siste en og en halv uke i Whistler ble aldeles nydelig. Jeg fikk det nye snowboardet mitt akkurat litt seint til en pudderdump på et par ti-talls centimeter, men hei - gråte over spilt melk er bortkastet tid.

To nye snowboard på vei opp heisen med to svært så fornøyde eiere vel etablert oppå. Ian har fått seg ny, oransje bukse. Så nå er vi temmelig synlige i bakkene begge to :-)

To fornøyde fjes nyter livet. Jeg sitter på Glacier Lodge etter et godt måltid, Ian slikker sol i Wizard-heisen som akkurat der går forbi huset vårt.

Og akkurat så fint vær var det, i dagevis! Vi hadde definitivt påsken på forskudd, og som man ser på bildet - nesten folketomt! Ingen køer - aldeles fan-tas-tisk !!!

OG - nytt av året: Milestones har fått nye eiere! Milestones er restauranten i starten av Wizard-heisen, "vår" heis. Her har det ligget en fin restaurant alle årene vi har reist hit, men den har liksom aldri fått noe schwung over seg. Før nå. Nye eiere har resultert i a) kjappere service som et resultat av b) ikke fullt så avansert mat mellom lunch og 18:00 og c) en eier proppfull av servicemindedness! Som velkommen til nye gjester fikk(!) Ian og jeg hver vår hhv cider og øl. Riktignok fordi noe var feillevert, men lell - smilende sjef, knallgod musikk og snowboarding til døra - det kan ikke bli bedre afterski enn dette :-)  (Ok, ingenting slår Fjellgården i Åre, men det er en helt annen historie ;-)

Og med gratis busservice som tar oss helt til døra så er det svært lite å klage på vest i fjellom. Her er det bare å nyte!

For å spare litt på kneet mitt, så hadde vi halve dager i bakken disse siste halvannen ukene. Og det gjorde seg. Det betød nemlig at jeg kunne komme meg ut hver eneste dag. DET var deilig! Innimellom kjørte vi mer rundt og sjekket nærområdet. Her er vi tilbake på The Watershed i Squamish. Vi hadde en liten handlerunde i bygda, men måtte selvfølgelig oppom her for å få oss en solid(!) lunch. Den ble i overkant solid... Det er jammen godt vi er aktive...kan du sei...

På vi tilbake til Whistler kjørte vi forbi Brackendale. Vi hadde hørt at det skulle være et viewpoint for fiskeørner der, så vi lette litt rundt, men fant ikke noe utkikkspunkt å snakke om. Før jeg så en skokk ørner over et skogholt?! Det viste seg å være det lokale gjenvinningsanlegget som lå inni skogen, og og der var fiskeørner og andre flyvende jaktfugler i full sving. Ifølge en av søppeltømmerne der så befant det seg også hver morgen en grå ulv på stedet, og veldig ofte flere mountain lions som lå og varmet seg på de gjærende søppelhaugene om natta. Jøsses! Her må vi tilbake skikkelig forberedt en dag!

Og langs SeaToSky Highway så vi plutselig denne karen. En ulv/prærieulv som ruslet på snøen. Det skal være både ulv og prærieulv i området, og øyestraks så kommer bjørnene ut av hiene sine også. Ikke noe å si på dyrelivet i denne kroken på planeten.

Det nytes på travelt de siste dagene, og nå har varmen også kommet. Ian har funnet fram påskejakken, og jeg har fått på meg Peak-utstyret. Tynn bukse og jakke, med bare lett ull under. Føret er skare tidlig på morgenen, så vi går ut til lunch og renner på ettermiddagene. Da er det deilig oppkjørt, og enda mindre folk i bakkene. 4-manns heisen har vi som oftest helt for oss selv og kan breie oss ut som vi vil. Det er også helt tydelig at våren nærmer seg på terrassen. Ekornparet som bor i hagen vår er virkelig blitt vårkåte og freser rundt i trærne, på terrassen og taket. Vi har hatt i stua både mr. blue jay og mr. dark eyed junco (tredje bildet). De tror visst at det er mer mat inne enn ute. Forsåvidt sant... men ikke akkurat av fuglemat sorten.

Mister ekorn himself. Frua er rett rundt hjørnet!

Blue Jay

Dark Eyed Junco (hunn)

 

Dark Eyed Junco (hann)

Varied Trush

Det nærmer seg avreise, og det er store planer for våren/sommeren. Vi bytter ut vaskemaskin og tørketrommel i april, og så blir det full oppussing i mai. Da skal alle tepper skiftes og alle vegger og tak inne males. Det skal bli deilig å få et løft. Vi skal tilbake hele august, og da skal jeg gå løs på "tv-bordet" og skifte gyngestolen ut med noe det faktisk går an å sitte i. Utleien denne sesongen har vært formidabel, så nå setter vi opp prisene for å få litt færre leietakere! Inntekt er fint, for den er god - men det tæres også på inventar og ellers, så alt i alt ønsker vi ikke å få mer inntekt enn vi har nå. Vi må jo få tid å være her selv også :-)

Siste post på programmet for avreise var å finne et permanent sted å parkere bilen utenfor eget parkeringsanlegg. Plassen vår må vi nemlig si fra oss siden vi har leietakere som ofte kommer med bil. Og parkering er ikke bare-bare i Whistler. Der skal bilene helst verken sees eller høres. Heeeelt på tampen av turen får vi plass. Heldigvis! Vi har stått på venteliste til et avlukket område i et parkeringshus nede i landsbyen. Enkelt å komme til, og svært få andre biler innenfor avlukket. Her har  Range Roveren funnet sin hvileplass til en månedlig leiesum, selvfølgelig. Nyvasket og tilkoplet strøm, så nå er det enklere å komme tilbake. Ikke mer flatt batteri (forhåpentligvis).

Vi pakker kofferter og bag'er, og avreise 23.mars kommer som alltid litt for fort. Det er proppfullt på Pacific Coach Lines så vi får taxi fra dør til dør med en usedvanlig hyggelig fyr som jobber som sprengnings- og sikkerhetsekspert i skianlegget i Whistler. (Ian får utslag på sprengstoff på utstyret sitt gjennom sikkerhetskontrollen fra Vancouver, så jeg lurer på hvor mye sprengstoff som har ligget og slengt i bilen hans? :-O

Haugen på nok poeng som vi har med KLM oppgraderer vi oss til business class på vei hjem. Billigbillettene våre har gitt oss seter på hhv rad 23 og 42, ikke spesielt spennende. Mye bedre å bli ønsket velkommen med sjampis og toalettbag og seng(!) Det blir en herlig tur hjemover, via Calgary faktisk, uten at det skapte noen problemer. Vi hadde med oss 6 kofferter/bag'er. Jepp - Marianne hadde shoppet sengetøy på Bed, Bath & Beyond. Beste nettbutikken som finnes, hehe...

Vel hjemme ble vi hentet av Pål på Sola, han kjørte oss vel hjem og fikk lempet av pikk og pakk. Det som gjenstår nå er å tømme Tau-huset. Vi fikk nemlig solgt da vi var i Whistler - fjernsalg med Pål som konsulent. Veldig veldig bra. Nå har vi bare .. tre hus å ta oss av. Påsken står for døren, Trude og Hallvard kommer på besøk gjennom hele ferien, middager med venner og - tadaaaa - snart vår i hagen. Litt godt å være hjemme også.

Till we travel again...

Whistler - uke 5 og 6

Så var vi kommet oss tilbake fra Houston til vinterlandet Canada og heimen i Whistler igjen. Kjekk by å besøke, Houston - men du verden så deilig å komme "hjem" til fjellheimen igjen. Det er bare SÅ mange dager jeg klarer i betongbyen før jeg går lei. Gikk forøvrig litt bananas siste dagen da jeg ventet på Ian da, det ser jeg at jeg fortrengte der i sola foran høyhuset.. Noen nye sommertopper er det alltid greit å unne seg :-)

Da vi landet i Vancouver hadde vi imidlertid ett døgn ekstra i byen. Leieboerne drar dagen etter, søndag istedenfor lørdag, så vi blir noen ekstra timer. Startet derfor dagen på en utrolig hyggelig kaffebar litt i utkanten av Vancouver sentrum før vi tok turen til Stanley Park. Jeg har kun sett bilder av denne og ville svært gjerne se parken selv. Her er det svært vakkert om våren, men vinterstid var jammen ikke så verst heller.

Palmer og snø, ikke akkurat den kombinasjonen som faller lettest. Men her fant vi begge deler. Langs fjorden går det en flere kilometer lang tursti, tydeligvis populær både blant lokale og turister. Det var rokonkurranse på fjorden, og vi så faktisk også en fyr på paddleboard. I våtdrakt. Hver sine lyster...

Canada-gås... så her var det bare å begynne og hamstre gåsefjær til Canadian Goose vinterjakke...

 
Ikke en park uten en inukshuk :-) Inukshuk'en er det gamle symbolet på Inuit-kulturen og er tradisjonelt brukt som landemerke og/eller navigasjonshjelp. Den representerer også nordlig gjestfrihet og vennskap. Det er også en flott inukshuk på toppen av Blackcomb-fjellet i Whistler, med en aldeles fantastisk utsikt. Her ligger den ved English Bay i Vancouver.

Etter noen fine timer drar vi nordvestover mot Whistler. Planen er å sove i Squamish i natt, ca 40 minutter hjemmefra. Squamish er i areal større enn Whistler, og det er hit whistlerittene drar "til Forus" for å handle. Varehus, byggvarehus, elektrokjeder, håndtverker- og bilbutikker ligger her. Ikke i piktureske Whistler må vite. Der er det bare høyprofilerte merkebutikker, restauranter og svindyr kunst... Jammen godt vi har bil!

På videre vei nordover neste dag tar vi turen innom lakseelva og spiser lunch i en restaurant på elvebredden. Her ser vi ikke fisk, men et antall fiskeørner som også er på jakt etter føde. Helt klart en fiskeplass Ian skal teste ut når vi reiser bortover på sommerturen vår.

 Tilbake i Whistler blir det imidlertid bråstopp på all aktivitet. De første par dagene var kneet noe rustent, men da tredjedagen oppstod var det kommet 45 nye puddercm i bakken. DET måtte jo kjøres på, uansett. Og de tre toppturene var rett og slett magiske, men så kom den store nedturen. Uten å dvele for mye, her sitter jeg - 10 dager senere - og har ikke vært på brettet en eneste gang. Jeg har til og med hatt problemer med å gå normalt frem til i forgårs. Time er bestilt hos ortoped for videre henvisning til kunstig kne. Når jeg kommer hjem får jeg se om jeg endrer mening, men det er tvilsomt. Dette gidder jeg nemlig ikke mer!

Så hva vi har gjort de siste 10 dagene? Nytt sola og blå himmel nede i Whistler sentrum, og på terrassen, handlet og ellers lest og strikket for min del. Ian har vært nedgravd i jobb, så vi har ikke akkurat kjedet oss.

Ja, og så har vi jo selvfølgelig juicet oss... HAHA - her er Ian med et ikke altfor fornøyd smil.. glis? ..grin? En uke på detox etter Houston var ikke akkurat dumt. Tilbake til sunnere matvaner ja. Brått og brutalt :-)

Og så har vi vært på kjøreturer. Været har vært som dette hver eneste dag, more or less, og her er vi på tur videre nordover fra Pemberton. Ikke en dal i Canada uten togskinner!

Her har vi kommet til D'Arcy, og det ER akkurat så blått vann og skarpe farger. Skarp var også vinden, og temperaturen. Fytti så kaldt!!! Hadde med sekk med mat og drikke, men vi ble sittende i bilen og spise. Bitende vind fra høyeste fjellet. Her var det langt fra vår selv om det ikke lå snø på bakken her oppe(!) i D'Arcy.

En av dagene tok vi også turen til Function Junction for å handle noe senge- og kjøkkenutstyr. Da sveipet vi innom utøverlandsbyen som ble bygget i forbindelse med OL i 2010. Siden kneet ikke er på styr hadde vi verken langrennski med eller ville ta en trugetur, så vi kjørte bare litt rundt. Det var tydeligvis nødvendig å informere OL-utøverne om at de var i villmarken. Do not feed bears ja. Det er ikke akkurat få av dem her...

Så her sitter vi en søndagskveld og lader opp til neste uke. Vi fikk med oss kino igår, var på Red Sparrow - forøvrig veldig bra! Har også fått sett filmatiseringen av Hvis helvete var av is (The Frozen Dead) på Netflix fra krimthriller-favorittforfatteren min Bernard Minier. Det leses, og neste uke skal jeg ut på brettet igjen. Det er lovet nysnø onsdag, og jeg holder ut. Kneet er mye bedre etter all slappe-av'ingen og yoga-stuntene mine på matta her, så når snøen kommer er jeg klar igjen. Og da BLÅSER JEG I om kneet ryker etterpå. Skal det fikses likevel så kan det godt være helt ødelagt!

.

Houston-jobb i Whistler-turen 3/3

Etter 4 netter på Hilton Garden Inn ble det nok. Første gang jeg har opplevd i Houston, men det var altså såpass mye bråk i korridorene på kvelds- og nattestid at det ble vanskelig å sove. Vi fant ut årsaken, nemlig The Mens Club i nabobygget. En av Houston's mest populære strippe-/nattklubber med ytterligere service, for å sei det sånn... Helt greit, men ikke akkurat det vi ønsket. Da vi fant ut at det var ledig 10 netter på Hotel Indigo ble ikke valget vanskelig. En blokk ned fra Galleria shoppingsenter fant vi nemlig dette - kuleste hotellet jeg har ligget på i Houston. Og jeg har besøkt et dusin, minst..

 Litt av en hotellresepsjon

 Utrolig kule rom, med TREGULV! Første gang jeg har vært på hotellrom i Houston uten tepper. Det var en herrrlig opplevelse!

Spreke farger i korridorene også. Et hotell å bli glad i!

Hotellrommet var også mye større enn Hiltons, så jeg fikk svært god plass til yoga-matten min der. Det ble faktisk såpass enkelt å trene, at jeg var på matta hver eneste dag i 10 dager. Kjekt! Og det hjalp utrolig godt på kne! Å bo på hotell er imidlertid ikke så veldig spennende, men kveldene ble desto kjekkere. Vi var ute og spiste flere kvelder med venner og kollegaer av Ian og fikk testet noen nye restauranter. Altfor god mat i Houston, så etterhvert gikk vi over til to måltid til dagen. Sein frokost bestående av i all hovedsak frukt, grønt og yoghurt og flotte kvelder på restaurant. 

  Favoritten er fremdeles Lupe's Tortilla, både den nye og den gamle.

 

Ikke hver dag vi flottet oss da... men nesten ;-)

I helgen dro vi til Natural History Museum og Houstons kjente Butterfly Center. Nå har jeg vært på flere museum, og dette var helt ok. Jeg ble ikke så veldig imponert av utstillingene, men de hadde flere interessante multimedia-presentasjoner i en stilig kinosal som så spennende ut. Der var det imidlertid syyykt lang kø, så det orket vi ikke. Der må vi tilbake en ukedag istedenfor. Sommerfuglsenteret ble imidlertid svært så mye kjekkere enn jeg hadde antatt. Senteret består av en stor glassbygning med tropisk regnskogklima året rundt, og der flakset det en myriade av sommerfugler. Her er noen av dem.

 Det morsomme var, at stod man stille så landet sommerfuglene på oss. Nesten umulig å unngå med mengden som fløy rundt.

Ellers så gikk ettermiddagene med til å oppdatere seg på den teknologiske fronten. Og det kan ta tid, om man kjenner Ian godt. Men når det regner på presten osv... Jeg endte opp med et nytt Sony lommekamera. Samme typen som det jeg har hatt de siste årene, men kjappere og med en linsebeskytter som faktisk fungerer. Modellen er Sony Cybershot RX100V. Så husker jeg det til en annen anledning :-)  Jeg fikk meg også en ny bærbar PC. En søt 13 tommers Dell. Mye enklere å reise med enn det store (men gode) beistet som har fulgt meg de siste fem årene. Nå skal den få stå hjemme på Forsand i fred. Min kjære Vaio skal få tilbringe sine siste dager på hvilehjem istedenfor på reise.

Og så har vi selvfølgelig vært på kino! Nå tilbake på Edwards Theatre. Der så vi Three Billboards Outside Ebbing, Missouri. Denne fikk flere Oscar-nominasjoner, og jeg likte den svært godt! Liker rød-løper-trappene opp til kinosalene på denne kinoen. 22 saler, så det var nok å velge i...

Houston var forsåvidt fin denne gang. Vi hadde alt fra 3 til 27 grader, sprutregn og torden, sol og sommer, dårlig hotell og svært bra hotell. Alltid hyggelig å gå ut og spise med venner. OG, Ian fikk endelig prøvd seg på skytebanen med Abel og hans semi-automatiske våpen. I disse skoleskytingstider var det vel ikke akkurat det jeg fant mest interessant, så jeg tok turen til Galleria. Svært lite shopping av klær denne turen. Jeg rett og slett...gadd ikke :-O ...men det er alltid kos å rusle rundt og se.

Siste dagen i Houston, og jeg nyter sola i 27 skyggefulle grader. Vårbris, ebok og kos i parken. 15etg i bygget tvers over ligger kontorene våre, og Ian er snart ferdig. Nesa kan omsider vende seg nordvestover igjen.

Og trofaste Range Roveren stod der vi hadde parkert den over to uker tidligere, på Vancouver airport. Mer skitten og dekket av snø, men startet som ei kule. Home sweet home next.


.

Houston-jobb i Whistler-turen 2/3

Onsdag
Vi landet i Houston i Stavanger-vær! 10 grader og regn. Det var faktisk kaldt, så kaldt som jeg aldri har opplevd Houston tidligere - noensinne. Og jeg har vært her borte årlig i nærmere 18 år... Det er en førstegang for alt, men jeg må jo si det var litt deilig... Houston er altfor ofte altfor kokvarm, altfor fuktig og altfor hektisk. Overalt! Til og med køen til bilutleien var kort, og vi fikk tak i en skikkelig SUV. Jeg liker å sitte høyt når jeg kjører her borte, spesielt når jeg kjører alene. 7-felts veier i hver retning er nokså normalt, så det er greit å ha en (slags) oversikt.


Litt om trafikkuhell i Houston, Texas

Det er mange uhell på veiene her nemlig. Jeg vet ikke hvordan det var i fjor, men i 2016 var det i Houston by alene 713 dødsfall i trafikken og 20.000 seriøst skadede. I staten Texas er statistikken skremmende:

• 1 person drept hver 2 time 20 min
• 1 person skadet hver 1 minutt 59 sekund
• 1 rapportert krasj hvert 57 sekund
• Totalt 265,076 ble skadet i 2016

Her er det med andre ord best å kjøre panserbil... Vi kom oss 3 minutter ut fra flyplassen før bilen foran oss skiftet fil og var max 5 cm fra å kjøre i en bil i nabofilen. Et halvt minutt senere kjørte en bil tvers over veien foran oss og smadret rett inn i en familiebil med mor, far og flere barn! Alle overlevde så det ut for, men djeeezes!!! Ja, jeg kjører forsiktig.

Hotellet vi havnet på denne gang var Hilton Garden Inn, og her blir vi i over 2 uker. Hotellet ligger perfekt plassert i gåavstand til Galleria Shoppingsenter og omliggende handleområder, med andre ord - midt i smørøyet. Greit for meg som blir alene store deler av dagene. Da slipper jeg ihvertfall å kjøre hit...

Hotellrommet har ikke akkurat noen størrelse å skryte av, men det har to svære senger - en roteseng som blir brukt som TV-sofa og en soveseng. Det er rent, servicen er god, frokosten er upåklagelig og beliggenheten er som sagt perfekt. I tillegg har hotellet et treningsrom med bla. ellipsemaskiner - yayhh - og svømmebasseng. Det er imidlertid utendørs og bikkjekaldt. Ikke sol og bad denne gang nei.

Mat er gøy og en stor del av Houston-opplevelsen. Nå har vi lært og spiser bare ett Texas-måltid hver dag. Resten går i hovedsak i frukt og grønt og masse drikke. På veien fra flyplassen kjørte  vi "tilfeldigvis" forbi The Chocolate Bar, og vi måtte selvfølgelig inn. Ian og hans layered cakes med hot chocolate m/marshmallows. Jeg med tiramisu denne gang. *sukk matlykke*

 Ja - kakene HAR Texas-size om du var i tvil...

Torsdag
Idag starter jobbdagen for Ian 07:15. Viktig møte med Schlumberger sparker igang en vannvittig 11 timers jobbedag. Utpå dagen blir jeg plukket opp og vi spiser lunch før Ian parkerer meg på Barnes & Noble mens han drar på en tre-timers ettermiddag/tidlig kveld seanse. Ikke meg imot!

Barnes & Noble i River Oaks. Syns denne tegningen var litt kul. Bokhandelen går over 2 etasjer og har Starbucks som et kaffehjørne i ene enden av førsteetasjen. Her er det wifi, gode sofaer å sitte i, rad på rad på rad av bøker, et hjørne med gaveartikler - alt bokrelatert, selvfølgelig. B&N føles som mitt eget lille bibliotek. Her sitter folk og leser, de kjøper nødvendigvis ikke noe, og så er det så herlig atmosfære her inne.

Kanskje jeg føler meg litt vel hjemme? ;-)


Fredag og lørdag
Begge dagene jobbes det fra kontoret. Ikke fra kontoret vår på Post Oak, men fra hotellrommet. Lenge leve internettet... Jeg leser og skriver og midt i fredagsøkten blir det en pause for shopping på Galleria. Nye kofferter på planen. Ian trenger en mediumstor (han har kun en gedigen) og jeg vil bytte ut onboard-kofferten min med en bedre løsning. Her er det bare å handle. Utvalget er gedigent(!) Vi triller med oss "hjem" flere Samsonite-varianter. Det er bare å komme tilbake med de vi ikke vil ha!!! Enkelt å shoppe her borte. ALTFOR enkelt, huheiii...

Fredagskvelden tilbringer vi på Lupe's Tortilla. Favoritten over alle favorittrestauranter. Et lite stykke kjøring (30 min fra hotellet) men du verden så verd det. Bestaste tex-mex'en jeg noensinne, noen steder har spist. Og marguaritasene? De kan ikke beskrives. Med bollestørrelse og basert på top shelf tequila ligger Lupe's på top 10 listen over de aller beste i Houston. Oh yes, baby. Over her har vi fått forrett og for-drikke. Du verden så heldig jeg er som har avholdsmann som sjåfør, huheiiii... :-) Lørdagen blir nokså lik fredagen, bortsett fra at Ian går bananas - alene - i PC butikkene her borte. Han skal ha seg ny laptop, og alle som kjenner Ian forstår hvor lang tid det kan ta... Jeg har bøkene, yogamatten og trimrommet. Say no more :-)

Søndag blir en hektisk dag igjen. Vi har avtalt å spise brunch med Albert på Churrascos. Supertrivelig. Vi blir sittende 3 timer og skravle. Kona og ungene har flyttet fra Houston til Bergen av alle ting, så det er mye det lures på. Koselig! Da har vi flere i Bergen å besøke.

Etter brunch halvveis til downtown er det tilbake til Galleria, shoppingsenteret med innendørs skøytehall... Ian har bestemt seg for laptop, så nå blir det alvorlig shopping. Jeg bare siger rundt og ser på folk. Du finner alle slags former, fasonger, farger og uttrykksmåter her i Texas. Og da mener jeg ALLE!

Butikken jeg hater å elske... Jeg har måttet innse, en gang for alle: Jeg får ikke beina ned i et par Loboutin-sko. Ikke for det, Ian griner ikke av den grunn... Men jeg skulle nå få meg et par for noen år siden. Fasongen er bare ikke for meg. INGEN av dem! Jeg har Donald-bein. Loboutin-sko passer til Trude (si det ikke høyt...).

Når det er sagt, så var det morsdag idag. Våknet til hyggelig sms fra unger, og litt utpå dagen fikk jeg Kisses fra Ian. Deluxe utgaven. Kan ikke klage da ;-) Travel uke går mot søndagskveld.

Det er lov å være trøtt nå - hehe

.

Houston-jobb i Whistler-turen 1/3

I år har vi klart å rote oss til å ikke booke oss selv inn for hele perioden i Whistler. Vi får leietakere midt i ferien, som betyr - at vi måtte finne på noe å gjøre. Smarte(?) som vi var ble det jobb... på Ian. Turen gikk derfor til Houston, her er det alltid nok å henge fingrene i på avdelingskontoret. Derfor gikk mandag ettermiddag og tirsdag med til pakking og flytting av alle personlige saker og ting inn i boden og avlåste skap. Rundt lunch tirsdag pakket vi bilen og dro til Fairmont hotell på flyplassen i Vancouver. Flyet onsdag morgen gikk nemlig 07:00... Fairmont hotell var imidlertid såpass spesielt at det må få et eget innlegg med bilder. Inngangen er nemlig en rulletappetasje opp fra avgangshallen, og på toppen - der var det som å komme hjem til julebelyst Søregate :-)

Stilig glassbru over avgangshallen og inn til hotellresepsjonen

Temmelig grei størrelse på rommet (selv om det "kun" var to Queen beds)

Det kule var imidlertid at det var et "skyvemarkise" mellom sovedelen og baderommet. Her fra badet og innover i stua

Her fra stua og inn mot badet :-)

 Detaljer fra badet

Mer enn greit kontorområde

Og upåklagelig utsikt. Godt var det imidlertid at isoleringen var god, og flyene stoppet å gå sånn ca 23.00 (eller så sovnet begge to som steiner :-)

Og til slutt, kul korridor, men som minnet meg om The Shining, eller - Ondskapens hotell med Jack Nicholson i hovedrollen. Ingen tvillinger på trehjulsykkel dukket opp, heldigvis :-) Onsdag altfor grytidlig morgen går turen til Houston.

.

Whistler - uke 4

REKREASJON!
Nå er kroppen lei, gitt. Lange dager i bakken, og gjennomsnittlig én økt yoga til dagen begynner å ta på motivasjonen. Med ny snø hver eneste dag forrige uke var det nesten deilig å finne ut at det var væromslag i sikte. Mandag og tirsdag ble derfor heller rolige. Med et par veldig korte turer i bakken så vi oss fornøyde.

Det som faller som regn i landsbyen blir snø lenger oppe, så helt borte fra bakkene klarte vi ikke å holde oss. Det finnes ikke dårlig vær osv... Onsdagen ble full jobbdag for Ian med møter fra tidlig morgen. På kvelden tok vi imidlertid "fri" og dro på fabrikkbesøk. Snowboard- og skifabrikken til Prior ligger nemlig like utenfor Whistler sentrum, i Function Junction, og de har omvisning på fabrikken hver onsdag ettermiddag. Jeg har nemlig planer om å finne meg nytt brett etterhvert, men finner ingen i demo-stallen på Blackcomb. Kanskje jeg finner et på Prior?

Prior er ingen stor fabrikk, de har et lite lager av brett, en god del demobrett og -ski, og lager helst på forespørsel. De benytter lokale artister til å designe utseendet på utstyret, og Chris Prior - australiener og bølgesurfer - til å designe det tekniske. De er en stor suksess og har vunnet priser for utstyret sitt.

Her er vi på omvisning, med kjernemateriellet i bakgrunn - basert på Maple eller Aspen trær. Designet selgeren holder opp er årets vinnerdesign på split- og snowboards. Med ugle? Jepp! Definitivt meg, jeg ble bare ikke så veldig glad i reven... En svært spennende gjennomgang av produksjonsprosessen. Vi lærte igrunnen alt fra hvordan plukke rett trekjerne, til forsterkning av base, varmebehandling, hvordan sålen ble lagt på, bøy av fasong til både ski og snowboard osv. Fabrikken var i full sving rundt oss under omvisningen, så vi fikk sett de ansatte i arbeid. Etter omvisningen tok både Ian og jeg med oss hvert vårt demobrett for test dagen etter. Spennende, for det var (igjen) lovet 10cm nysnø over natt.

Ikke akkurat 10cm, viste det seg. Heller nærmere 5, men vi fikk nå testet brettene på 5-6 turer i fjellet. Og resultatet? FANTASTISKE BRETT! Jeg har funnet mitt nye snowboard. Utfordringen var imidlertid, at de ikke hadde min lengde på lager, så jeg måtte bestille et med leveringstid 3-4 uker. Ikke noe problem egentlig. Vi drar til Houston onsdag neste uke, og været frem til da er ikke akkurat strålende, så jeg bestilte. Og fikk velge akkurat den designen jeg ønsket, både oppå og under.

Yayhh. Mitt nye BrandyWine snowboard med foto av trærne i Whistler som toppdesign, og - litt kult - med inngravering av eget navn på brettet, siden leveringstiden ble litt lang. Nå gleder jeg meg som en unge. 3 cm lenger en demobrettet jeg testet, men perfekt lengde til meg. Mer tekniske detaljer her.

Fredag ble det nok en dag i bakken, og vi har passert 42.000 høydemeter med god margin. Som betyr, at vi har runnet ned over 42.000 høydemeter. Hvor langt det er i kilometer og mil vet jeg ikke, men vi nærmer oss mesosfæren, laget over stratosfæren i høyde over jorda, hehe... Mer jordisk så tilsvarer det ca 85 turer fra øverste toppen i Røldal og til bunns,  95 turer fra øverste toppen i Svandalen og til bunns og 130 turer fra øverste toppen på Tjørhomfjellet og til bunns. Jepp - vi har vært litt aktive. App'en EpicMix holder kontrollen på hvor vi er til enhver tid i heissystemet, hvilke heiser vi tar hvor ofte osv. Så langt vet jeg derfor at jeg har tatt 76 turer med stolheis. Og enda er vi bare halvveis i turen vår :-)

Lørdag regner det her nede, og vi har bestemt oss for å ligge på lading. Kanskje en kinotur til kvelds? Eller se videre på sci-fi serien Helix på Nettflix? Jeg må også planlegge litt sightseeing i Houston for de drøye 2 ukene vi skal være der borte, hvem vi skal ut og spise med når vi er der og om vi kanskje drar til Austin en tur? Det skal bli godt med avveksling nå, kjenner jeg. Er ikke SÅ motivert når snøen er myk påskesnø.

Fikk tid til en liten handletur til IGA ikveld. Litt påfyll til kjøleskapet, selv om vi reiser om 3 dager og  må pakke bort alt.. Shuttlebussen er god å ha, og idag gadd vi ikke kjøre selv. Litt styr å finne parkering på ettermiddagstid, og når bussen går hver 12-15 min så er det rimelig enkelt.

Fairmont hotell i bunnen av Wizard-heisen vår er alltid et vakkert skue på kveldstid. Ser man hele hotellet under ett, så ser det ut som et Disney-slott. Upper Village begynner å bli like imponerende som Whistler Village i seg selv.

Søndag fortsetter med mildvær, Ian har mye å gjøre, og jeg pusler rundt på nett. Leser, skriver, strikker og hører lydbok. Og yoga! Begynner å bli avhengig av strekk og bøy av støle muskler. Jammen en herlig kombinasjon sammen med snowboarding! (Og så er yoga inne, når det regner ute, mye mer inspirerende)... Jeg kan tenke meg å se Three billboards outside Ebbing-filmen før vi drar herfra. Får se om det blir ikveld eller imorgen. Kommer Ian i full drift med innspilling av læringsvideoer så blir det foran TV'n med Netflix/HBO ikveld istedenfor. Ikke meg imot.

Snart ny uke, nye muligheter, huset på Tau har hatt visning i helgen med Pål som ryddesjef, og nytt reisemål. Ferie fra ferien. Ikke så verst :-)


.