12. mars 2018

Whistler - uke 5 og 6

Så var vi kommet oss tilbake fra Houston til vinterlandet Canada og heimen i Whistler igjen. Kjekk by å besøke, Houston - men du verden så deilig å komme "hjem" til fjellheimen igjen. Det er bare SÅ mange dager jeg klarer i betongbyen før jeg går lei. Gikk forøvrig litt bananas siste dagen da jeg ventet på Ian da, det ser jeg at jeg fortrengte der i sola foran høyhuset.. Noen nye sommertopper er det alltid greit å unne seg :-)

Da vi landet i Vancouver hadde vi imidlertid ett døgn ekstra i byen. Leieboerne drar dagen etter, søndag istedenfor lørdag, så vi blir noen ekstra timer. Startet derfor dagen på en utrolig hyggelig kaffebar litt i utkanten av Vancouver sentrum før vi tok turen til Stanley Park. Jeg har kun sett bilder av denne og ville svært gjerne se parken selv. Her er det svært vakkert om våren, men vinterstid var jammen ikke så verst heller.



Palmer og snø, ikke akkurat den kombinasjonen som faller lettest. Men her fant vi begge deler. Langs fjorden går det en flere kilometer lang tursti, tydeligvis populær både blant lokale og turister. Det var rokonkurranse på fjorden, og vi så faktisk også en fyr på paddleboard. I våtdrakt. Hver sine lyster...



Canada-gås... så her var det bare å begynne og hamstre gåsefjær til Canadian Goose vinterjakke...


 
Ikke en park uten en inukshuk :-) Inukshuk'en er det gamle symbolet på Inuit-kulturen og er tradisjonelt brukt som landemerke og/eller navigasjonshjelp. Den representerer også nordlig gjestfrihet og vennskap. Det er også en flott inukshuk på toppen av Blackcomb-fjellet i Whistler, med en aldeles fantastisk utsikt. Her ligger den ved English Bay i Vancouver.

Etter noen fine timer drar vi nordvestover mot Whistler. Planen er å sove i Squamish i natt, ca 40 minutter hjemmefra. Squamish er i areal større enn Whistler, og det er hit whistlerittene drar "til Forus" for å handle. Varehus, byggvarehus, elektrokjeder, håndtverker- og bilbutikker ligger her. Ikke i piktureske Whistler må vite. Der er det bare høyprofilerte merkebutikker, restauranter og svindyr kunst... Jammen godt vi har bil!



På videre vei nordover neste dag tar vi turen innom lakseelva og spiser lunch i en restaurant på elvebredden. Her ser vi ikke fisk, men et antall fiskeørner som også er på jakt etter føde. Helt klart en fiskeplass Ian skal teste ut når vi reiser bortover på sommerturen vår.




 Tilbake i Whistler blir det imidlertid bråstopp på all aktivitet. De første par dagene var kneet noe rustent, men da tredjedagen oppstod var det kommet 45 nye puddercm i bakken. DET måtte jo kjøres på, uansett. Og de tre toppturene var rett og slett magiske, men så kom den store nedturen. Uten å dvele for mye, her sitter jeg - 10 dager senere - og har ikke vært på brettet en eneste gang. Jeg har til og med hatt problemer med å gå normalt frem til i forgårs. Time er bestilt hos ortoped for videre henvisning til kunstig kne. Når jeg kommer hjem får jeg se om jeg endrer mening, men det er tvilsomt. Dette gidder jeg nemlig ikke mer!

Så hva vi har gjort de siste 10 dagene? Nytt sola og blå himmel nede i Whistler sentrum, og på terrassen, handlet og ellers lest og strikket for min del. Ian har vært nedgravd i jobb, så vi har ikke akkurat kjedet oss.



Ja, og så har vi jo selvfølgelig juicet oss... HAHA - her er Ian med et ikke altfor fornøyd smil.. glis? ..grin? En uke på detox etter Houston var ikke akkurat dumt. Tilbake til sunnere matvaner ja. Brått og brutalt :-)



Og så har vi vært på kjøreturer. Været har vært som dette hver eneste dag, more or less, og her er vi på tur videre nordover fra Pemberton. Ikke en dal i Canada uten togskinner!



Her har vi kommet til D'Arcy, og det ER akkurat så blått vann og skarpe farger. Skarp var også vinden, og temperaturen. Fytti så kaldt!!! Hadde med sekk med mat og drikke, men vi ble sittende i bilen og spise. Bitende vind fra høyeste fjellet. Her var det langt fra vår selv om det ikke lå snø på bakken her oppe(!) i D'Arcy.



En av dagene tok vi også turen til Function Junction for å handle noe senge- og kjøkkenutstyr. Da sveipet vi innom utøverlandsbyen som ble bygget i forbindelse med OL i 2010. Siden kneet ikke er på styr hadde vi verken langrennski med eller ville ta en trugetur, så vi kjørte bare litt rundt. Det var tydeligvis nødvendig å informere OL-utøverne om at de var i villmarken. Do not feed bears ja. Det er ikke akkurat få av dem her...

Så her sitter vi en søndagskveld og lader opp til neste uke. Vi fikk med oss kino igår, var på Red Sparrow - forøvrig veldig bra! Har også fått sett filmatiseringen av Hvis helvete var av is (The Frozen Dead) på Netflix fra krimthriller-favorittforfatteren min Bernard Minier. Det leses, og neste uke skal jeg ut på brettet igjen. Det er lovet nysnø onsdag, og jeg holder ut. Kneet er mye bedre etter all slappe-av'ingen og yoga-stuntene mine på matta her, så når snøen kommer er jeg klar igjen. Og da BLÅSER JEG I om kneet ryker etterpå. Skal det fikses likevel så kan det godt være helt ødelagt!

.

26. februar 2018

Houston-jobb i Whistler-turen 3/3

Etter 4 netter på Hilton Garden Inn ble det nok. Første gang jeg har opplevd i Houston, men det var altså såpass mye bråk i korridorene på kvelds- og nattestid at det ble vanskelig å sove. Vi fant ut årsaken, nemlig The Mens Club i nabobygget. En av Houston's mest populære strippe-/nattklubber med ytterligere service, for å sei det sånn... Helt greit, men ikke akkurat det vi ønsket. Da vi fant ut at det var ledig 10 netter på Hotel Indigo ble ikke valget vanskelig. En blokk ned fra Galleria shoppingsenter fant vi nemlig dette - kuleste hotellet jeg har ligget på i Houston. Og jeg har besøkt et dusin, minst..



 Litt av en hotellresepsjon



 Utrolig kule rom, med TREGULV! Første gang jeg har vært på hotellrom i Houston uten tepper. Det var en herrrlig opplevelse!




Spreke farger i korridorene også. Et hotell å bli glad i!


Hotellrommet var også mye større enn Hiltons, så jeg fikk svært god plass til yoga-matten min der. Det ble faktisk såpass enkelt å trene, at jeg var på matta hver eneste dag i 10 dager. Kjekt! Og det hjalp utrolig godt på kne! Å bo på hotell er imidlertid ikke så veldig spennende, men kveldene ble desto kjekkere. Vi var ute og spiste flere kvelder med venner og kollegaer av Ian og fikk testet noen nye restauranter. Altfor god mat i Houston, så etterhvert gikk vi over til to måltid til dagen. Sein frokost bestående av i all hovedsak frukt, grønt og yoghurt og flotte kvelder på restaurant. 


  Favoritten er fremdeles Lupe's Tortilla, både den nye og den gamle.
 

Ikke hver dag vi flottet oss da... men nesten ;-)


I helgen dro vi til Natural History Museum og Houstons kjente Butterfly Center. Nå har jeg vært på flere museum, og dette var helt ok. Jeg ble ikke så veldig imponert av utstillingene, men de hadde flere interessante multimedia-presentasjoner i en stilig kinosal som så spennende ut. Der var det imidlertid syyykt lang kø, så det orket vi ikke. Der må vi tilbake en ukedag istedenfor. Sommerfuglsenteret ble imidlertid svært så mye kjekkere enn jeg hadde antatt. Senteret består av en stor glassbygning med tropisk regnskogklima året rundt, og der flakset det en myriade av sommerfugler. Her er noen av dem.











 Det morsomme var, at stod man stille så landet sommerfuglene på oss. Nesten umulig å unngå med mengden som fløy rundt.


Ellers så gikk ettermiddagene med til å oppdatere seg på den teknologiske fronten. Og det kan ta tid, om man kjenner Ian godt. Men når det regner på presten osv... Jeg endte opp med et nytt Sony lommekamera. Samme typen som det jeg har hatt de siste årene, men kjappere og med en linsebeskytter som faktisk fungerer. Modellen er Sony Cybershot RX100V. Så husker jeg det til en annen anledning :-)  Jeg fikk meg også en ny bærbar PC. En søt 13 tommers Dell. Mye enklere å reise med enn det store (men gode) beistet som har fulgt meg de siste fem årene. Nå skal den få stå hjemme på Forsand i fred. Min kjære Vaio skal få tilbringe sine siste dager på hvilehjem istedenfor på reise.


Og så har vi selvfølgelig vært på kino! Nå tilbake på Edwards Theatre. Der så vi Three Billboards Outside Ebbing, Missouri. Denne fikk flere Oscar-nominasjoner, og jeg likte den svært godt! Liker rød-løper-trappene opp til kinosalene på denne kinoen. 22 saler, så det var nok å velge i...

Houston var forsåvidt fin denne gang. Vi hadde alt fra 3 til 27 grader, sprutregn og torden, sol og sommer, dårlig hotell og svært bra hotell. Alltid hyggelig å gå ut og spise med venner. OG, Ian fikk endelig prøvd seg på skytebanen med Abel og hans semi-automatiske våpen. I disse skoleskytingstider var det vel ikke akkurat det jeg fant mest interessant, så jeg tok turen til Galleria. Svært lite shopping av klær denne turen. Jeg rett og slett...gadd ikke :-O ...men det er alltid kos å rusle rundt og se.


Siste dagen i Houston, og jeg nyter sola i 27 skyggefulle grader. Vårbris, ebok og kos i parken. 15etg i bygget tvers over ligger kontorene våre, og Ian er snart ferdig. Nesa kan omsider vende seg nordvestover igjen.



Og trofaste Range Roveren stod der vi hadde parkert den over to uker tidligere, på Vancouver airport. Mer skitten og dekket av snø, men startet som ei kule. Home sweet home next.


.

12. februar 2018

Houston-jobb i Whistler-turen 2/3

Onsdag
Vi landet i Houston i Stavanger-vær! 10 grader og regn. Det var faktisk kaldt, så kaldt som jeg aldri har opplevd Houston tidligere - noensinne. Og jeg har vært her borte årlig i nærmere 18 år... Det er en førstegang for alt, men jeg må jo si det var litt deilig... Houston er altfor ofte altfor kokvarm, altfor fuktig og altfor hektisk. Overalt! Til og med køen til bilutleien var kort, og vi fikk tak i en skikkelig SUV. Jeg liker å sitte høyt når jeg kjører her borte, spesielt når jeg kjører alene. 7-felts veier i hver retning er nokså normalt, så det er greit å ha en (slags) oversikt.


Litt om trafikkuhell i Houston, Texas

Det er mange uhell på veiene her nemlig. Jeg vet ikke hvordan det var i fjor, men i 2016 var det i Houston by alene 713 dødsfall i trafikken og 20.000 seriøst skadede. I staten Texas er statistikken skremmende:
  • 1 person drept hver 2 time 20 min
  • 1 person skadet hver 1 minutt 59 sekund
  • 1 rapportert krasj hvert 57 sekund
  • Totalt 265,076 ble skadet i 2016
Her er det med andre ord best å kjøre panserbil... Vi kom oss 3 minutter ut fra flyplassen før bilen foran oss skiftet fil og var max 5 cm fra å kjøre i en bil i nabofilen. Et halvt minutt senere kjørte en bil tvers over veien foran oss og smadret rett inn i en familiebil med mor, far og flere barn! Alle overlevde så det ut for, men djeeezes!!! Ja, jeg kjører forsiktig.



Hotellet vi havnet på denne gang var Hilton Garden Inn, og her blir vi i over 2 uker. Hotellet ligger perfekt plassert i gåavstand til Galleria Shoppingsenter og omliggende handleområder, med andre ord - midt i smørøyet. Greit for meg som blir alene store deler av dagene. Da slipper jeg ihvertfall å kjøre hit...



Hotellrommet har ikke akkurat noen størrelse å skryte av, men det har to svære senger - en roteseng som blir brukt som TV-sofa og en soveseng. Det er rent, servicen er god, frokosten er upåklagelig og beliggenheten er som sagt perfekt. I tillegg har hotellet et treningsrom med bla. ellipsemaskiner - yayhh - og svømmebasseng. Det er imidlertid utendørs og bikkjekaldt. Ikke sol og bad denne gang nei.



Mat er gøy og en stor del av Houston-opplevelsen. Nå har vi lært og spiser bare ett Texas-måltid hver dag. Resten går i hovedsak i frukt og grønt og masse drikke. På veien fra flyplassen kjørte  vi "tilfeldigvis" forbi The Chocolate Bar, og vi måtte selvfølgelig inn. Ian og hans layered cakes med hot chocolate m/marshmallows. Jeg med tiramisu denne gang. *sukk matlykke*



 Ja - kakene HAR Texas-size om du var i tvil...



Torsdag
Idag starter jobbdagen for Ian 07:15. Viktig møte med Schlumberger sparker igang en vannvittig 11 timers jobbedag. Utpå dagen blir jeg plukket opp og vi spiser lunch før Ian parkerer meg på Barnes & Noble mens han drar på en tre-timers ettermiddag/tidlig kveld seanse. Ikke meg imot!



Barnes & Noble i River Oaks. Syns denne tegningen var litt kul. Bokhandelen går over 2 etasjer og har Starbucks som et kaffehjørne i ene enden av førsteetasjen. Her er det wifi, gode sofaer å sitte i, rad på rad på rad av bøker, et hjørne med gaveartikler - alt bokrelatert, selvfølgelig. B&N føles som mitt eget lille bibliotek. Her sitter folk og leser, de kjøper nødvendigvis ikke noe, og så er det så herlig atmosfære her inne.



Kanskje jeg føler meg litt vel hjemme? ;-)


Fredag og lørdag
Begge dagene jobbes det fra kontoret. Ikke fra kontoret vår på Post Oak, men fra hotellrommet. Lenge leve internettet... Jeg leser og skriver og midt i fredagsøkten blir det en pause for shopping på Galleria. Nye kofferter på planen. Ian trenger en mediumstor (han har kun en gedigen) og jeg vil bytte ut onboard-kofferten min med en bedre løsning. Her er det bare å handle. Utvalget er gedigent(!) Vi triller med oss "hjem" flere Samsonite-varianter. Det er bare å komme tilbake med de vi ikke vil ha!!! Enkelt å shoppe her borte. ALTFOR enkelt, huheiii...



Fredagskvelden tilbringer vi på Lupe's Tortilla. Favoritten over alle favorittrestauranter. Et lite stykke kjøring (30 min fra hotellet) men du verden så verd det. Bestaste tex-mex'en jeg noensinne, noen steder har spist. Og marguaritasene? De kan ikke beskrives. Med bollestørrelse og basert på top shelf tequila ligger Lupe's på top 10 listen over de aller beste i Houston. Oh yes, baby. Over her har vi fått forrett og for-drikke. Du verden så heldig jeg er som har avholdsmann som sjåfør, huheiiii... :-) Lørdagen blir nokså lik fredagen, bortsett fra at Ian går bananas - alene - i PC butikkene her borte. Han skal ha seg ny laptop, og alle som kjenner Ian forstår hvor lang tid det kan ta... Jeg har bøkene, yogamatten og trimrommet. Say no more :-)

Søndag blir en hektisk dag igjen. Vi har avtalt å spise brunch med Albert på Churrascos. Supertrivelig. Vi blir sittende 3 timer og skravle. Kona og ungene har flyttet fra Houston til Bergen av alle ting, så det er mye det lures på. Koselig! Da har vi flere i Bergen å besøke.



Etter brunch halvveis til downtown er det tilbake til Galleria, shoppingsenteret med innendørs skøytehall... Ian har bestemt seg for laptop, så nå blir det alvorlig shopping. Jeg bare siger rundt og ser på folk. Du finner alle slags former, fasonger, farger og uttrykksmåter her i Texas. Og da mener jeg ALLE!



Butikken jeg hater å elske... Jeg har måttet innse, en gang for alle: Jeg får ikke beina ned i et par Loboutin-sko. Ikke for det, Ian griner ikke av den grunn... Men jeg skulle nå få meg et par for noen år siden. Fasongen er bare ikke for meg. INGEN av dem! Jeg har Donald-bein. Loboutin-sko passer til Trude (si det ikke høyt...).



Når det er sagt, så var det morsdag idag. Våknet til hyggelig sms fra unger, og litt utpå dagen fikk jeg Kisses fra Ian. Deluxe utgaven. Kan ikke klage da ;-) Travel uke går mot søndagskveld.


Det er lov å være trøtt nå - hehe


.

8. februar 2018

Houston-jobb i Whistler-turen 1/3

I år har vi klart å rote oss til å ikke booke oss selv inn for hele perioden i Whistler. Vi får leietakere midt i ferien, som betyr - at vi måtte finne på noe å gjøre. Smarte(?) som vi var ble det jobb... på Ian. Turen gikk derfor til Houston, her er det alltid nok å henge fingrene i på avdelingskontoret. Derfor gikk mandag ettermiddag og tirsdag med til pakking og flytting av alle personlige saker og ting inn i boden og avlåste skap. Rundt lunch tirsdag pakket vi bilen og dro til Fairmont hotell på flyplassen i Vancouver. Flyet onsdag morgen gikk nemlig 07:00... Fairmont hotell var imidlertid såpass spesielt at det må få et eget innlegg med bilder. Inngangen er nemlig en rulletappetasje opp fra avgangshallen, og på toppen - der var det som å komme hjem til julebelyst Søregate :-)


Stilig glassbru over avgangshallen og inn til hotellresepsjonen



Temmelig grei størrelse på rommet (selv om det "kun" var to Queen beds)



Det kule var imidlertid at det var et "skyvemarkise" mellom sovedelen og baderommet. Her fra badet og innover i stua



Her fra stua og inn mot badet :-)



 Detaljer fra badet



Mer enn greit kontorområde



Og upåklagelig utsikt. Godt var det imidlertid at isoleringen var god, og flyene stoppet å gå sånn ca 23.00 (eller så sovnet begge to som steiner :-)



Og til slutt, kul korridor, men som minnet meg om The Shining, eller - Ondskapens hotell med Jack Nicholson i hovedrollen. Ingen tvillinger på trehjulsykkel dukket opp, heldigvis :-) Onsdag altfor grytidlig morgen går turen til Houston.


.

5. februar 2018

Whistler - uke 4

REKREASJON!
Nå er kroppen lei, gitt. Lange dager i bakken, og gjennomsnittlig én økt yoga til dagen begynner å ta på motivasjonen. Med ny snø hver eneste dag forrige uke var det nesten deilig å finne ut at det var væromslag i sikte. Mandag og tirsdag ble derfor heller rolige. Med et par veldig korte turer i bakken så vi oss fornøyde.





Det som faller som regn i landsbyen blir snø lenger oppe, så helt borte fra bakkene klarte vi ikke å holde oss. Det finnes ikke dårlig vær osv... Onsdagen ble full jobbdag for Ian med møter fra tidlig morgen. På kvelden tok vi imidlertid "fri" og dro på fabrikkbesøk. Snowboard- og skifabrikken til Prior ligger nemlig like utenfor Whistler sentrum, i Function Junction, og de har omvisning på fabrikken hver onsdag ettermiddag. Jeg har nemlig planer om å finne meg nytt brett etterhvert, men finner ingen i demo-stallen på Blackcomb. Kanskje jeg finner et på Prior?

Prior er ingen stor fabrikk, de har et lite lager av brett, en god del demobrett og -ski, og lager helst på forespørsel. De benytter lokale artister til å designe utseendet på utstyret, og Chris Prior - australiener og bølgesurfer - til å designe det tekniske. De er en stor suksess og har vunnet priser for utstyret sitt.



Her er vi på omvisning, med kjernemateriellet i bakgrunn - basert på Maple eller Aspen trær. Designet selgeren holder opp er årets vinnerdesign på split- og snowboards. Med ugle? Jepp! Definitivt meg, jeg ble bare ikke så veldig glad i reven... En svært spennende gjennomgang av produksjonsprosessen. Vi lærte igrunnen alt fra hvordan plukke rett trekjerne, til forsterkning av base, varmebehandling, hvordan sålen ble lagt på, bøy av fasong til både ski og snowboard osv. Fabrikken var i full sving rundt oss under omvisningen, så vi fikk sett de ansatte i arbeid. Etter omvisningen tok både Ian og jeg med oss hvert vårt demobrett for test dagen etter. Spennende, for det var (igjen) lovet 10cm nysnø over natt.

Ikke akkurat 10cm, viste det seg. Heller nærmere 5, men vi fikk nå testet brettene på 5-6 turer i fjellet. Og resultatet? FANTASTISKE BRETT! Jeg har funnet mitt nye snowboard. Utfordringen var imidlertid, at de ikke hadde min lengde på lager, så jeg måtte bestille et med leveringstid 3-4 uker. Ikke noe problem egentlig. Vi drar til Houston onsdag neste uke, og været frem til da er ikke akkurat strålende, så jeg bestilte. Og fikk velge akkurat den designen jeg ønsket, både oppå og under.


Yayhh. Mitt nye BrandyWine snowboard med foto av trærne i Whistler som toppdesign, og - litt kult - med inngravering av eget navn på brettet, siden leveringstiden ble litt lang. Nå gleder jeg meg som en unge. 3 cm lenger en demobrettet jeg testet, men perfekt lengde til meg. Mer tekniske detaljer her.

Fredag ble det nok en dag i bakken, og vi har passert 42.000 høydemeter med god margin. Som betyr, at vi har runnet ned over 42.000 høydemeter. Hvor langt det er i kilometer og mil vet jeg ikke, men vi nærmer oss mesosfæren, laget over stratosfæren i høyde over jorda, hehe... Mer jordisk så tilsvarer det ca 85 turer fra øverste toppen i Røldal og til bunns,  95 turer fra øverste toppen i Svandalen og til bunns og 130 turer fra øverste toppen på Tjørhomfjellet og til bunns. Jepp - vi har vært litt aktive. App'en EpicMix holder kontrollen på hvor vi er til enhver tid i heissystemet, hvilke heiser vi tar hvor ofte osv. Så langt vet jeg derfor at jeg har tatt 76 turer med stolheis. Og enda er vi bare halvveis i turen vår :-)

Lørdag regner det her nede, og vi har bestemt oss for å ligge på lading. Kanskje en kinotur til kvelds? Eller se videre på sci-fi serien Helix på Nettflix? Jeg må også planlegge litt sightseeing i Houston for de drøye 2 ukene vi skal være der borte, hvem vi skal ut og spise med når vi er der og om vi kanskje drar til Austin en tur? Det skal bli godt med avveksling nå, kjenner jeg. Er ikke SÅ motivert når snøen er myk påskesnø.



Fikk tid til en liten handletur til IGA ikveld. Litt påfyll til kjøleskapet, selv om vi reiser om 3 dager og  må pakke bort alt.. Shuttlebussen er god å ha, og idag gadd vi ikke kjøre selv. Litt styr å finne parkering på ettermiddagstid, og når bussen går hver 12-15 min så er det rimelig enkelt.



Fairmont hotell i bunnen av Wizard-heisen vår er alltid et vakkert skue på kveldstid. Ser man hele hotellet under ett, så ser det ut som et Disney-slott. Upper Village begynner å bli like imponerende som Whistler Village i seg selv.

Søndag fortsetter med mildvær, Ian har mye å gjøre, og jeg pusler rundt på nett. Leser, skriver, strikker og hører lydbok. Og yoga! Begynner å bli avhengig av strekk og bøy av støle muskler. Jammen en herlig kombinasjon sammen med snowboarding! (Og så er yoga inne, når det regner ute, mye mer inspirerende)... Jeg kan tenke meg å se Three billboards outside Ebbing-filmen før vi drar herfra. Får se om det blir ikveld eller imorgen. Kommer Ian i full drift med innspilling av læringsvideoer så blir det foran TV'n med Netflix/HBO ikveld istedenfor. Ikke meg imot.

Snart ny uke, nye muligheter, huset på Tau har hatt visning i helgen med Pål som ryddesjef, og nytt reisemål. Ferie fra ferien. Ikke så verst :-)


.



29. januar 2018

Whistler - Uke 3

Dersom forrige uke avsluttet bra, så ble denne uka enda bedre! For å ta det beste først som sist - det datt rett og slett 197 deilige centimeter med puddersnø i løpet av uka! Og kneet, det holdt alle dagene! Du verden for ei flott og sykt travel uke vi har hatt!



Terrassen ble pakket inn i et fantastisk pudderteppe. Lett lett snø, og det plystret ned. Helst om nettene, som jo er helt perfekt. Dette er en av ettermiddagene, med litt lys og mulighet for å ta bilde.



Vi holdt oss i bakken flere timer om dagen. Det ble temmelig tungt etterhvert, både på bein og rygg. Men jeg ville ikke vært all snøen foruten. Fantastisk deilig lite mennesker i bakkene gjorde at det var lite og ingen kø noe sted. DET er herlig det!



En stk veldig fornøyd og veldig sliten mann. Ian kjøpte seg et nytt snowboard i løpet av uka. Dette begynte å bli temmelig utkjørt. Et trofast brett gjennom 5 sesonger.



Pause! Vi har brukt Glacier lodge som restaurant sålangt i år. Foretrekker å holde oss vest i fjellheimen. Færrest mennesker, og minst vind om det blåser. Godt å strekke beina midt i økten...



Utsikt fra et lite stykke oppi Crystal-heisen. Eventuelle skyer og tåke ligger som regel lenger nede i dalen. Det er fordelen med høye fjell... Vi befinner oss som oftest over skydekket, og har sol i fjellet mens det faktisk kan regne/snø/være tett vær nede i Whistler Village. Deilige heiser!



Ikke så veldig godt bilde, nei. Men måtte bare ta med dette. Det er skigruppa Whistler Kids som er ute renner. Ungene er skikkelig skjønne. Noen av dem med tyllskjørt utenpå buksene. Disse småjentene hadde ballongdag og sang nedover løypene. Det hadde jeg også gjort :-D



Fra ei av favorittløypene i "lavlandet". Lower Gearjammer, og Ian i sitt ess. Nå med nytt snowboard, og - jeg har omsider fått ham til å kjøpe seg ny, knalloransje bukse. Alltid greit å være synlig i bakken og lett å finne mellom trærne :-)



På vei tilbake til huset etter en lang dag i bakken. Ja, jeg er like trøtt som jeg ser ut :-) Derfor er det herlig å slappe av her:



Ser ut som jeg har 50 cm overkropp :-) :-)  På med lua, og etterpå - på med boblene på full fres. Gamle muskler skal få massert seg!



Lørdag dro vi ned til byen. Det er Pride-festival i Whistler, og alltid mye halloi både å se og høre... Som ventet var det proppe fullt på favoritt-utestedet vårt Dubh Linn Gate, irskepub'en med levende musikk og masse god øl og skikkelig Magners cider til Ian.


Vi var heldige, og traff våre venner Lisa og Steve som allerede hadde ordnet seg plass sammen med et annet vennepar. Det ble et par herlige timer med mat og god drikke. Etterpå tok vi turen på kino. Sistefilmen i Maze Runner serien av Dashner (forfatter) var kommet på kino, så den måtte jeg å med meg. Kinoen er fin her. Liten landsby, men med hele 6 saler!



Belyste trær i sentrum igjen. Jeg blir aldri lei av dem. Disse ser nesten kunstige ut, men er jo ikke det...


Og hver kveld vi har vært i byen så kommer vil hjem til denne velkomsten denne uka. Nedsnødd, men likevel brøytet og kostet inngang. Herlig!


Idyllisk, ja det skal være visst. Og nå skal mildværet kommet. Jeg ser nesten fram til ei uke uten så mye ny puddersnø. Vi har planer om å a) rense teppet i 1.etg, eller b) kjøpe og få lagt nytt teppe. Trenger også å sjekke ut tørketrommel og ha et møte med hun som er ansvarlig for utleien her. Det er et skikkelig trykk på utleie nå i år, og vi har fullt belegg and then some for tiden. Kanskje vi må skru opp prisene?

Nok ei fantastisk uke er over, og vi har allerede satt av hele august for sommersykkelferie samt reservert plass for oss selv 3 måneder neste vinter. Med det utleieinnrykket som er her for tiden er det best å være føre var!



Satser på å tilbringe noen timer i kontorkroken min her denne uka. Det er nå meldt mildvær i uoverskuelig framtid, så kanskje jeg får gjort unna litt skrivearbeid?


.