Roadtrip USA - Sorocco til Cortez, Colorado

Så våknet vi til regn. Pøsregn! Da vi forlot Sorocco etter en heller mager frokost (som vi forsov oss til, for frokosten var fra 05:00-08:30..) bestående av to dougnuts med syltetøy og vann... så var det hele 8 grader. Noe kaldt til forskjell fra gårsdagen kan man si... Det regnet helt til Albuquerque før sola fant veien gjennom skydekket. Vi fulgte den historiske Route 66 et godt stykke ut fra Albuquerque, enten på gamleveien eller langs Interstate'n som går parallelt. Og langsmed gamleveien går selvfølgelig toglinja. Så hvorfor ikke gjøre bilturen noe mer interessant med en aldri så liten togjakt?

 Skinner var det nok av - og (nesten) Dire Straits "Telegraph Road"

Og for de tålmodige...så dukket jammen toget opp! Ikke akkurat damplokomotiv fra the good old cowboy days, men godt nok for oss!

Litt flinkere å tag'e togvogner i våre dager da...

 Været var heller skyet, så vi peiset på. Det skaper ihvertfall interessante bilder.

Flotte "fjell" opp fra intet på de langstrakte og flate slettene

Om det begynte å regne? Vet sannelig ikke. Vi tråkket flat pedal ut av området :-)

Og der var vi plutselig i Colorado, gitt. I fartaaa...

Fjellene begynner å endre seg sakte men sikkert. Vi nærmer oss red rock country!

...og fjellformasjonene blir underligere desto lenger vi kommer...

Inn til et område tilhørende Ute-indianerne. Indianerstammen som gav navnet til Utah.

Vi kjørte også gjennom et kraftig stort Navajo-område der jeg med min blonde hårmanke virkelig stod ut blant de andre. Da vi spiste lunch i Gallupp virket det som om jeg var den eneste blondinen i mils avstand. Ganske så stilig! Indianerne her er flotte, men begynner å få amerikansk preg gitt. Dem vi støtte på var nesten alle som en overvektige... Det skulle forfedrene på prærien ha sett :-)

Like etter vi passerte grensen til Colorado kom de første snøkledde fjellene til syne, ytterste grensene av Rocky Mountain. Vi lot kamera være kamera og fant oss et sted å slappe av. White Eagle Inn i Cortez. Greit nok overnattingssted. God wifi. Parkering utenfor døra. Og herlig king size seng. Trenger ikke mer.

.

Roadtrip USA - Las Cruces til Sorocco, New Mexico

Så snart man passerer grensen til New Mexico så blir livet så aldeles mye mer spennende! Landskapet endrer seg drastisk og det er en rekke flotte nasjonalparker å besøke. Vi plukket ut to. Det er umulig å rekke over flere og i tillegg få 40-50 mil ut av dagen. Vi startet med en særdeles trivelig frokost hos Lundeen's sammen med de andre gjestene på langbord før vi la i vei.

Første stopp på planen var White Sands Natural Monument, men først gikk turen langs den største militære installasjonen i USA: White Sands Missile Range som dekker totalt 8300 kvadratkilometer. Militærinstallasjonen ligger på en gigantisk slette og er så øde at det er umulig å beskrive. Midt på denne sletta, og avskjermet (selvfølgelig) fra militærbasen, ligger "vår" White Sands. Dette er et 710 kvadratkilometer stort område med kritthvite sanddyner som består av gipskrystaller. Dette er det største gips-sanddynefeltet i verden og var virkelig spektakulært!

Det gror en mengde kaktuser rett opp av jorda her, ellers er det fin lite annet enn sand. Og sola, selv om det kun var 16 grader, var uhyggelig sterk!

Kunne nesten minne om snødekte åser...

Corvette, nå også og offroad bil :-)

Er ikke disse gipskrystall-dynene fantastisk flotte!

Etter å ha trasket i gipskrystalldynene en times tid var det på tide å finne skygge. Jeg ble solbrent til tross for god solfaktor. Her er det farlig!! Vi hoppet i bilen og gjorde et temmelig godt jafs av New Mexico's flate og veldig spesielle landskap. Veiene var lange og flate. Himmelen var nydelig blå med hvite skyer. Vi passerte vulkanske områder med svart stein og ørkenlandskap hvor nesten ingenting annet grodde enn noen små støvete busker. Og Ian opplevde en liten sandtornado like ved siden av seg. Her er det definitivt annerledes enn noe annet sted jeg har opplevd i USA!

En hump her og noe gress der - ellers temmelig flatt :-)

Utpå ettermiddagen nådde vi Bosque del Apache Wildlife Refuge, og selv om klokken var over 16 så tok vi en tur inn i parken. Litt feil tidspunkt for de store fuglemigrasjonene, men det var et herlig og avkjølende sted. Det var faktisk VANN der...

 Nydelig og ikke minst fargerikt landskap i forhold til naturen vi har oppholdt oss i tidligere idag.

 Møt Mr. Roadrunner! Nå mangler bare Per Ulv! *biiip biiip*

 Ingen fugler og ingen turister - desto mer fredelig.

Fra våtområdet

Etter vi hadde kjørt og ruslet rundt her et par timers tid var det på tide å finne loppekassen. En dag full av opplevelser, og jeg var sulten og stupe trøtt. Vi havnet i Sorocco og krasjet på en Econo Lodge. Så lenge det er rent, har wifi, parkering og er inkludert frokost så vi slipper å handle om morgenen så er jeg fornøyd. Ikke veldig kravstor... :-D


.

Roadtrip USA - Junction til Las Cruces, New Mexico

Dagen idag blir en ren kjøredag. Jeg setter meg bak rattet og sikter mot New Mexico. Desto lenger vestover man kommer i Texas jo kjedeligere blir det. Vi tar noen stikkveier utenom Interstate 10 for ikke å sovne helt, og finner ihvertfall litt fin natur utenfor hovedveiene. Ikke mye å skrive hjem om. 90 mil på rumpa, men noen bilder ble det lell.

 Villkalkun :-)

 Hest i blomstereng...

Gribb på stokk...

Lykken er en blomstereng full av Texas Blue Bonnets

Endelig - El Paso

 

 Her har Stavanger kommune litt å lære når det gjelder trafikksystemer...

Målet nådd - så var det å finne hotell

Vi fant et koselig familiedrevet B&B/motell i Las Cruces hos Lundeen Inn of the Arts. Han var trekvart norsk og kvart svensk og lettere dement. Hun var britisk og full av energi. Fantastisk flott sted å overnatte, med et svært, eget galleri.

Flott lang dag på veien, og jeg er ennå ikke lei. :-)


.

Roadtrip USA - Houston til Junction, TX

Så var vi på hjul, endelig! Etter å ha pakket Corvetten proppe full... Vi hadde ikke fått ned ei flis ekstra om vi hadde prøvd. God planlegging? Flaks!

Utsikten bakover er "noe" redusert, ellers alt vel!

Houston er rene betongen, men man skal ikke langt utenfor Katy før det blir både grønt og fargerikt med blomster. Her er vi nettopp passert selve Houston, og San Antonio er målet.

San Antonio's River Walk var målet med stoppet i byen, og den var utrolig mye mer trivelig enn jeg hadde forestilt meg. Rene Venezia of Texas. Kanaler, sightseeingbåter med guider, restauranter tett i tett og en fantastisk flott temperatur på 25 grader. Aldeles nydelig!

Flaks er fint. Det viste seg å være flere utendørs rockekonserter denne lørdagen, og de gikk av stabelen like vel elva som er byens midtpunkt. Lokale band, men de var faktisk riktig så dyktige (noen av dem, ihvertfall...). Litt stilig med scene like ned til elvekanten, og vi som tilskuere satt i et utendørs auditorium på andre siden av elva.

Planen var å kjøre helt til El Paso idag, grensebyen mellom Mexico og Texas, men siden det var så flott i San Antonio så kom vi ikke lenger enn tettstedet Junction - ca 3 timer fra El Paso. Jaja, ikke farlig. Vi har 3 uker på oss til flyet går fra Vancouver :-)  Flott førstedag på hjul!

.

USA - Jobb i Houston 2

Så fikk vi flyttet hotell fra Galleria-området og kontoret ned til Houston downtown hvor kunden vår holder hus. Mindre hotell med miniatyrsvømmebasseng, men det har skikkelig store suiter og god plass. Det tar meg 2 minutter å kjøre Ian på jobb. Her er det problematisk med firma-parkeringsplasser i sentrum, så jeg kjører gjerne.

Best Western Plus Downtown Inn & Suites anbefales!

Været er fremdeles nydelig. Gradestokken kryper oppover med en liten grad hver dag, og ligger nå mellom 22-26. Aldeles helt perfekt for en norsk vestlending! Vi byttet hotell mandagen, men før jeg tok leiebilen fatt så gikk jeg bananas på Galleria shoppingsenter. Har alltid lang liste, og denne gang var det faktisk 1,5 år siden sist jeg var i Houston. Tiden flyr, gitt. Mandagskvelden inviterte vi ut John (ansatt) med kona Mila på restauranten Americanas. Det var litt for mange mennesker der til at jeg ville ta for mange bilder av det særdeles så spesielle interiøret, men her er ihvertfall ett av de mer morsomme detaljene.

En popcorn-vegg! 

Sjekk også de kule uplights og stolene. Virkelig noe for seg selv. De store sommerfugl-fasong båsene skåret i samme mørke treet som stolene fikk jeg ikke tatt bilde av. Skal se om Ian har noen jeg kan poste etterhvert. Spesielt! Og med særdeles god mat! Americanas anbefales på flere vis!

Tirsdagen tar Ian shuttle bus til jobb og jeg har planer om å slå meg ned i en ny Barnes & Noble jeg så på kartet 5 minutters kjøring fra hotellet i River Oaks området. Jeg begynner å bli tøff i trafikken til tross for fjørten filer fulle i biler som går i alle retninger. Littegranne annerledes trafikkmønster enn på Tau..kan man si..

Et assortert utvalg bøker havnet med meg hjem i handleposen. Og ei notatbok. Og en lærinnbundet journal. Klarte ikke stå imot, men hva skal jeg bruke journalen til? Ja si det. Visdomsord? Neppe. Og så fant jeg ut at jeg hadde glemt en handlepose på det første hotellet. Og posen. Den er borte vekk! Inneholdt 2-3 gaver. Irriterende!! :-( ...men jeg har vel sikkert gledet en vaskehjelp... Ikveld havnet vi på middag med Albert (kunde og venn) og kona. Backstreet Café har aldeles nydelig Red Snapper (fisk, ingen idé om hva sorten heter på norsk). Denne restauranten er også en gjenganger når vi er i byen. Anbefales om du befinner deg i Montrose-området.

Onsdagen finner jeg ut at jeg ikke har handlet fra meg på Galleria. Et par butikker glemt, bla. Victoria Secret. Det er virkelig en utflukt opp dit igjen midt på dagen, men med tunga beint i munnen (leiebilen har ikke GPS) så går nå turen på et vis. Ian blir plukket opp på tilbaketuren og vi får Corvetten på sin tredje tekniske kontroll for uka. Den blir omsider og endelig klargjort og godkjent teknisk så vi kan dra på rådhuset (!) for å få "brikken" for 2016.. Barbeque pizza på Calfornia Pizza Kitchen er heller ikke så verst du... Men bare så det er sagt, jeg trener hver dag også! Det går ikke bare i mat :-)

Selv om det ser sånn ut, nok en gang på Lupe's (med de aller beste frozen lime marguaritas jeg noensinne har smakt - ever! Anbefales? Så absolutt! :-)

God jobbuke vel overstått, med potensielt veldig gode resultater. Bedre kan det ikke bli før vi vender nesa nordover. Fredagen går med til planlegging, google'ing og ikke minst pakking.. En Corvette har definitivt ikke lagringsplassen til en SUV... OG, så får vi med oss nok en kveld med Albert og kona, denne gang på kjøttrestauranten over alle - Chama Gaucho. Ugh... Trening!

Og hvor kommer kjøttet fra?

 Kom kyyyyyyraaaaa.... (dette er midt i Houston!)

 Og der var de jammen...!!! :-D

.

USA - Jobb i Houston

Hjem til asfalt-påskeferie, så ut på tur igjen. Det blir et travelt 2016! Denne gang står 1 uke i Houston (jobb) på planen før vi tar landeveien fatt. Vi skal forflytte bilen vår fra Houston opp til huset i Whistler og planlegger å bruke ca 2 uker +/- på turen, alt etter hvor mye spennende vi finner å fotografere og oppleve underveis. I 2011 tok vi USA på tvers (bildegalleri), denne gang blir det på kryss :-)

Vi sjekker inn på Sonesta ES Suites like ved kontoret. Praktisk beliggende hotell for oss, og med kun 100 meters gåavstand til Houston's nr 1 shoppingsenter, Galleria. Jeg må da ha noe å gjøre når Ian er på jobb... Hotellet har grei pris, med store og nye rom, frokost og wifi inkludert, fri parkering og med utendørs svømmebasseng i en liten, men nydelig hage. Veldig trivelige ansatte og super service. Anbefales absolutt!

Kunden vår denne gang holder til i downtown Houston, men vi har en jobb å gjøre før vi kommer sålangt. Bilen har stått uten strøm altfor lenge, så den er fullstendig død, uforsikret, uten veiavgift betalt og teknisk kontroll gjennomført... Jepp, vi har definitivt en jobb å gjøre. Som viser seg å ikke bli særlig enkel. Det ender med at vi må bryte oss inn i egen bil for å få opp panseret, leie en ekstra bil som vi kan starte Corvetten fra med startkabler og bruke leiebilen som følgebil fra post til post på bilprogrammet i tilfelle den nekter å rulle. Lang historie kort: det ble to lange dager før bilen var flyttet, fikset og godkjent...

Innbrudd i egen bil - bakfra...say no more...

Ikke bare kaos første helga - flere timer her hjalp på stressnivået etter rabalderet med bilen...

Barnes & Noble heavenly bookstore!

Og med mat og drikke i balanse... så ble helga ikke så verst! Bildet over fra den mexicanske restauranten tvers over gata fra hotellet, og så må jeg ikke glemme den fantastiske middagen hjemme hos Gia og Abel Tan lørdagskvelden. Hjemmelaget filippinsk mat på gourmetnivå! Godt det er treningsstudio på neste hotell - Best Western Plus downtown...

.

Whistler - Sisteuke 8

Da var det slutt. Vinterferien er over for denne gang, og jeg er faktisk klar for å komme meg hjem til vår, hagearbeid(!) og sykkeltur på tørr asfalt. Sisteuka her borte har vært noe preget av dårlig vær pluss derpå følgende dårlig vilje. Men så falt det plutselig mengdevis med puddersnø de siste 3-4 dagene, så var det på med brettet igjen :-) Statistikken for ferien er 187 heiser og nesten 100.000 (96.700 for å være helt nøyaktig) vertikale høydemeter på brettet. Ifølge han med matematikkunnskapene her i heimen så tilsvarer det en distanse på snowboard på ca 360 km. Ikke verst! 360 km nedoverbakke på én ferie. Jeg er nesten imponert over meg selv og at lårhalsen ennå er intakt...

Noe lesing er det blitt sisteuka og vi har gjort et voksent innhugg i Netflix-serien White Collar til en forandring. Skikkelig avslapning! Igår hadde vi avskjedsmiddag på Whistler sin nr. 1 restaurant, RimRock, så nå har jeg fått krysset av i alle check-boksene. Mye interiør er byttet ut og/eller supplert denne vinteren, så nå er kåken klar for en utleierunde igjen. 5 uker med gjester allerede i boks fremover i tid, så får vi se å få satt av noen uker for oss selv til sensommeren/høsten. Det blir nok en tur til senere i år.

Noe vanskelig å reise fra dette skal jeg innrømme - Crystal area igår

Lime Margarita happy hour på Mexican Corner - i suppebollesize på stett...

Nobelprisvinnere er ikke nødvendigvis engasjerende...

(Denne er !!! :-)

Nå er det pakketid, det er ikke plass i kofferten til alt som skal tilbake - så det blir å finne fram ekstra-bag'er igjen. Something never change... Lurer på hvordan vaktmesteren vår (bildet under her) kommer til å ta det når vi reiser. Han har hatt et temmelig luksuriøst liv de siste par månedene. Spesialtilpasset ekornmat (Ian) og brødrester, brune bananer og rosisner på menyen (meg). Til gjengjeld står han på mønet og kjefter på alle som  nærmer seg huset (også oss) og skremmer sannsynligvis bort flesteparten av småfuglene som prøver å snike til seg en bit. Men vaktmesteren er kul han, og temmelig tam etterhvert. Hils på kjeftesmella, nydelig knipset av Ian:

Au rævvoar!