En stk Corvette dekket i snø...
Kanskje ikke det største problemet i utgangspunktet det heller, men da vi sjekket yr.no (!) så fant vi snø og minusgrader langs ruta vi hadde lagt opp både for dagen og neste dag. Med breie sommerdekk på sportsbil...? Ikke et alternativ. Heldigvis så har vi ikke låst oss i noen bestemt retning, så istedenfor å reise nordover satte vi nesa rett vest mot California og kysten. Der har vi i disse dager et vennepar på boksignering i San Francisco. 29 varme plussgrader istedenfor? Jatakk! :-) Så får det heller gå på bekostning av to stater jeg ennå ikke har besøkt her i vest - Idaho og Montana.
Litt morsomt var det å finne dette vårtegnet bare 10 meter fra bilen som var dekket i snø...
Ruten over mot California's varme kyst går også over et fjellområde, men bare ett. Vi satset på at det skulle gå greit.. Starten var det ikke noe å si på. Bare vi kom oss ut av Salt Lake City så var det flate områder så langt man kunne se, og litt til. Salt Lake City har fått navnet sitt av nettopp innsjøen som dekker 4400 kvadratkilometer. Den er veldig grunn, og pga at det er så flatt rundt her så fordamper vannet. Det renner ikke noe sted. Og vannet blir derfor saltere og saltere. Det er herlig å kjøre her. Fartsgrensen ligger mellom 105-130 km/t. Og legger man på litt for kjente...så går det unna i god driv :-) Uhorvelig mange trailere her, men det er minimum 2 felt i hver kjøreretning, så trafikk var ikke noe problem.
Midt på dagen nærmer vi oss Nevada i fin flyt, og innser plutselig at vi får oppleve noe jeg ikke hadde trodd skulle skje. Jeg er kanskje i overkant glad i Top Gear, og har sett utrolig mange kule episoder med trekløveret. Også episoden som går for seg på Bonneville Salt Flats, raskeste racerbanen i hele verden hvor verdensrekorder blir satt. Utrolig kult sted! Vi var her for tidlig på året til å teste egen bil - det er rett og slett for fuktig - men du verden så stilig!
Her står vi i ene enden av området, som dekker 260 kvadratkilometer med saltsletter. Dybden på saltet er blitt målt til 1,8 meter på store deler av området! Bonneville er den største av mange saltsletter som ligger her vest for Great Salt Lake (City).
Ikke rart det går raskt unna idag... Ikke spesielt mange bakker ;-) Nedenfor her har jeg lagt en link til Top Gear når gutta er ute og tester biler på Bonneville. Verd å bruke tiden på!
Like etter Bonneville passerer vi grensen til Nevada. Og selv om vi bytter stat så endrer ikke landskapet seg nevneverdig med det samme. Litt flere "humper" i terrenget, men ellers ser Nevada mye slik ut for noen timer:
Bakover...
Og fremover...
Når vi nærmer oss Reno (Las Vegas nr 2) så innser vi, at dersom vi peiser på så kommer vi oss over Donnerpasset og skiområdet Lake Tahoe i løpet av ettermiddagen. Mye bedre å kjøre på en ettermiddagssoloppvarmet vei enn på minusgrader på formiddagen. Været ser greit ut, ikke så veldig skyet, men man vet jo aldri i høyden. Better safe than sorry. Så istedenfor å bruke tid i et skiområde vi ikke er kjent så kommer vi oss over Donnerpasset på tørre veier. Og får kun knipset litt av området i farta ut bilvinduet. Her er faktisk riktig så pent.
Skianlegg i Tahoe, bilde tatt fra veien
På en dag - og etter over 100 mil - så har vi altså gått fra en bil dekket i snø i Utah, via saltsletter i steikende sol, krysset Nevada, kommet oss over Donnerpasset i 2.151 moh og funnet oss et krypinn i Roseville like utenfor Sacramento. En særdeles lang og innholdsrik dag fra snøvær og rundt 0 grader nede i Salt Lake City til t-skjorte og shortsvær i California. Jepp - her går det unna!
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar